Hektisk høst for DG konkurranse

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Kommisjonens generaldirektorat for konkurranse vedtok høsten 2010 å videreførede de midlertidige tiltakene til bank- og finanssektoren ut 2011. Det har vært ett av de sentrale temaene for arbeidet til DG konkurranse siste kvartal i fjor. Les konkurranseråd Geir Bekkevolds kvartalsrapport om temaene konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser.

Etter at den nye Kommisjonen innledet sitt arbeid tidlig i 2010, har den etter en planleggingsfase lagt fram en rekke brede strategiforslag. Rammen for initiativene er Europa 2020-strategien som nå blir nærmere konkretisert. De ulike strategiplanene, inkludert handlingsplan for det indre marked, vil sette rammene for arbeidet på de ulike feltene. I handlingsplanen spesifiseres femti tiltak, hvor en blant annet legger vekt på en oppdatering og forenkling av regelverket for offentlige anskaffelser, innen statsstøtte-spørsmålet om tjenester av allmenn interesse (og konkurranseutsetting), mens for konkurranse vises til forslag om skadeserstatning (gruppesøksmål). Endelig plan ventes vedtatt i mars eller april 2011. 

Videreføring av midlertidige tiltak

  • Et sentralt punkt for arbeidet til Kommisjonens generaldirektorat for konkurranse (DG Konkurranse) høsten 2010 var vedtaket om videreføring av de midlertidige tiltakene for statsstøtte til bank- og finanssektoren ut 2011. Støtten til den finansielle sektoren ble anslått til 4 500 milliarder euro fra oktober 2009 til oktober 2010.  Nærmere 40 prosent av brutto nasjonalprodukt blant EUs medlemsland ble dermed gitt i støtte eller stilt som garantier. Det meste av dette, omtrent tre fjerdedeler, er statlige lån og garantier, rekapitalisering utgjør tolv prosent og overtakelse av forringede verdipapirer ni prosent. Konkurransekommissær Almunia har pekt på at regelverket for statsstøtte ikke var planlagt for en slik situasjon, men at Kommisjonen måtte benytte de instrumentene som var tilgjengelige. Kommisjonen har i løpet av 2010 gjennomført en reform av tilsynsarbeidet for å få en bedre kontroll med finanssektoren. 
  • Kommisjonen vedtok i desember videreføring av de midlertidige tiltakene for statsstøtte som følge av den økonomiske krisen for å sikre tilgang til finansiering ut 2011. Kommisjonen oppfatter dette som første trinn i en utgangsstrategi, og budskapet til bank- og finanssektoren var at en nå må forberede seg til normal markedssituasjon uten statsstøtte.

Andre statsstøttesaker

  • Kommisjonen lanserte 4. oktober en offentlig høring om bruken av EUs statsstøtteregelverk innen skipsbygging.
  • Blant enkeltsakene høsten 2010 kan følgende nevnes: ESA har godkjent den norske tonnasjeskatten (27. oktober); åpnet formell undersøkelse av salg av eiendom av Oppdal kommune (3. november); fastslo at det ikke forelå statsstøtte til Ferjeruter Fjord1 MRF AS i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane (23. november); godkjente fem vindenergiprosjekter (15. desember) og forlenget Energifondet som forvaltes av ENOVA med ett år (15. desember). 

Konkurranse

  • Kommisjonen vedtok i desember reviderte gruppefritak for forsknings- og utviklingsavtaler og spesialiseringsavtaler og nye retningslinjer for horisontale samarbeidsavtaler. Dette kan være samarbeidsavtaler innen forskning og utvikling, produksjon, innkjøp, kommersialisering, standarder og informasjonsutveksling.  Bruk av standarder har en økende betydning for å legge til rette for innovasjon, særlig på IT-sektoren og sto sentralt i revisjonsarbeidet med retningslinjene. 
  • For å styrke informasjonen om samarbeid mellom de europeiske konkurransetilsyn publiserte European Competition Network (ECN) i desember 2010 en spesialutgave om samarbeidet med bidrag fra Konkurransetilsynet og ESA. BusinessEurope publiserte i oktober 2010 et posisjonsdokument ”Fordeler ved å etterleve konkurranseregelverk”.  

