Politiets kapasitetsundersøkelse knuser myter om politireformen

- Politiet har de siste fem-seks årene gått gjennom en krevende, men nødvendig reform. Samtidig som årets innbyggerundersøkelse viser en stadig økende tillit til politiet, viser denne kapasitetsundersøkelsen at mye av kritikken mot politireformen rett og slett ikke er riktig, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Kapasitetsundersøkelsen ser på hvilken kapasitet, i form av årsverk, politiet har tilgjengelig innenfor politioperativt område, og hva denne kapasiteten brukes til da dataene ble samlet inn i 2018 og 2019.

- Det er en gjennomgående kritikk mot politireformen om at det blir færre politifolk, ikke minst i distriktene. I tillegg blir det påstått at politiet ikke prioriterer hverdagskriminalitet. Politiets kapasitetsundersøkelse viser at disse påstandene ikke er riktige, sier justisministeren.

- For det første så er det ikke slik at politiet prioriterer byene fremfor bygdene, tvert imot bruker politiet relativt sett like mye tid på oppdrag i de ulike tettstedskategoriene. For det andre så er det ikke slik at politiet nedprioriterer «mindre viktige» hendelser, tvert imot bruker politiet opp mot halvparten av tiden på oppdrag som av politiet er gitt lav prioritet, og for det tredje - så er det ikke slik at antallet patruljeårsverk er redusert. Tvert imot så viser undersøkelsen at det er omtrent like mange patruljeårsverk i 2019 som i 2015, understreker Mæland og fortsetter: - Forskjellen er at i 2015 jobbet disse politifolkene med mange forskjellige saker, i tillegg til det operative arbeidet. Siden den gang har vi sett en økende spesialisering i tråd med politireformens intensjon. Det betyr at operativt mannskap nå jobber mye mer med patrulje og oppdrag, og at andre tjenestefolk gjør de andre oppgavene.

Forbedringspunkter

Undersøkelsen viser at tiden som blir brukt til trening både sentralt og lokalt, utgjør en relativt stor andel av tiden til forberedelse og klargjøring til politioperativ tjeneste. Dette er tid som kunne vært brukt på andre politioppgaver.

- Derfor er både jeg og politiet selv tydelige på at de trenger en helhetlig plan for trening slik at man sikrer både kvalitet og effektiv bruk av tid. Det jobber politiet med. Det arbeidet understøtter politikken i politimeldingen, nemlig at man skal gjennomgå kravene til opplæring og trening for operativt personell, og vurdere om innhold og mengde gir nok effekt, sier justisministeren,

Patruljene bruker mye tid på rapportskriving, og analysen viser at politiarbeid på stedet kun står for 4 % av den totale tidsbruken til patruljene, mens det brukes 11% til rapportskriving på politistasjonen. Dette er tid brukt på å kjøre inn til tjenestestedet eller politistasjonen, transkribere avhør som er tatt opp på lyd, opprette anmeldelser og dokumentere andre etterforskingsskritt. Undersøkelsen anbefaler nye løsninger for å redusere tiden brukt på rapportskriving.

- Dette understreker viktigheten av teknologiske forbedringer som kan gjøres for å effektivisere politipatruljens arbeid. Her har vi styrket politiet. Mye har skjedd med bruk av digitale verktøy. For eksempel kan politiet vise til at det nå er «mer politiarbeid på stedet» som følge av mer nytt utstyr. Det effektiviserer politiet, og det arbeidet skal fortsette, sier Monica Mæland.

- Vi trenger et politi som er tilgjengelig på gata og på data, både i bygd og i by. Denne undersøkelsen viser at politiet bruker like mye tid i bygd og i by, at politiet har kapasitet til også å prioritere mindre akutte hendelser, og ikke minst at vi har klart å få på plass flere spesialister samtidig som antallet operative politifolk er opprettholdt. Politiets utvikling er meget positiv sett i lys av den krevende situasjonen vi står i, avslutter Mæland.

Les om og last ned rapporten her.