Spørsmål – Meld. St. 21 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014

Jeg viser til brev 5. mai 2015 fra Stortingets finanskomité ved saksordfører Torstein Tvedt Solberg med følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014:

«1. Hvor mange selskaper, og hvor store investeringer, vil et produktbasert uttrekk fra kullselskaper i SPU gi – gitt følgende definisjon av kullselskaper:

Kullkraftproduksjon, ment som kraftselskaper som baserer mer enn 50 % av samlet kraftproduksjon fra kull.

Kullgruveselskaper, ment som gruveselskaper der minst 50 % av selskapets aktivitet er i kull.

2. Hvor mange selskaper, og hvor store investeringer, vil et produktbasert uttrekk fra kullselskaper i SPU gi – gitt følgende definisjon av kullselskaper:

Kullkraftproduksjon, ment som kraftselskaper som baserer mer enn 30 % av samlet kraftproduksjon fra kull.

Kullgruveselskaper, ment som gruveselskaper der minst 30 % av selskapets aktivitet er i kull.»

Svar: Jeg viser innledningsvis til mine vurderinger i brev 30. april 2015 med svar på spørsmål av 18. april 2015 i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2014-2015). Som jeg trakk fram i ovennevnte brev, er hensikten med de etisk motiverte kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland (SPU) å redusere risikoen for at fondet er investert i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for grove normbrudd. Jeg understreket i brevet at jeg deler vurderingen fra ekspertgruppen som har gitt råd om fondets investeringer og virkemiddelbruk i kull- og petroleumsselskaper om at det ikke er faglig grunnlag for etisk motiverte utelukkelser av alle kull- eller petroleumsselskaper basert på deres produkter. Min vurdering er at det foreslåtte nye atferdsbaserte kriteriet for observasjon og utelukkelse, sammen med en styrket eierskapsutøvelse, vil innebære en forvaltning som tar hensyn til både de etiske og de finansielle sidene ved klimaendringene innenfor fondets rolle som finansiell investor.

Det er krevende å anslå omfang av ulike terskelverdier for et eventuelt produktbasert uttrekk for fondets investeringer. Slike avgrensninger vil måtte gjøres på bakgrunn av mangelfull informasjon og avhenge av en rekke beregningstekniske forutsetninger. Anslagene nedenfor er derfor beheftet med usikkerhet. Dette gjelder særlig tilfellet hvor terskelverdien er satt til 30 prosent. Anslag basert på en terskelverdi på 50 prosent for kullutvinning er i utgangspunktet mindre komplisert da en slik avgrensing kan baseres på FTSE/ICBs sektorklassifiseringssystem.

Produktbaserte uttrekk basert på terskelverdier for hvor stor andel av et kraft- eller gruveselskaps aktivitet som er basert på kull, vil innebære et betydelig innslag av skjønn. Slike uttrekkskriterier vil skille seg fra de eksisterende produktbaserte kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse, ved at de vil være knyttet til en andel av selskapenes aktivitet. Departementet har således ikke erfaring med å definere produktbaserte kriterier basert på terskelverdier knyttet til selskapenes produksjon, omsetning, eller liknende. Det taler for en svært grundig vurdering både av framgangsmåte og forutsetninger for eventuelle nye slike kriterier.

Framgangsmåten og forutsetninger som ligger til grunn for anslagene nedenfor innebærer at:

- Ikke alle selskaper som trolig vil omfattes av eventuelle produktbaserte kriterier kan identifiseres nå, enten fordi de er små eller fordi de ikke enkelt kan identifiseres som gruveselskaper eller kraftprodusenter. Denne utfordringen er særlig stor når terskelverdien for kriteriet settes lavere enn 50 prosent.

- Det ikke skilles mellom ulike typer kull i gruveselskapene. Likeledes skilles det ikke mellom ulike kullkvaliteter og forbrenningsteknologi når det gjelder kraftprodusentene, selv om disse forholdene kan ha stor betydning for klimagassutslippene.

- Det ikke tas hensyn til framtidige planer eller pågående investeringsprogrammer. Også andre forhold bidrar til at det vil være en dynamisk utvikling over tid, der selskaper vil bevege seg over eller under eventuelle terskelverdier. For eksempel vil kjøp og salg av prosjekter, eller oppkjøp av andre selskaper, føre til at selskaper beveger seg over eller under en terskelverdi. Eventuell innføring av et produktbasert kriterium med terskelverdi vil derfor føre til kostnader i form av ekstra handelsvolum og transaksjonskostnader. Når det gjelder slike kostnader er produktbaserte kriterier med terskelverdier trolig ikke direkte sammenlignbare med eksisterende produktkriterier, slik som tobakkskriteriet.

Ytterligere bakgrunnsinformasjon om framgangsmåte og forutsetninger er vedlagt. Dersom en legger til grunn andre forutsetninger enn de som er beskrevet, vil også anslagene for antall selskaper og markedsverdi endres. Anslagene inkluderer fondets aksjeinvesteringer, men ikke investeringene i selskapsobligasjoner.

Kullgruveselskaper

Referanseindeksen for aksjer inneholder om lag 30 gruveselskaper hvor kull utgjør 50 prosent eller mer av den totale virksomheten, målt som andel av selskapets omsetning. Markedsverdien av beholdningene i referanseindeksen kan anslås til om lag 4 milliarder kroner. Dersom terskelverdien settes til 30 prosent, vil antall selskaper og markedsverdi være noe høyere. Anslag for fondets faktiske portefølje vil være betydelig lavere enn anslagene basert på referanseindeksen.

