Regjeringen forlenger stipendordningen for ukrainske studenter i Norge

Ukrainske studenter som befant seg i Norge før krigen kan få stipend til livsopphold også neste studieår. Ordningen for russiske og belarussiske studenter blir ikke videreført.

Da det brøt ut krig i Ukraina 24. februar i år, mistet flere ukrainske, russiske og belarussiske studenter i Norge tilgangen til midler til livsopphold nærmest over natten. Derfor opprettet regjeringen i mars en stipendordning for studenter fra disse landene for vårsemesteret 2022. Studenter som kvalifiserte til stipendet, har fått utbetalt opptil 11 500 kr per måned fra mars til august. Ph.d.-studenter har fått opptil 21 000 kr i måneden.

– Det er fortsatt krig i Ukraina og ukrainske studenter kan ikke reise hjem. Derfor forlenger vi stipendordningen for de ukrainske studentene som var i Norge før 24. februar. Det betyr at de også kan få stipend for neste studieår, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

I vår var det om lag 50 ukrainske, rundt 70 russiske og én belarussisk student som søkte om stipendet. For høstsemesteret er anslaget for ukrainske studenter omtrent like mange, men dette er fortsatt usikkert.

Slik blir stipendordningen fra høstsemesteret

  • For studieåret 2022/2023 videreføres stipendordningen for ukrainske studenter som var i Norge før krigens utbrudd, hvis de ikke kan finansiere livsoppholdet sitt på andre måter.
  • Ordningen vil også gjelde for utvekslingsstudenter som har fått innpass på hel grad.
  • Ordningen blir ikke videreført for russiske og belarussiske studenter. Det er ikke gjort unntak for krav om livsopphold ved fornying av studentvisum for denne gruppen. Livsopphold må dermed dokumenteres ved søknad om fornyelse. Dette er de samme reglene som gjelder for studenter fra andre land.

– For de fleste russiske og belarussiske studenter er det mulig å reise tilbake til hjemlandet. I vår var situasjonen deres akutt, og derfor fikk de tilbud om økonomisk hjelp frem til sommeren. Det har forhåpentligvis gitt forutsigbarhet og tid til å finne løsninger for videre studier. Fra høsten av er det ikke grunnlag for å behandle disse studentene annerledes enn andre utenlandske studenter, sier Hoel.

Dersom det er russiske eller belarussiske studenter som mener de har et reelt behov for beskyttelse, kan de søke asyl på individuelt grunnlag. Hvis de får innvilget dette, får de rett til støtte gjennom Lånekassen.

Ukrainske studenter som har kommet til Norge etter krigens start må søke om midlertidig kollektiv beskyttelse. De blir dermed del av introduksjonsprogrammet og kan få støtte gjennom Lånekassens ordninger.

Krav til livsopphold

I henhold til UDIs krav til oppholdstillatelse, skal studenter ha overført penger til norsk konto tilsvarende 128 887 kr for studieåret 2022/2023 eller ha tilsvarende økonomisk garanti (evt. lavere sum for kun ett semester). Det er derfor sannsynlig at en god del studenter har midler i Norge fram til juni. Det kan likevel være en del tilfeller der studenter av ulike grunner har midler på konto i hjemlandet som nå ikke er tilgjengelig.

Hvordan ordningen fungerer:

Universitetene, høyskolene og fagskolene må sørge for å informere alle studenter som kan være aktuelle for denne ordningen. Deretter må studentene selv søke om midler fra sin institusjon. Institusjonene søker deretter om refusjon fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).