Regjeringens maritime strategi – veier ut av krisen

Haugesundkonferansen

Kjære alle sammen,

Da jeg talte på fjorårets Haugesundkonferanse, hadde fallet i oljeprisen begynt å prege bransjen. Dette har forverret seg gjennom året. Nå, ett år senere, er temaet hvordan vi skal finne veien ut av en svært krevende situasjon.

Mange skip er lagt i opplag. Flere tusen har mistet jobbene sine. Vi ser at arbeidsledigheten fortsetter å øke, særlig her på Vestlandet og på Sørlandet. Å miste jobben sin er dramatisk. Du er vant til å være etterspurt, du har som regel økonomiske forpliktelser og plutselig stopper det opp. 

Det rammer bedrifter, det rammer enkeltpersoner – og det rammer familier.

***

[Regjeringens politikk]

Jeg har hatt møter med mange av de som er berørt, over hele landet, senest i Kristiansand i forrige uke. De har understreket både behovet for stimulans til aktiviteten på kort sikt og behovet for å skape nye jobber på lengre sikt.

Vi har hatt og har en offensiv tilnærming til situasjonen: 

  • I mai i fjor la vi frem en offensiv maritim strategi med 69 tiltak for å sikre en fortsatt konkurransedyktig maritim næring og norske sjøfolk i årene som kommer.

 

  • I juni endret vi permitteringsreglene

 

  • Vi la frem en tiltakspakke på 4 milliarder for økt sysselsetting sammen med statsbudsjettet. Den bidrar til å møte utfordringene lav oljepris skaper. Tiltakene er særlig rettet mot områder som har oppgang i ledigheten. Her gjør vi et mulig løft for verftene og utstyrsleverandørene ved å gi flere midler til vedlikehold, oppgradering og nybygg av fartøy, og vi etablerer en ny tilskuddsordning for kondemnering av gamle skip. 

 

  • Som et bidrag til offshorerederier med skip i opplag har vi nylig besluttet at Sjøfartsdirektoratet etter søknad kan gi fritak fra årsgebyr for 2016. Rundskrivet vil bli sendt rederiene i løpet av de neste dagene – og er «rett rundt hjørnet».

***

La meg bare slå fast: Olje og gass vil fortsatt være en viktig næring for Norge i mange år. Petroleumsnæringen utgjør én femtedel av den samlede verdiskapingen i Norge, og vi har en verdensledende teknologi fra nettopp denne sektoren.

Men vi skal gjennom en omstilling, og ingen omstilling er enkel.

Statsbudsjettet for året vi er i gang med, er et statsbudsjett for arbeid, aktivitet og omstilling, og det bygger opp under de hovedlinjene vi la for næringslivet da vi gikk inn i regjering for to år siden. 

Det løfter aktiviteten i dag, men har et hovedfokus på fremtidens jobber:

 

  • Det inneholder nye lettelser i skatter og avgifter 
  • Vi bevilger rekordsummer til samferdsel  
  • Og vi satser stort på kunnskap, forskning og næringsrettet innovasjon. Én prosent av BNP går til forskning over offentlige budsjetter, noe som er det høyeste tallet noen gang.

***

[Forskning og innovasjon – med fokus på samhandling]

 

Norge har mer enn seks ganger så stort havareal som landareal. Vi er med andre ord en stor havnasjon.

I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er havet en av seks langsiktige prioriteringer.

Havet kan gi oss viktige svar på hvordan vi kan løse verdens utfordringer knyttet til mat, energi og miljø. Mye er uutforsket, og jeg tror at mye fremover kommer til å skje i grenseflatene mellom de havbaserte næringene.

Teknologien fra olje og gass, marin og maritim sektor gir oss en unik mulighet til å skape nye næringer og utvikling i andre sektorer.

Et godt eksempel er SalMars prosjekterte havmerd, der selskapet har samarbeidet leverandører som Global Maritime AS og Kongsberg Maritime, om å utvikle et offshore-anlegg for havbruksnæringen. Nordlaks` «Havfarm» er et annet, som er tegnet av Harstad-firmaet NSK Skip Design AS.

 

Regjeringen vil bidra til å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene.

Vi vil gjennomføre flere felles utlysninger mellom forskningsprogrammene for sjømat, maritim og olje og gass i Forskningsrådet.

Vi også satt i gang arbeidet med en ny helhetlig forsknings- og innovasjonsstrategi for den maritime næringen, Maritim21. Dette er en oppfølging av tiltak i maritim strategi, og både næringen og forskningsmiljøene bidrar inn i dette arbeidet.

Strategien skal blant annet klargjøre hvordan vi kan innrette forsknings- og innovasjonspolitikken for å realisere synergieffektene i de havbaserte næringene.

Den 30. mai inviterer jeg, sammen med fiskeriministeren og olje- og energiministeren, til en konferanse om den norske havklyngen. Vi samarbeider tett med de blå klyngene i forberedelsene til konferansen. Jeg håper at vi her får gode diskusjoner om hvordan Norge kan bli en enda sterkere havnasjon.

***

[Nærmere om oppfølgingen av maritim strategi]

1)   Endringer i fartsområde og tilskuddsordningen

Regjeringen vil legge til rette for at vi også i fremtiden skal være en stor sjøfartsnasjon, med en stor norsk flåte. Dette er avgjørende for å sikre norske arbeidsplasser og vår maritime kompetanse.

Som en oppfølging av fartsområdeutvalgets anbefalinger åpnet vi fra 1. januar  for at NIS-skip kan seile mellom norske havner som en del av en europeisk rute.

