Historisk arkiv

Innlegg i Stortingets europautvalg 26. oktober

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspakers innlegg på møtet i Stortingets europautvalg 26. oktober 2016.

La meg starte med noen ord om brexit. Jeg var i London i går, og møtte sentrale aktører på britisk side, både i og utenfor regjeringsapparatet. Forberedelsene for de kommende forhandlingene er i full gang, men foreløpig gis det få indikasjoner på hvilken retning man ønsker å gå. Noe synes likevel å avtegne seg. Britene ønsker en god markedsadgang til det europeiske markedet, samtidig som de vil ha full kontroll på migrasjonen inn til Storbritannia.

Statsminister Theresa May annonserte nylig at hun i neste trontale til parlamentet i april-mai 2017 vil legge frem et lovforslag som vil omgjøre inntil da gjeldende EU-lovgiving til britisk lovgivning den dagen Storbritannia forlater EU.

Samtidig vil lovforslaget gjøre det klart at EU-retten ikke lenger vil ha forrang over britisk rett.

Diskusjonen i Storbritannia om i hvilken grad regjeringen må forankre brexit-prosessen i parlamentet har økt i det siste. Både Labour og deler av det konservative partiet har krevd at Theresa May klargjør sitt mål for Artikkel 50-forhandlingene for parlamentet før hun utløser skilsmisse-prosessen.

De aksepterer at folket har bestemt at Storbritannia skal ut av EU, men krever parlamentarisk prosess og involvering da ingen har spurt folket om hvordan den fremtidige tilknytningsavtalen skal se ut. Statsminister Theresa May har nå åpnet for å involvere parlamentet i større grad enn tidligere annonsert.

Når det gjelder konsekvensene for Norge, vil jeg gjenta mitt budskap fra forrige møte i dette utvalget: For regjeringen er det viktig å sikre et velfungerende EØS-samarbeid etter brexit, samtidig som vi har ambisjonen om et minst like godt og bredt forhold til, og samarbeid med, Storbritannia som vi har i dag.

Norge er ikke part i de kommende utmeldingsforhandlingene mellom EU og Storbritannia. Lisboatraktatens artikkel 50 slår fast at det skal forhandles mellom landet som vil melde seg ut og de øvrige medlemmene.

Men jeg vil også understreke at vi blir direkte berørt gjennom EØS-samarbeidet som regulerer vårt handelsmessige forhold til Storbritannia i dag.

Vi legger nå stor vekt på å formidle til EU at vi ikke er et vanlig tredjeland, og at vi må bli konsultert underveis i prosessen, slik at overgangsordninger og fremtidige rammer for forholdet Storbritannia og EU også passer inne i en bredere EØS-sammenheng. Dette budskapet fremmer vi overfor Storbritannia, overfor EUs institusjoner og overfor EUs medlemsland og arbeidet er allerede godt i gang og gis høy prioritet.

Statsministeren, utenriksministeren, næringsministeren og som sagt jeg, har de siste ukene hatt møter både med våre britiske kolleger, andre europeiske land og representanter for EUs institusjoner der brexit har vært det sentrale tema.

Prosessene knyttet til brexit følges også naturligvis nøye av våre stasjoner i Europa, og ambassaden i London vil få en viktig rolle i så måte.

Det er derfor besluttet å styrke ambassaden og opprette en ny stilling som ambassaderåd ved ambassaden for å følge utviklingen enda tettere, ikke minst for å forstå betydningen av mulige endringer i de politiske og økonomiske rammebetingelsene.

Dette også for å kunne identifisere og følge opp samlede norske interesser i drøftingene mellom EU og Storbritannia på et tidlig stadium.

La meg så redegjøre for arbeidet med brexit i EU. Det europeiske råd, stats – og regjeringssjefene i EU, setter de overordnede retningslinjer for forhandlingene om britisk uttreden av unionen. 

Rådet for den europeiske union, som også representerer medlemstatene, skal så i henhold til artikkel 50 vedta utmeldingsavtalen med Storbritannia med kvalifisert flertall etter at Europaparlamentet har gitt sitt samtykke med alminnelig flertall. 

Rådets forhandlingsleder er Didier Seeuws. Den belgiske diplomaten har blant annet vært stabssjef for tidligere president i Det europeiske råd, Herman Van Rompuy.

Jeg møtte Didier Seeuws i Brussel for et par uker siden, 10. oktober. Han understreket at budskapet om «no negotiation without notification» ligger fast. Jeg sa klart til ham at vi på norsk side vil bli berørt av det som skjer og at vi har behov for tett dialog med de involverte partene, noe han sa seg enig i.

