Spørsmål - Meld. St. 21 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014

Jeg viser til brev 16. april 2015 fra Stortingets finanskomité ved fraksjonsleder Terje Breivik med følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014:

«Hvor mange selskaper og hvilken verdi utgjør det dersom SPU skulle trekke seg ut av følgende selskaper:

a) Rene kullgruveselskaper (mer enn 25 prosent av inntektene kommer fra utvinning av kull, eller som produserer mer enn 20 mill. tonn kull årlig).

b) Kraftselskaper som baserer mer enn 25 pst av samlet kraftproduksjon fra kull.

c) Selskaper som driver eller planlegger produksjon av kull til flytende brensel eller kull til gass.

d) Selskaper som får minst 25 prosent av inntektene fra kull, kullgruver eller kullkraft, eller hvor 25 prosent av energibruken kommer fra kull.

e) Selskaper som søker etter prosjekter som er avhengig av oljepriser som ikke er forenlig med togradersmålet.

f) Selskaper som produserer eller er involvert i utvinning av olje fra tjæresand.

g) Selskaper som produserer eller er involvert i utvinning av olje og gass fra skifer.

h) Selskaper som driver petroleumsaktivitet i svært sårbare områder, som f.eks. Arktis.

i) Selskaper med høyest utslipp per produsert enhet (fat olje), f.eks. mer enn 25 pst over snittutslipp.

j) Selskaper som utvinner de dyreste og mest forurensede olje- og gassreservene, for eksempel mer enn 25 pst over snittkostnader.»

Svar:

Statens pensjonsfond utland (SPU) forvaltes av Norges Bank innenfor rammer fastsatt av Finansdepartementet. Norges Bank har som del av sin gjennomføring av forvaltningen arbeidet med å integrere hensynet til finansiell risiko som følge av klimaendringer. I mars i år la banken fram et oppdatert forventningsdokument med klare forventninger til selskapene i SPUs portefølje om deres håndtering av klimarisiko. Dokumentet er spesielt relevant for bankens arbeid med energisektoren, sektorer med høye klimagassutslipp, og virksomheter som kan innebære tropisk avskoging. Norges Bank har videre sendt brev til selskaper innen generell gruvedrift og kraftproduksjon. Gruveselskapene er blant annet bedt om å identifisere kostnader ved å skille ut kullvirksomheten og tidslinje for gjennomføring. Kraftselskapene er blant annet bedt om en tidslinje for å fase kull ut av kraftproduksjon. Banken har også offentliggjort de første analysene fra en kartlegging av klimagassutslipp fra selskaper fondet er investert i. Klimaforhold kan være en del av en bredere risikovurdering Norges Bank gjør av selskapers forretningsmodell og virksomhetenes bærekraft over tid. Banken solgte seg i fjor ut av en rekke selskaper med virksomhet innen bl.a. kullutvinning rettet mot elektrisitetsproduksjon basert på slike vurderinger.

Ved utgangen av 2014 var SPU investert i over 9 000 selskaper. For å kunne anslå antall selskaper og markedsverdi av uttrekk basert på de ulike kriteriene som er lagt til grunn i spørsmålet, er det behov for detaljkunnskap om alle selskapene i fondets portefølje. Det er blant annet behov for nærmere informasjon om hvilke råstoff som benyttes i selskapenes produksjon og nedbryting av regnskapstall på de ulike råstoffene.

I spørsmålet er rene kullselskaper definert som selskaper med mer enn 25 pst. av inntektene fra utvinning av kull. Dette avviker fra standard metode i markedet hvor avgrensningen er basert på en definisjon på 50 pst. av inntektene eller mer fra utvinning av kull. Det er derfor behov for særskilt analyse for å kunne besvare spørsmålet. Kull benyttes som brensel for energiformål, men inngår også som råstoff i stålproduksjon. Selskaper skiller derfor ofte mellom metallurgisk kull og kull til energiformål.

Produksjonstall for både gruveselskaper og kraftselskaper endres over tid. Videre vil en aktivitets andel av et selskaps totale inntekter kunne endre seg fra år til år, slik som andre regnskapsmessige forhold. En må også ta stilling til hvordan en skal vektlegge planer og framtidig utvikling. Olje- og gasselskaper vil ofte kjøpe og selge prosjekter gjennom året. Enkelte selskaper kan også være i en omstillingsfase, slik tilfellet for eksempel er for kraftsektoren.