Hittil er 3 skip flagget inn, mens mer enn 20 har begynt prosessen som følge av endringen. Dette er gledelig.

Vi forventer ytterligere innflagging når endringene i fartsområde for konstruksjonsskip og tilskuddsordningen trer i kraft. Dette skjer trolig 1. mars. 

 ***

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er det viktigste virkemiddelet for å beholde maritim kompetanse i Norge og for å sikre at norske sjøfolk og skipsfartsnæringen har rammevilkår på nivå med EU. Nå er vi i gang med å lovfeste ordningen.

 

I 2016 styrker vi ordningen med over 100 millioner kroner. Dette bedrer konkurranseevnen til norske sjøfolk i NOR og øker sysselsettingsmulighetene for norske sjøfolk også på skip i NIS.

Samlet anslår vi å bruke om lag 1,9 milliarder kroner.

Tilskuddsordningen styrkes også for skip i petroleumsvirksomhet i NOR, ved at makstaket heves i tråd med forventet prisstigning også i 2016. Jeg vil minne om at hevingen av makstaket i 2015 var første justering siden innføringen i 2008.

***

2)   Grønn skipsfart

Hvis vi skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, som målet vårt er, må utviklingen fremover være grønn. Grønn skipsfart er et av satsingsområdene i den maritime strategien.

Regjeringen vil stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring, med økt bruk av miljøteknologiske løsninger og mer miljøvennlig drivstoff for skip.

Vi har verdensledende kompetanse og teknologi for miljøvennlige løsninger innenfor shipping. Dette vil være et konkurranse-fortrinn i lys av regelverksutviklingen i IMO samtidig som vi ser at EU og andre store økonomier tar grep for å redusere utslipp.

Miljøvennlige skip og produksjon vil med andre ord bli god butikk!

Vi legger til rette for mer miljøvennlig verdiskaping gjennom ordninger som Forskningsrådets MAROFF-program, miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge, Enova og Nox-fondet.

For eksempel er Nor-Lines` Kvitnos og Kvitbjørn-skip, prosjekter som har blitt realisert ved hjelp av disse ordningene.

Den norske nærskipsfartsflåten er svært gammel. 52 av totalt 80 norske skip er mer enn 30 år gamle, og det er et sterkt ønske, ikke minst fra næringen selv, om å fornye flåten.

På årets budsjett har vi derfor styrket innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge. En økning i tapsavsetningen på 28 mill. kroner skal gå til nybygg av miljøvennlige skip i nærskipsfart. Totalt gir dette en låneramme på 100 mill. kroner.

Videre har vi satt av 12 mill. kroner som skal gis som tilskudd til en ny ordning for kondemnering av skip forutsatt at det bygges et nytt.

Både innovasjonslåneordningen og kondemneringstilskuddet vil iverksettes i løpet av kort tid. Dette vil kunne bidra til å gjøre energi- og miljøvennlige fartøy mer tilgjengelig i markedet, og  gjøre næringen mer bærekraftig og mer lønnsom.

***

3)   Maritim utdanning og kompetanse

Norge er et høykostland. Stadig tilførsel av ny og relevant kompetanse vil bli avgjørende fremover for å opprettholde vår konkurransedyktighet.

Derfor er det viktig at myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjonene samarbeider for å få fram den kompetansen vi trenger.

For å bidra til dette styrker vi samarbeidsprosjektet MARKOM2020 med 20 mill. kroner i årets budsjett, altså en årlig bevilgning på totalt 38,5 mill. kroner. Vi gir også 15 mill. kroner til å modernisere utstyr og læremidler, og vi har tildelt 12 nye rekrutteringsstillinger til maritim utdanning.

 

***

Før jeg avslutter, vil jeg minne om at det også er lyspunkter i norsk økonomi

  • Lav kronekurs sørger for bedre konkurranseevne for norsk eksportindustri. Vi ser for eksempel at den lave kronekursen har vært en «støtfanger» for prosessindustrien.

 

  • Mange av de som nå har mistet jobbene sine har en   kompetanse som Norge har behov for i andre næringer. Dette gjelder for eksempel  havbruksnæringen (oppdrett) og IKT-næringen. Ifølge IKT-Norge er det behov for 6000 nye ingeniører der.

 

  • De nye teknologitrendene som vi ser utvikler seg, er  interessante. Økt robotisering og automatisering, kan bidra  til at vi kan hente hjem igjen visse typer industriproduksjon som tidligere er satt ut. Som når Kleven Verft flytter skrogproduksjonen tilbake til Norge etter å ha investert i nye roboter.

 

  • Og, som jeg har vært inne på før – her i Norge, og ikke minst her i Rogaland, har vi sterke kompetansemiljø som leverer bærekraftige løsninger. Og vi har en kultur for innovasjon og omstilling.

  ***

Regjeringen skal være en aktiv støttespiller og legge til rette for den omstillingen vi er i og sikre næringslivets konkurransekraft. Det gjør vi først og fremst gjennom forutsigbarhet, like konkurransevilkår og gode virkemidler.

Vi har verdensledende kompetanse og teknologi i maritim sektor. Denne må vi utvikle videre og det blir viktigere å samarbeide med de andre havnæringene. Utgangspunktet vårt må være at alle som opererer i, på og under havoverflaten kan ha noe å lære av hverandre.

Mulighetene ligger der, mye er uutforsket og Norge skal være med og stake ut kursen videre!

Takk for oppmerksomheten.

 

***