Europakommisjonen vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av forhandlingene. Dette i kraft av sin fagekspertise og kapasitet, men også gitt sine traktatfestede fullmakter. Kommisjonens forhandlingsleder er Michel Barnier. Barnier er tidligere fransk minister og har vært kommissær i to perioder, sist for indre marked og tjenester fra 2010 – 2014.

Europaparlamentet har ingen formell rolle i selve forhandlingene, men kan påvirke EUs forhandlingsmandat og posisjoner gitt at det både skal godkjenne både utmeldingsavtalen og den fremtidige avtalen mellom Storbritannia og EU. Guy Verhofstadt som leder den liberale gruppen (ALDE) er utpekt som Parlamentets leder for arbeidet med brexit. Han er tidligere belgisk statsminister.

Regjeringen legger vekt på å sikre norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammebetingelser, og så god markedsadgang som mulig i Storbritannia også etter brexit.

Det har vi fått forsikringer om at britisk side også ønsker, og det ble bekreftet i ulike statsråders samtaler i London.

Statsminister Theresa May har gjort det klart at britene ønsker en skreddersydd avtale med EU, og at EØS-avtalen ikke vil være aktuell. Skulle dette endre seg vil regjeringen innta en åpen holdning. Norske interesser er styrende for våre vurderinger.

Når Storbritannia trer ut av EU trer landet også ut av EØS-avtalen. Prosedyrene for utmelding er nedfelt i EØS-avtalens artikkel 127. Jeg minnet min britiske motpart om dette i London i går, men i motsetning til EU-traktatens bestemmelser, forutsetter ikke artikkel 127 at det skal forhandles om en utmeldingsavtale med EFTA-statene og EU-medlemmene som blir igjen.

Dersom Storbritannia mot formodning, skulle ønske å bli medlem av EØS på nytt etter uttreden fra EU, må landet i utgangspunktet først bli en del av EFTA, gjennom å bli part i EFTA-konvensjonen. Artikkel 56 (1) i EFTA-konvensjonen slår fast at søknaden må godkjennes av EFTAs råd ved enstemmighet. Deretter vil Storbritannia kunne søke om å bli part i EØS-avtalen. Denne søknaden rettes til EØS-rådet, det vil si EØS/EFTA-landene og EU.

Siden Storbritannia også vil tre ut av EØS samtidig som de trer ut av EU, er det viktig å få på plass eventuelle overgangsordninger på områder som i dag er dekket av EØS. 

Forhandlingene med de 15 mottakerlandene om innretningen på EØS-midlene pågår nå for fullt.

Avtalene vil bli signert fortløpende. I forhandlingene med noen land kan det bli forsinkelser av grunner vi ikke har oversikt over i dag, men uansett bør vi senest innen utgangen av 2017 ha alle avtalene undertegnet.

Etter undertegning skal programmene utarbeides mer i detalj i hvert land, så vi antar at de første prosjektene vil starte opp tidligst i 2018.

Romania ble det aller første av de 15 landene som fikk avtale på pass. Den ble undertegnet den 13. oktober og er den mest omfattende samarbeidsavtalen med Romania noensinne signert.

Det er satt av 502,5 millioner euro til samarbeidsprogrammer innen næringsutvikling, forskning, utdanning, energi og justissektoren. I tillegg vil vi ha en stor satsning på fattigdoms-bekjempelse som særlig skal rette seg mot tiltak for romfolk. Mange norske fagetater, inkludert Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Kriminalomsorgsdirektoratet og Norges Vassdrags – og energidirektorat, vil ta del i de rumenske programmene med sin kompetanse. Deres involvering vil spille en nøkkelrolle for å engasjere norske partnere til prosjektsamarbeid.

Forhandlingene med EU-formannskapslandet Slovakia er langt fremskredet, og jeg planlegger å signerer avtalen med dem i Bratislava 28. november. Vi forventer i tillegg å signere avtale med vårt største mottakerland, Polen, om kort tid.

Jeg vil holde Stortinget informert om de kommende avtalene med de andre landene etter hvert som avtalene blir ferdig forhandlet og underskrevet.

Så kort til noen av sakene på EUs toppmøte sist uke. På dagsorden stod viktige temaer som migrasjon, forholdet til Russland og handelsavtaler.

På migrasjonsområdet var fokus på implementering av tidligere beslutninger, og på de eksterne dimensjonene av migrasjonskrisen, som f.eks. returavtaler med opprinnelsesland.