Nedenfor kommenteres de enkelte konkrete spørsmålene:

a)
Etter definisjonen fra indeksleverandøren FTSE/ICB (Industry Classification Benchmark) om 50 pst. av inntektene fra utvinning av kull, var SPU ved utgangen av 2014 investert i 14 kullgruveselskaper. Samlet verdi på fondets beholdninger i disse selskapene var 806 mill. kroner.

Ved en grense på «25 prosent av inntekter eller 20 millioner tonn årlig produksjon», vil omfanget av investeringer være større enn anslått ovenfor. Det må ses i sammenheng med at enkelte investeringer innen generell gruvedrift da også bli inkludert. Fondet var ved utgangen av 2014 investert i 56 selskaper innen generell gruvedrift med en samlet beholdningsverdi på 32 mrd. kroner. Enkelte av de største selskapene innen denne gruppen vil ha mer enn 20 mill. tonn årlig produksjon.

I tillegg til gruveselskaper, kan andre selskaper eie og drive kullgruver. For eksempel vil det være selskaper innen kraftproduksjon som har slike gruver. Videre vil enkelte stålselskaper ha kullgruver hvor de bl.a. utvinner kull som innsatsfaktor i egen stålproduksjon. Slik virksomhet vil ofte ikke komme fram som egne segmenter i selskapenes regnskaper. Fondet var ved utgangen av 2014 investert i 126 jern- og stålselskaper med en samlet beholdningsverdi på 21 mrd. kroner.

b)
Fondet var ved utgangen av 2014 investert i 168 selskaper innen kraftproduksjon med en samlet beholdningsverdi på 107 mrd. kroner. Andelen kraftselskaper med mer enn 25 pst. av samlet kraftproduksjon fra kull er trolig betydelig ettersom 40 pst. av verdens kraftproduksjon i 2012 kom fra kull. Andelen er høyere for framvoksende markeder som Kina, India og Sør-Afrika. Ved utgangen av 2014 hadde seks av fondets ti største investeringer innen kraftproduksjon mer enn 25 pst. av sin produksjon basert på kull. Enkelte selskaper med over 25 pst. av sin produksjon basert på kull kan samtidig ha en betydelig andel fornybar energi.

c)
Selskaper som driver innenfor «kull til flytende brensel eller kull til gass» kan inkludere selskaper innenfor ulike sektorer slik som kjemiselskaper, olje- og gasselskaper, kraftprodusenter og bredere industriselskaper. Det vil kreve en nærmere analyse å anslå antall selskaper dette gjelder.

d)
Om lag 40 pst. av verdens kraftforsyning kom fra kull i 2012, jf. ovenfor. Andelen er høyere for framvoksende markeder slik som Kina, India og Sør-Afrika, men også markeder som USA og Tyskland har en betydelig andel kull i sin kraftproduksjon. Store deler av næringslivet i disse og andre land som får dekket sitt energibehov ved hjelp av elektrisitet, vil kunne være omfattet av en slik avgrensning.

e)
Det vises her til hvilke prosjekter selskaper «søker etter», samt en vurdering av i hvilken grad et prosjekt er forenlig med togradersmålet. Det vil kreve en nærmere analyse å anslå antall selskaper dette gjelder.

f) og g)
Det vises her til spesifikke virksomheter innen olje- og gassvirksomhet – «utvinning av olje fra tjæresand» og «utvinning av olje og gass fra skifer». Størstedelen av fondets investeringer i olje- og gassprodusenter vil omfatte selskaper med slik virksomhet, ettersom store olje- og gasselskaper ofte har aktiviteter i en rekke ulike prosjekter og teknologier. Fondet var ved utgangen av 2014 investert i 285 selskaper innen olje- og gassproduksjon med en samlet markedsverdi på 223 mrd. kroner.

h), i) og j)
Det er vanskelig å gi anslag for antall selskaper og verdi under slike avgrensninger, og vil kreve en nærmere avklaring av aktuelle data og analysemetode.

Med hilsen

Siv Jensen