Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ja takk til europeisk samarbeid - også i krisetider

Det er en illusjon å tro at Norge i en global pandemisk krise ville være bedre tjent med å håndtere krisen alene. Kampen mot viruset krever internasjonal dugnadsånd og felles kjøreregler. For Norges del begynner dugnaden i Europa.

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, skriver i Nationens nettutgave 29. mars at «EU og EØS har gjennom 25 år svekket det nasjonale immunforsvaret vårt». Reidun Berntsen Heggen, leder i Ungdom mot EU, hevder i Nationen 26. mars at «EU er krise i krisetider». Dette kan ikke få stå uimotsagt. En «alle-mot-alle»-virkelighet er ingen tjent med. Tvert imot. Uten tett samarbeid med våre nærmeste naboer vil vi verken lykkes med å holde smittetallene nede eller få økonomien i gang igjen.

Viktige lærdommer

Vi står midt i en krise som hver dag krever nye liv. Tiltakene for å hindre smitte rammer økonomien hardt. Solidaritet mellom mennesker og mellom land settes på prøve – også her i Europa.

Det er for tidlig å spå hvilke langsiktige konsekvenser krisen vil få for internasjonal økonomi og politikk. Men allerede nå kan vi trekke to grunnleggende konklusjoner. For det første: Samarbeidet i Norden og EU er avgjørende for å håndtere utfordringene vi står ovenfor. For det andre: Krisen tydeliggjør hvor viktig det er for Norge at vi har en tett tilknytning til EU-samarbeidet.

Prekære utfordringer – medisinsk utstyr

Mange land i verden konkurrerer nå om å få tilgang til medisiner og medisinsk utstyr. For å hindre at det europeiske markedet skulle bli tømt for personlig smittevernutstyr har EU innført midlertidige eksportrestriksjoner for denne typer varer. Gitt Norges tette tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen har vi fått unntak fra restriksjonene. I praksis betyr det at lastebiler med munnbind, masker og engangshansker fremdeles får gå uhindret mellom EU-landet Sverige og Norge. Det er livsviktig.

Skal vi være best mulig rustet til å møte smittetoppen, står vi langt sterkere som del av en felleseuropeisk innkjøpsordning enn vi ville gjort alene i en verden der konkurransen er svært hard. Derfor har vi sluttet oss til EUs initiativ for felles anskaffelse av legemidler, medisinsk utstyr og verneutstyr. Dette gir oss større muskler når vi skal forhandle på det internasjonale markedet og kjøpe utstyr fra Kina og medisiner fra India.

De siste ukene har vi også jobbet intenst med å bistå norske borgere som ønsker å komme hjem fra reise i utlandet. Arbeidet med å hente hjem våre egne borgere blir stadig mer krevende ettersom land etter land stenger grensene, store transittflyplasser begrenser aktiviteten og flyvninger kanselleres. Det konsulære samarbeidet med EU har gjort det betydelig lettere for oss å hjelpe. Norske borgere har for eksempel fått bli med tyske fly hjem fra Gambia og Peru, og svenske borgere med norske fly fra Tyrkia.

Dialog og informasjonsdeling

Det er ikke til å legge skjul på at Norge må jobbe ekstra hardt for å ta del i sentrale krisetiltak i Europa. Ettersom vi ikke er medlem av EU, har vi ikke automatisk tilgang til den kontinuerlige dialogen og informasjonsdelingen andre europeiske land er en del av. Gjennom aktiv innsats og på grunnlag av vår tette tilknytning til EU gjennom EØS og Schengen har vi lykkes å få til gode ordninger. Vi er invitert og deltar på hyppige og regelmessige videomøter med EUs helseministre og EUs innenriksministre for å samordne krisehåndteringen. I tillegg deltar vi nå for første gang i EU-landenes politiske krisehåndteringsmekanisme. Her får vi tatt opp saker som er spesielt viktige for Norge og hvor vi trenger EUs hjelp, men også hvor vi kan bistå andre land.

Solidaritet

Det kan være krevende å vise solidaritet med andre land når alle rammes samtidig. Likevel ser vi at EUs institusjoner og medlemsland i betydelig grad har møtt krisen med koordinert respons, både gjennom regelverk og andre tiltak. Flere europeiske land sender smittevernutstyr til Italia. Tilsvarende ser vi for eksempel at Tyskland og Luxemburg åpner opp sine sykehus og behandler alvorlig syke pasienter fra andre land hvor kapasiteten er sprengt.

Men solidaritet handler ikke bare om umiddelbar og håndfast hjelp. Det handler også om å stå sammen for å unngå at tilliten til europeiske samarbeidsinstitusjoner blir svekket. Nå gjelder det å ha et kritisk blikk på informasjonsstrømmen og være særlig oppmerksom på forsøk på å nøre opp under mistro mellom landene. Desinformasjon og falske nyheter knyttet til pandemien og europeiske lands håndtering av denne florerer på nettet. Noe blir dessverre også gjengitt i etablerte medier, inkludert i Norge.

Veien ut av krisen

Regelverket for EUs indre marked og EØS har unntaksmuligheter og ekstra fleksibilitet i krisetider, og det har gitt en felles ramme for å gjennomføre viktige tiltak de siste ukene. EØS-komiteen og Eftas overvåkingsorgan Esa har respondert raskt på den ekstraordinære situasjonen for å sikre forsyninger, verne om liv og helse og klarere ut ekstra statsstøtte og tiltakspakker av stor betydning for norsk næringsliv og arbeidstakere.  

Samtidig som vi håndterer den akutte krisen må vi også planlegge for hvordan vi skal gjenreise økonomien når smitteverntiltakene etter hvert heves. Også her vil vårt samarbeid med EU stå sentralt, både for å koordinere opphevingen av reiserestriksjoner og ekstraordinære økonomiske tiltak, og for å fremme bærekraftig økonomisk aktivitet og vekst i årene som kommer.

Vi skal hegne om det europeiske samarbeidet vi er en del av. Og stå sammen mot krefter som vil svekke det. Hver av oss europeiske nasjoner er for små til å alene håndtere situasjonen vi nå står i. Men sammen er vi en formidabel kraft av innovasjon, kunnskap og ressurser – både menneskelige og økonomiske. La oss bruke disse til felles beste. Sammen, ikke hver for oss.