På tide å redde verdens hav

Selv om flere land tar marin forsøpling på alvor, kommer vi ikke i mål før hele verden endrer kurs.

Utviklingsminister, Nikolai Astrup, her i fiskehavna i Tema utenfor Accra vil at Norge skal lede an i kampen for å redde verdens hav. Foto: Kristin Enstad, UD
Utviklingsminister, Nikolai Astrup, her i fiskehavna i Tema utenfor Accra vil at Norge skal lede an i kampen for å redde verdens hav. Foto: Kristin Enstad, UD

Hvert eneste minutt blir 15 tonn plast dumpet i havet. Det tilsvarer åtte millioner tonn i løpet av ett år. I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havene våre. Nå er det tid for handling, og Norge skal lede an.

Jeg var nylig i Ghana. Der møtte jeg en fisker som fortalte at han får merkbart mindre fisk enn før. For denne fiskeren er ikke det bare en observasjon av tilstanden i havene våre – det er også en direkte trussel mot hans livsgrunnlag og mulighet til å forsørge seg selv og familien.

Vi mennesker har sterke interesser knyttet til havet. I vårt eget land har vi levd med og av havet i generasjoner. Vi forstod tidligere enn de fleste verdien av å forvalte våre ressurser på en bærekraftig måte. Havet har betydd enormt mye for vår tilgang til mat, produksjon av energi, utvinning av mineraler, for transport og bosetting. Og ikke minst for vår kultur og identitet.

Selv om stadig flere land tar marin forsøpling på alvor, vil vi aldri komme i mål før hele verden endrer kurs. Da en død hval ble funnet på Sotra med buken full av plast, kunne vi være ganske sikre på at den plasten ikke bare kom fra Norge. Marin forsøpling er et globalt problem. Og da kreves globale løsninger. Tidligere i år lanserte regjeringen derfor et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Panelet skal ledes av statsministeren og bestå av en rekke statsledere fra hele verden. Sammen skal de skape økt internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet gir bedre miljø, men også høyere verdiskaping.

Norge er en havnasjon, og derfor har vi spesielt gode forutsetninger for å bringe kompetanse og ekspertise inn i det internasjonale arbeidet med bærekraftig havforvaltning. For at norsk erfaring og kunnskap skal komme utviklingsland til gode, etablerte vi i 2016 utviklingsprogrammet Fisk for utvikling. Gjennom kunnskapsoverføring støtter vi Ghana og andre land i arbeidet med å finne hvilke mangler fiskeriforvaltningen har, kartlegge hva slags marine ressurser som finnes, iverksette tiltak mot ulovlig fiske og etablere lover og regler for bærekraftig forvaltning av ressursene. Målet er at fiskeren jeg møtte i Ghana, og mennesker i resten av verden, skal få glede av havets ressurser også i fremtiden.

Plast brytes ned svært langsomt. Det kan ta flere hundre år før plasten blir brutt helt ned, og på denne tiden blir plasten mer og mer fragmentert. Mikroplasten er vanskeligere å fjerne fra havene og har stor innvirkning på fugler, fisk og andre dyr som lever i og ved havet. Det haster å rydde verdens hav for plast. Samtidig kommer mer enn 80 prosent av det marine søppelet fra land. Avfallet skyldes blant annet at milliarder av mennesker mangler ordentlige avfallssystemer slik at søppelet verken blir samlet, sortert eller behandlet på en tilfredsstillende måte.

Regjeringen er i ferd med å etablere et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling. Målet er å bidra til både opprydding, effektiv avfallshåndtering, forebygging og bevisstgjøring rundt marin forsøpling. Programmet vil ikke bare ta for seg det som skjer i havet. Like viktig er det som skjer – eller ikke skjer – på land. For å redusere den marine forsøplingen i fremtiden, er det helt avgjørende å sikre at avfallet ikke kommer på avveie. Vi må stimulere til utvikling i våre partnerland som ligner den vi har hatt i Norge, der avfall er en ressurs i et sirkulært kretsløp og i økende grad en internasjonal handelsvare.

Rike hav forutsetter rene og sunne hav. Norge tar en global lederrolle i havsatsingen og vil bruke norske erfaringer og kompetanse til å fremme bærekraftig bruk av verdens hav som ivaretar havets økosystemer og bidrar til matsikkerhet, sysselsetting, eksportinntekter og skatteinntekter.

Til toppen