Rettssikkerheten står i sentrum!

Å ivareta rettssikkerheten til folk flest er en av de viktigste oppgavene justisministeren til enhver tid har. Denne oppgaven tar jeg svært alvorlig.

Harald Stanghelles kommentar i Aftenposten 8. november fortjener et svar. Jeg er nemlig usikker på om Stanghelle makter å se helheten i det rettssikkerhetsarbeidet Regjeringen utfører hver dag.

De 15 millionene som ble kuttet fra de særskilte rettshjelpstiltakene, kaller Stanghelle «ubegripelig smålig» og sluker dermed rått argumentasjonen fra disse organisasjonene om at det blir dårligere rettssikkerhet. Bevilgningene organisasjonene mottar, er på linje med hva de fikk i 2015 - et år som ikke peker seg ut som spesielt dårlig hva gjelder rettssikkerhet i Norge.

723 millioner til fri rettshjelp

Stanghelle nevner ikke med ett ord at staten bruker 723 millioner på fri rettshjelp til dem som ikke kan betale selv. Med bevilgninger i denne størrelsesorden er det merkelig å legge så stor vekt på et kutt Stanghelle selv omtaler som «ikke mange pengene».

Med et strammere budsjett enn vi er vant til, er vi nødt til å prioritere. Jeg valgte å prioritere de som virkelig trenger hjelp - de vergetrengende. Dette er personer som trenger hjelp til å ivareta sine interesser og slik sett en gruppe med stort behov for det offentliges håndsrekning. Etter de bekymringsmeldingene jeg mottok, er jeg glad for at vi fikk styrket vergemålsordningen med 43 millioner kroner.

Så tar Stanghelle for seg domstolene som «sultefores». En av satsingene i 2018-budsjettet var 37 millioner til investeringer i digitale verktøy for domstolen. Tilsammen har denne regjeringen investert 235 millioner til digitale løsninger innen domstolen, fordi også denne sektoren må løse oppgavene sine mer effektivt i fremtiden. Domstoladministrasjonen har tatt et forbilledlig initiativ til mer teknologi, som Regjeringen har svart på ved å bidra med investeringer. Effektene av disse investeringene vil vi begynne å se i 2018. I tillegg vil det med forslag til budsjett for 2018 være bevilget over 60 millioner kroner til økt kapasitet i domstolene siden 2014.

Digitalisering er bare ett av flere utviklingsprosjekter denne regjeringen har satt i gang for å sette domstolene i bedre i stand til løse sine oppgaver og bedre rettssikkerheten; det arbeides med en helt ny og moderne straffeprosesslov, Særdomstolsutvalget har avgitt sin utredning som nå er på høring, og i august ble det nedsatt et bredt sammensatt utvalg - en ny domstolskommisjon. Jeg nevner også at juryordningen nettopp er besluttet avviklet, og at innsparingene dette innebærer forblir i domstolene.

Tilpasning til fremtiden

Dette er ikke sulteforing, men en tilpasning til fremtiden basert blant annet på konklusjonene i Perspektivmeldingen.

Når det gjelder avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, har domstolene, i likhet med øvrige virksomheter i offentlig sektor, potensial for å bli mer effektive, noe det også jobbes godt med.

Jeg diskuterer gjerne rettssikkerhet med Harald Stanghelle. Men jeg forventer at en kommentator i et av de store mediehusene evner å se helheten og ikke bare de ensidige oppslagene fra den senere tid som basis for den virkelighet han tegner.