Satser på konkurransedyktig romfart

Europakommisjonens har lagt fram en handlingsplan for å gjøre europeisk romfartsindustri mer konkurransedyktig og et forslag til overvåkningssystem for å beskytte satellitter mot kollisjoner. Forslagene er av stor interesse for Norge gjennom vår deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Europakommisjonen presenterte 28. februar en handlingsplan for å gjøre europeisk romfartsindustri mer konkurransedyktig og et eget romfartsovervåkningssystem for å beskytte satellitter mot kollisjoner.

Selv om EU begynner å bli en tung aktør i romfartsindustrien, er det en stadig økende konkurranse fra blant annet India og Kina som medfører utfordringer for utviklingen av EUs romfartsindustri.

– For å takle disse utfordringene har Europakommisjonen lagt fram en egen industripolitikk for denne sektoren.  Det tas sikte på å øke kompetansenivået i industrien, tilrettelegge for finansiering og økte investeringer, sikre EUs uavhengighet i rommet, samt å omforme deler av EUs lovgivning slik at den blir tilpasset romfartsindustriens behov, sier næringsråd Lars Erik Nordgaard ved EU-delegasjonen.  

Overvåker søppel i rommet
Avfall i rommet medfører en risiko for eksisterende infrastruktur og romtjenester vi belager oss på i det daglige liv, samt for sikkerheten på jorden. Det er anslått at økonomiske tap på grunn av søppel i rommet tilsvarer om lag 140 millioner euro i året, noe som vil øke til 210 millioner euro i året innen 2020, ifølge en pressemelding fra Europakommisjonen.

Det er estimert at opp til 600 000 gjenstander på en cm størrelse og 16 000 gjenstander større enn ti cm sirkulerer jorden. Disse kan ødelegge satellitter og annen infrastruktur i rommet og er et økende problem.

For å gjøre noe med dette, har Europakommisjonen lagt fram et forslag til program for å styrke overvåking av rommet ved at EU-medlemslandene kan slå sine overvåkningskapasiteter sammen. Dette er for å overvåke farlig avfall i rommet, samt varsling ved kollisjoner.

Viktig for Norge
Forslagene fra Europakommisjonen berører også Norge da vi er med i EUs satellittnavigasjonsprogram Galileo, som vi deltar i gjennom EØS-avtalen. Et velfungerende navigasjonssystem har stor betydning for blant annet sikkerheten til sjøs og transportsektoren. Den norske andelen for samlet utbyggingskostnad er beregnet til 74 millioner euro.

Galileo er utviklet av det europeiske romorganisasjonen (ESA), hvor Norge har vært med siden 1994. Ved fullførelse av programmet i 2018 vil Galileo bestå av totalt 32 satellitter som til enhver tid dekker hele jordflaten. Per i dag er fire satellitter i bane, og målet er å ha 18 satellitter i verdensrommet innen utgangen av 2014.

– Aktiv deltakelse i Galileo gir Norge mulighet for innflytelse og innsikt i infrastruktur som har stor samfunnsmessig betydning. Systemet kan styrke effektiv suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, sier Nordgaard.

Galileo er et av EUs største industriprosjekt og det er et betydelig fremtidig marked for relaterte tjenester og applikasjoner, noe som også er av interesse for Norge, legger han til.