Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Koronapandemiens betydning for arbeidet med ansvarlig næringsliv

Statssekretær Marianne Hagens åpningsinnlegg på OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv sitt webinar.

Sjekkes mot fremføring

God morgen alle sammen, uansett hvor dere er. Om man skal nevne én positiv ting om koronaviruset, måtte det være det krasjkurset vi alle har fått i digitalisering.

Takk for invitasjonen. Det er med glede at jeg lanserer Kontaktpunktets åttende årsrapport. En god rapport som jeg anbefaler alle å lese.

Rapporten viser hvor langt det norske Kontaktpunktet har kommet. Den viser bredden i deres arbeid, og bekrefter en stor kontaktflate mot næringslivet, offentlig sektor, sivilsamfunn, og ikke minst det internasjonale miljøet.

Jeg vil berømme, og takke, for den viktige innsatsen dere gjør både i Norge og internasjonalt med råd, veiledning, kunnskapsspredning, og ikke minst, profesjonell håndtering av klagesaker som kommer inn.

Jeg kan også betro dere at det norske Kontaktpunktet fremheves som selve «gullstandarden» når det gjelder oppfølging av OECDs ministerråds prioriterte oppgaver for Kontaktpunktet.

Dere er en inspirasjon for andre kontaktpunkt, noe blant annet det nordisk-baltiske samarbeidet vitner om. Dere gjør oss stolte!

Samtidig vet vi at kunnskapen fortsatt er lav om aktsomhetsvurderinger, retningslinjene og våre forventninger til ansvarlig næringsliv.

UD er derfor avhengig av at Kontaktpunktet fremmer retningslinjene der dere har anledning, gjennom kurs og informasjon, og i møte med norsk næringsliv, sivilsamfunn, fagforeninger og andre interessenter.

***

Årsrapporten presenteres midt i en omfattende global krise ingen av oss kjenner omfanget eller konsekvensene av. Vi vet imidlertid at de økonomiske og sosioøkonomiske konsekvensene blir enorme. Og som alltid, dette rammer de mest sårbare hardest.

Noen næringsrelaterte eksempler kjenner vi gjennom pressen: Urfolk i Amazonas smittes og fordrives av ulovlige og lovlige virksomheter; eksplosiv smittespredning blant trangbodde fremmedarbeidere i Singapore; og lavtlønnede, rettighetsløse helsearbeidere som sprer smitte – og dermed tar liv –  på amerikanske sykehjem.

Denne krisen har mange faser. I denne handler det om å få kontroll på smitten og å treffe med tiltakspakkene.

OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv har raskt kommet på banen med klare anbefalinger til selskaper og myndigheter om hvordan alle kan integrere hensyn til ansvarlig næringsliv i de utallige tiltakspakkene som nå presenteres for å begrense konsekvensene av covid-19. OECD viser her at de er både relevante og proaktive. Det liker vi!

FNs bærekraftsmål ligger til grunn for utenriks- og utviklingspolitikken. Dette inkluderer selvsagt bærekraftsmål 8, som handler om økonomisk vekst og anstendig arbeid.

Vi vet at velfungerende og ansvarlig næringsliv er avgjørende for å nå bærekraftsmålene, uavhengig av koronapandemien. Derfor er dette arbeidet så viktig for oss!

La meg være krystallklar: Regjeringen forventer at norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv.

Generelt er det vårt inntrykk at norsk næringsliv er opptatt av å sikre arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljø- og helsestandarder i samsvar med internasjonale standarder. Men, som sagt, kunnskap om hva og hvordan er ikke tilstrekkelig utbredt.

Som følge av koronaepidemien må vi ha enda større fokus på ansvarlig næringsliv. Den neste fasen, når samfunnet skal stable seg på beina igjen, blir avgjørende.

Regjeringens krav og forventninger til selskap og bransjer som mottar krisepakker, og til øvrig næringsliv, vil være med på å bestemme hvor lista skal ligge. Hva slags samfunn vi skal gjenreise. I disse tider handler mye om «build back better». Dette gjelder også næringslivet!

***

La meg fortelle litt om utenrikstjenestens oppgaver i disse tider.

Norge er med og tar internasjonalt lederskap i covid-19-responsen. Vi er stor bidragsyter i den humanitære responsen. Vi har tatt initiativ til et flergiverfond i FN for den neste overgangsfasen. Og vi leder forskning på hva som er virksom behandling og vaksineutvikling.

I tillegg utgjør kjernestøtte, regionale midler og tematiske midler til blant andre FN, sivilsamfunn og NGOer en del av helheten av norsk internasjonal respons for å håndtere konsekvensene av covid-19.

Vi er bekymret for menneskerettighetssituasjonen globalt, som var under press alt før krisen. Vi ser at presset øker på alle fronter. Særlig rammer det kvinner, ytringsfrihet og journalistisk frihet. Her må vi være ytterst årvåkne og stille krav.

Utenriksstasjonene våre fortsetter å arbeide for norske interesser, trass noe begrenset bemanning. De har lagt ned en stor innsats for å bistå nordmenn med å komme hjem. Bistand til norske bedrifter i utlandet er også en høy prioritet.

Målet er at bedriftene kan opprettholde virksomheten, men ikke på bekostning av prinsippene for ansvarlig næringsliv.

Vi oppfordrer alt næringsliv ute til å ha tett kontakt med ambassadene og konsulatene våre også i disse vanskelige tidene.

***

Vi vet at selskaper som følger internasjonale OECD-standarder for ansvarlig næringsliv er bedre rustet til å håndtere risiko og til å trappe opp virksomheten når krisen har lagt seg.

Vi vet at ansvarlighet er en forutsetning for høyest mulig avkastning over tid.

Vi vet at ansvarlighet sikrer et godt omdømme og gjøre selskaper mer robuste.

Jeg er enig med Kontaktpunktet i at vi fortsatt har en stor oppgave sammen for å gjøre forventningene bedre kjent og gi bedriftene det konkrete verktøyet de trenger gjennom aktsomhetsveilederen.

Takk for innsatsen, stå på videre, og lykke til med et spennende og høyaktuelt webinar!

Til toppen