Spørsmål - Meld. St. 21 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014

Jeg viser til brev 18. april 2015 fra Stortingets finanskomité ved saksordfører Torstein Tvedt Solberg med følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014: 

«Vi viser til Meld. St. 21 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014. I 2004 ble det innført etiske retningslinjer for fondet, og som følge av en bred evaluering ble det etablert kriterier for produktbasert utelukkelse av selskaper. § 2 i de etiske retningslinjene stadfester blant annet at SPU ikke skal investere i selskaper som produserer tobakk, og selskaper som produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Et flertall av partiene på Stortinget har uttrykt ønske om å gjøre et lignende produktbasert uttrekk fra kullselskaper. Mulige avgrensninger og definisjoner for å muliggjøre en beslutning om et slikt uttrekk er ikke omtalt i meldingen fra regjeringen.

Flere fond har i den senere tid trukket sine investeringer ut av kullselskaper etter ulike definisjoner og avgrensninger. Storebrand har valgt en avgrensning der 10 prosent av kraftselskapene blir utelukket, det vil si de som har høyest andel av sin kraftproduksjon fra kull. Unntak er gjort for dem som har mer enn gjennomsnittlig andel innenfor fornybart, for å øke den relative andelen fornybart i porteføljene. Totalt er 23 kullselskaper nå fjernet fra Storebrands investeringer. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har nylig trukket seg ut av kullselskaper som har mer enn 50 prosent av inntekten fra kullvirksomhet. Foreløpig estimat er at dette vil medføre et salg i aksjer og obligasjoner for i underkant av én halv milliard kroner.

Vi ber om svar på følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av ovennevnte sak:

  • Forslag til hvordan et produktbasert uttrekk fra kullselskaper kan defineres og avgrenses og børsverdien av aksjebeholdningen i selskapene en må selge.
     
  • En oppdatert oversikt over antall kullselskaper i porteføljen til SPU, jfr. oversikt fra Etikkrådet presentert for Finanskomiteen 28. januar 2014 på høringen om Dokument 8:16 S (2013-2014).»

Svar:
Det er bred politisk enighet om at målet for Statens pensjonsfond utland (SPU) er å oppnå høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå. En langsiktig og god forvaltning av fondet bidrar til rettferdighet mellom generasjoner ved at også dem som kommer etter oss kan bruke av petroleumsinntektene. Det er viktig med et rammeverk for forvaltningen av fondet som er godt faglig begrunnet.

Regjeringen legger vekt på etisk bevissthet og åpenhet i forvaltningen av Statens pensjonsfond. Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal fondet være en ansvarlig investor. Norges Bank utøver SPUs eierrettigheter og integrerer hensynet til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i investeringsvirksomheten. I mars i år la banken fram et oppdatert forventningsdokument med klare forventninger til selskapene som fondet er investert i om deres håndtering av klimarisiko. Dokumentet er spesielt relevant for bankens arbeid med energisektoren, sektorer med høye klimagassutslipp og virksomheter som kan innebære tropisk avskoging. Norges Bank har videre sendt brev til selskaper innen generell gruvedrift og kraftproduksjon. Gruveselskapene er blant annet bedt om å identifisere kostnader ved å skille ut kullvirksomheten og tidslinje for gjennomføring. Kraftselskapene er blant annet bedt om en tidslinje for å fase kull ut av kraftproduksjon. Norges Bank har også offentliggjort de første analysene fra en kartlegging av klimagassutslipp fra selskaper fondet er investert i. Videre kan klimaforhold være en del av en bredere risikovurdering Norges Bank gjør av selskapers forretningsmodell og virksomhetenes bærekraft over tid. Slike vurderinger førte til at Norges Bank i fjor solgte seg ut av en rekke selskaper med virksomhet innen bl.a. kullutvinning rettet mot elektrisitetsproduksjon basert. Slike nedsalg gjøres innenfor rammen for avvik fra referanseindeksen som departementet har fastsatt.

Det er fastsatt etisk motiverte kriterier for utelukkelse av selskaper fra SPU. Disse kriteriene er dels basert på hvilke produkter selskapene produserer, og dels basert på selskapenes atferd. Hensikten med de etisk motiverte kriteriene er å redusere risikoen for at fondet er investert i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for grove normbrudd.

En ekspertgruppe har vurdert fondets investeringer og virkemiddelbruk i kull- og petroleumsselskaper. Gruppens vurdering er at energiproduksjon, energikonsum eller CO2-utslipp fra selskaper innen fossil energi ikke i seg selv kan sies å være i strid med generelt aksepterte etiske normer. Ekspertgruppen foreslo på denne bakgrunn ikke et produktbasert kriterium for utelukkelse av alle kull- eller petroleumsselskaper fra SPU. Videre mener gruppen at det bør forventes at selskapene i fondets portefølje oppfyller visse minimumsstandarder når det gjelder hvordan deres forretningsvirksomhet har innvirkning på klimaet. Gruppen ga råd om et nytt, atferdsbasert klimakriterium i retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Etikkrådet støttet i sin høringsuttalelse hovedprinsippene i ekspertgruppens rapport. Også KLP, som det er vist til i spørsmålet, støttet i sin høringsuttalelse i hovedsak ekspertgruppens konklusjoner.