Det ble ikke tatt noen beslutning om signering av handelsavtalen med Canada (CETA) grunnet motstanden mot denne i Vallonia, Forhandlingene mellom Canada, EU, Belgia og Vallonia fortsetter, men undertegning denne uken blir stadig mindre sannsynlig.

Når det gjelder Russland hadde man blant annet en bred diskusjon rundt president Putins strategier for å svekke Europa. Som del av rådskonklusjonene på Syria ble Russlands handlinger fordømt. Det ble fokusert på tilgang for humanitær bistand til Aleppo og betydningen av en politisk prosess i FN-regi.

Den britiske statsministeren Theresa May bekreftet for øvrig at hun vil utløse artikkel 50-prosedyre innen ultimo mars 2017.

Jeg vil også kort orientere om utviklingen i forhold til EUs finanstilsyn. Norge er tjent med å være en del av det europeiske indre markedet, som også omfatter finansielle tjenester. Både denne regjeringen og den forrige regjeringen har i lang tid arbeidet med å tilpasse norsk finansmarkedsregulering til europeisk regelverk.

En forutsetning for å delta i det indre markedet er at Norge og de øvrige EFTA-landene etablerer en tilknytning til EUs finanstilsynssystem.

Det betyr ikke at vi legger ned det norske Finanstilsynet, men at vi har et organ som sørger for at felles kjøreregler blir fulgt og som kan gripe inn i visse spesielle tilfeller.

Stortinget gav 13. juni med stor flertall sitt samtykke til å innlemme finansmarkedsregelverk i EØS-avtalen. Liechtensteins parlament gav sitt samtykke 12. mai. Alltinget på Island gav sitt samtykke 23. september. EØS-komiteen vedtok fredag 30. september å innlemme finansmarkedsregelverket i EØS-avtalen, og vi er dermed forpliktet av det.

Det er en forutsetning for EØS-avtalen at relevant EU-regelverk tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i nasjonal rett. Etter innlemmelsen av 31 rettsakter fredag 30. september er det et etterslep på om lag 200 rettsakter på finansmarkedsområdet.

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å ta igjen etterslepet. På noen områder kan det være aktuelt å søke å få materielle tilpasninger.

Fra i sommer har Norge, som kjent, hatt utfordringer med omsetning av norsk økologisk laks til EU fordi Norge ennå ikke formelt har tatt inn EUs økologiregelverk fra 2009 i EØS-avtalen.

Det har fra norsk og islandsk side over lang tid vært arbeidet for å få tilpasninger på landbruksområdet, blant annet om spaltegulv og merkekrav, til EUs økologiregelverk. Landbruks- og matministeren hadde i høst et møte om saken med EUs landbrukskommissær der det viste seg umulig å få gjennomslag for kravet om norske tilpasninger.

Produksjonen av økologisk laks i Norge er i dag på cirka 16.000 tonn, og om lag 80 prosent eksporteres til EU. Tapene anses å kunne bli store for de aktørene dette gjelder både på kort og lang sikt.

For å sikre fortsatt eksport av norsk økologisk laks til EU, har regjeringen derfor besluttet å innlemme EUs økologiregelverk i EØS-avtalen. Norge er også avhengig av at Island gir sitt samtykke til innlemmelse av økologiregelverket. Island er i dialog med EU-Kommisjonen om tilpasninger, primært med tanke på bruk av fiskemel i fôrproduksjonen.

Jeg vil også nevne at det foregår en revisjon av økologiregelverket i EU. Dette er en egen prosess, og er således ikke koblet til innlemmelse i EØS-avtalen av regelverket som vi har sagt ja til etter landbruks- og matministerens møte med landbrukskommisæren i høst.

Denne uken har vi det såkalte ESA - pakkemøtet, torsdag og fredag. ESA kommer til Oslo for å diskutere saker på embetsnivå med alle departementer. Jeg skal i den forbindelse også møte ledelsen i ESA.

Ettersom fremdriften i forhandlingene om en tredje Artikkel 19- avtale med EU var tema på sist møte, er jeg nå glad for å kunne informerer utvalget om at nytt forhandlingsmøte vil finne sted i Oslo 22. november. Vi forventer da å få en tilbakemelding på det tilbudet Norge la fram i møtet i april.

Av forhandlingsgrunner kan jeg ikke gå inn på mer detaljer eller substansen i forhandlingene, og det er fortsatt for tidlig å si når en avtale vil kunne sluttføres.

En ferdig avtale vil bli forelagt Stortinget. Stortingets organer vil bli holdt underrettet underveis i den videre forhandlingsprosess.