Offentlige anskaffelser

  •  Kommisjonen arbeider med å forberede en oppdatering av regelverket for offentlige anskaffelser fra 2004. Noe av bakgrunnen er at mange oppfatter prosedyrene som krevende, og mange saker blir avklart via rettspraksis (EU-domstolen). Det er fortsatt liten konkurranse på tvers av grensene og andelen ligger på et lavt nivå; 1,6 prosent av antall kontrakter, tilsvarende 3,5 prosent av kontraktsverdi, men varierer mellom land. Tas verdien via utenlandske filialer med, er andelene 11 prosent i antall og 13,4 prosent i verdi. 
  •  Både Europaparlamentet og Monti-rapporten har etterlyst fordelene en ønsket å oppnå med det nye regelverket fra 2004. Kommisjonen arbeider ut fra to parallelle prosesser:
  1. Den ene via sju evalueringsrapporter for å få informasjon om erfaringene med dagens regelverk. 
  2. Den andre via en offentlig høring og med publiseringen av en grønnbok (lignende en NoU) om offentlige anskaffelser som ble publisert 27. januar 2011 og med svarfrist 18. april 2011.

Disse prosessene vil bli koblet sammen til sommeren, og siktemålet er at Kommisjonen skal legge fram forslag til nytt regelverk tidlig i 2012.

  • Resultatene fra Kommisjonens høring om e-anskaffelser, basert på en grønnbok av 18. oktober og et høringsmøte 25. november, vil også bli innarbeidet i denne prosessen. Andelen av e-anskaffelser blant EU-landene er på kun fem prosent og et prosjekt som PEPPOL med utvikling av en modell for å koble ulike nasjonale systemer sammen vil være viktig for utviklingen av e-anskaffelser. På høringsmøte var det for øvrig en god markering av norsk innsats på feltet; Kommissær for det indre marked Michel Barnier refererte til Norge i sitt innlegg og Difi og deltok både i panel og med foredrag. Prosessen med oppdatering av 2004-regelverket vil åpne en mulighet til å fremme bruken av e-anskaffelser.
  • Kommisjonen arbeider også med planer om et direktiv om tjenestekonsesjoner og et veiledningsdokument for offentlig/offentlig samarbeid. 

Indre marked og den sosiale dimensjon

  • Det belgiske formannskapet arrangerte ’3rd Forum on SSGI’, 26. -27. oktober 2010 i Brussel med vekt på den legale ramme (herunder anskaffelser og støtte) og et rammeverk for kvalitet i sosiale tjenester. Det ligger imidlertid i anbefalingen fra Forumet en rekke forslag knyttet til forenkling og klargjøring av regelverket både for statsstøtte og anskaffelser – og disse vil nå blant annet bli fulgt opp gjennom en uformell arbeidsgruppe under Rådets struktur hvor Norge vanligvis blir invitert. 
  •  Fra delegasjonens side følger en arbeidet i Europaparlamentets ’Public Service Intergroup’ (PSI) (for SGI-SSGI) og komiteen for sysselsettings (EMPL) arbeid med å forberede en rapport om sosiale tjenester av allmenn interesse (SSGI). Planen er at den skal vedtas i plenum i juni 2011.
  •  Som ledd i statsråd Rigmor Aasruds besøk til Brussel ble det den 8. november arrangert møte med Europaparlamentets rapportør De Rossa. Fra norsk side ble det lagt vekt på å sikre fleksibilitet og handlingsrom på nasjonalt og lokalt nivå og vist til at ikke-kommersielle organisasjoner hadde vært drivkraften til å utvikle nye tjenestetilbud i Norge, og understreket betydningen av å kunne videreføre en slik praksis.
  •  Kommisjonen vil i 2011 legge fram en melding og en rekke tiltak for tjenester av allmenn interesse. Norge har gitt innspill til Kommisjonens høring om erfaringene med dagens regelverk. 
  •  Kommisjonen publiserte 27. januar 2011 en ny guide for å klargjøre spørsmål knyttet til organisering og finansiering av tjenester av allmenn interesse. Hensikten er å hjelpe myndighetene, spesielt på lokalt nivå og å tilby tjenester på et effektivt og høyt nivå i samsvar med EUs regelverk. I pressemeldingen fra Kommisjonen vises det også til publikasjonen: Ny veileder fra EU-kommisjonen om sosiale hensyn ved offentlige anskaffelser, ”Buying social”. Denne guiden ble imidlertid allerede publisert 19. oktober 2010 og informasjon er publisert på FADs hjemmeside.  Det vises for øvrig til egen melding i Nyhetsbrevet.

 

Rapporten kan leses i sin helhet i vedlagte Pdf-dokument.