Regjeringen har i Meld. St. 21 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014 lagt opp til et nytt, atferdsbasert kriterium for observasjon og utelukkelse av selskaper. Kriteriet vil være rettet mot «handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser». Ordlyden i kriteriet er identisk med forslaget i Etikkrådets høringsuttalelse. Kriteriet favner bredt og innebærer en konsistent behandling av investeringene i alle de 9 000 selskapene i fondets portefølje, ved at det ikke begrenses til enkeltsektorer eller én type klimagass. Etikkrådet og Norges Bank vil over tid, gjennom sine oppgaver med henholdsvis å gi råd om og å ta beslutninger om observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, utvikle den nærmere forståelsen av kriteriet.

Tilgang til energi er avgjørende for velstand og utvikling i verden. Energi er en innsatsfaktor som brukes i så godt som all økonomisk aktivitet. Deltakelse i det globale økonomiske systemet innebærer at en både direkte og indirekte bidrar til utslipp av klimagasser. Fossile energikilder forventes å stå for en betydelig del av verdens primære energi i lang tid framover, også i et scenario med bærekraftige utslippsnivåer innenfor togradersmålet. Jeg deler ekspertgruppens vurdering av at det ikke er faglig grunnlag for etisk motiverte utelukkelser av alle kull- eller petroleumsselskaper basert på deres produkter, da disse selskapenes energiproduksjon, energibruk eller CO2-utslipp ikke i seg selv kan sies å være i strid med generelt aksepterte etiske normer.

I Meld. St. 21 (2014-2015) ble det lagt til grunn at Norges Bank, innenfor rammene i mandatet, også framover vil rapportere om sitt arbeid med å integrere hensynet til klimaendringer i forvaltningen og videreutvikle analyser og prosesser på dette området, herunder rapportere om kriteriene for risikobaserte nedsalg. Slike nedsalg kommer i tillegg til uttrekk som følge av de etisk motiverte kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Finansdepartementet vil videre be Norges Bank foreta og rapportere om en særskilt risikobasert gjennomgang av selskaper i porteføljen der aktiviteter som utvinning av kull, kraftproduksjon basert på kull eller kullbasert energiforedling utgjør en vesentlig del av virksomheten.

Jeg mener at det nye kriteriet sammen med en styrket eierskapsutøvelse innebærer en forvaltning som tar hensyn til både de etiske og finansielle sidene ved klimaendringene innenfor fondets rolle som finansiell investor. I rammeverket for ansvarlig forvaltningsvirksomhet som trådte i kraft ved årsskiftet, er det dessuten lagt bedre til rette for økt samspill mellom Etikkrådets og Norges Banks arbeid og en mer sammenhengende kjede av virkemidler i arbeidet med ansvarlig forvaltning.

Jeg har merket meg ekspertgruppens syn om at det ville være både uheldig og lite effektivt å bruke SPU som et klimapolitisk verktøy utover det som er forenlig med fondets finansielle målsetting. Uklarhet om fondets målsetting vil også gi en mindre klar investeringsstrategi.

Etter definisjonen fra indeksleverandøren FTSE/ICB (Industry Classification Benchmark) om 50 pst. av inntektene fra utvinning av kull, var SPU ved utgangen av 2014 investert i 14 kullgruveselskaper. Samlet verdi på fondets beholdninger i disse selskapene var 806 mill. kroner. Videre var fondet ved utgangen av 2014 investert i 56 selskaper med en samlet beholdningsverdi på 32 mrd. kroner innen generell gruvedrift. Slike selskaper kan ha deler av sine inntekter fra kull.

I tillegg til gruveselskaper, kan andre selskaper eie og drive kullgruver. For eksempel vil det være selskaper innen kraftproduksjon som har slike gruver. Videre vil enkelte stålselskaper ha kullgruver hvor de bl.a. utvinner kull som innsatsfaktor i egen stålproduksjon. Slik virksomhet vil ofte ikke komme fram som egne segmenter i selskapenes regnskaper. Fondet var ved utgangen av 2014 investert i 126 jern- og stålselskaper med en samlet beholdningsverdi på 21 mrd. kroner.

Fondet var ved utgangen av 2014 investert i 168 selskaper innen kraftproduksjon med en samlet beholdningsverdi på 107 mrd. kroner. Selskapenes andel av samlet kraftproduksjon fra hhv. kull, fornybar energi og andre energikilder vil variere fra selskap til selskap. I Norges Banks rapport om ansvarlig forvaltning som ble lagt fram 5. februar i år, er det gjort rede for sammensetning av energikilder for aksjeporteføljens ti største selskaper innen kraftproduksjon.

Med hilsen

Siv Jensen