Kullkraftproduksjon

Referanseindeksen for aksjer inneholder i størrelsesorden 25-50 selskaper innen kraftproduksjon, hvor kull bidrar med 50 prosent eller mer av total installert kapasitet. Informasjon om installert kapasitet er generelt lettere tilgjengelig enn tall for faktisk produksjon. Samtidig kan det være systematiske forskjeller mellom de to målene. Markedsverdien av fondets beholdninger i referanseindeksen kan anslås til om lag 10-15 milliarder kroner. Ved en terskelverdi på 30 prosent vil antall selskaper i referanseindeksen utgjøre i størrelsesorden 50-75 selskaper, med en markedsverdi av beholdningene på om lag 35-40 milliarder kroner. Anslag for fondets faktiske portefølje vil trolig ikke avvike vesentlig fra anslagene basert på referanseindeksen.

Med hilsen

Siv Jensen

 

 

Vedlegg - Framgangsmåte og forutsetninger
SPUs faktiske aksjeportefølje består av mer enn 9 000 selskaper, mens referanseindeksen for aksjer består av over 7 000 selskaper. For å anslå antall selskaper og markedsverdi som faller inn under terskelverdiene på 50 og 30 prosent, for henholdsvis kull hos gruveselskaper og kullkraft hos kraftprodusenter, er det tatt utgangspunkt i de mest aktuelle sektorene i FTSE/ICBs sektorklassifiserings-system. Det omfatter sektorene «kull», «generell gruvevirksomhet» og «utvinning av ikke-jernholdige metaller» for kullgruver og «konvensjonell elektrisitet» og «multiutilities» for kraftproduksjon.

Det er i analysen ikke tatt med beholdninger under en viss verdi (100 mill. kroner for gruveselskaper og 25 mill. kroner for kraftproduksjon). Informasjonstilgangen er også dårligere for de mindre selskapene. Videre kan enkelte selskaper som normalt ikke omtales som gruveselskaper eller kraftprodusenter ha betydelige klimagassutslipp basert på kull, for eksempel der kull benyttes som råstoff i produksjon av flytende brensel.

For å utarbeide anslag basert på terskelverdier, må en vurdere hvordan omfanget av en aktivitet skal måles, blant annet om en skal benytte regnskapstall eller operasjonelle tall. Dersom en benytter regnskapstall, kan en for eksempel se på aktivitetens andel av salgsinntekter. Et annet alternativ er å se på andel av overskudd før skatt. Operasjonelle størrelser kan også være aktuelle. Når det gjelder kraftproduksjon, opplyser selskaper ofte om hvilke energikilder som benyttes. På samme måte kan gruveselskaper oppgi sin produksjon i vekt av ulike mineraler og metaller. Operasjonelle tall vil imidlertid ikke enkelt være sammenlignbare mellom ulike virksomhetsområder.

Nærmere om gruveselskaper
For gruveselskapene er anslagene basert på andelen av salgsinntekter i regnskapene som tilskrives kullgruver. Selv om informasjon om store selskaper i utgangspunktet skulle være lettere tilgjengelig enn små selskaper, er det også utfordringer med gruvekonglomerater. Flere store selskaper oppgir ikke regnskapstall brutt ned på enkeltmineral eller -metall. Samtidig kan selskaper ha omfattende handelsvirksomhet med råvarer, som en må videre ta stilling om skal tas med i beregningen.

Nærmere om selskaper innen kraftproduksjon
Anslag for selskaper innen kraftproduksjon er basert på den operasjonelle størrelsen kullbasert kraft som andel av total installert kapasitet. Installert kapasitet er benyttet ettersom denne informasjonen generelt er lettere tilgjengelig enn tall for faktisk produksjon. Rapporteringskrav på dette området varierer imidlertid mellom land og regioner. Enkelte lands myndigheter krever rapportering av installert kapasitet, mens andre ikke har tilsvarende krav. Videre vil trolig faktisk produksjon variere mer enn installert kapasitet, for eksempel som følge av tørrår for en vannkraftprodusent.

Ved å fokusere på produksjon eller installert kapasitet, ses det bort fra den delen av et selskap som eventuelt driver innen kraftdistribusjon og -handel. Selskapers sammensetning av virksomhetsområder, slik som produksjon, distribusjon og handel, vil variere betydelig. Enkelte selskaper vil for eksempel kun drive distribusjon av elektrisitet eller eie og drive nettet. Disse er ikke med i anslagene.

Ved kun å se på produksjon eller installert kapasitet, vil et eventuelt kriterium identifisere selskaper som for eksempel har en høy andel kull av sin egen produksjon, men hvor denne produksjonen er svært liten sett i forhold til selskapets totale virksomhet. For eksempel kan konglomerater innen kraft- og vannforsyning ha en høy andel kull i sin kraftproduksjon, men hvor kraftproduksjon er en mindre del av selskapets totale virksomhet.

Det vil for øvrig være en glidende overgang mellom når et selskap kan sies selv å produsere kraft og når det kan sies å kjøpe denne fra et annet selskap. For eksempel kan selskaper ha langsiktige og tette kontraktsforhold om leveranser av kraft for videresalg.

Videre ligger det en usikkerhet i hvordan produksjons- eller kapasitetstall justeres for eierandeler der kraftverk eies i joint venture eller interessentskap sammen med andre selskaper.