Statskog regulerer rype- og skogsfugljakten

Statskog gjør få unntak fra rypestengningen i Sør-Norge, mens de aller fleste feltene i Nordland og Troms blir åpne. Analyse av skogsfugltakstene gir åpning for et begrenset antall jegere i de fleste av Statskogs jaktterreng.

Statskog forvalter jakt på om lag 33 millioner dekar statsgrunn utenfor statsallmenning. Nå har statsforetaket gjort analyser av takstresultat og jakttrykk i det enkelte område.

Noen åpne rypeterreng i Trøndelag

Rypetellingene fra Trøndelag og sørover viser en så svak reproduksjon at Statskog ikke åpner for jakt denne høsten.

Unntakene er Bogn/Gilten (Namsos/Steinkjer), Finnvollheia (Namdalseid), Gressåmoen/Lurudal (Snåsa) og Holden (Snåsa) hvor det åpnes for rypejakt. Antallet jegere som slipper til i disse områdene blir begrenset.

Rypejakt i Nordland og Troms

Rypetellingene i Nordland og Troms viser en så positiv utvikling at det blir jakt i alle felt. 

Unntaket er Hattfjelldal som hadde for svak kyllingproduksjon.

I mange felt vil antallet jegere som slipper til bli begrenset.

Høstjakt i Børgefjell.
Høstjakt i Børgefjell. Foto: Steinar Johansen / Statskog

Skogsfugljakt i hele landet

Statskog åpner for skogsfugljakt i alle sine jaktterreng i hele landet, med unntak av Hattfjelldal (Nordland), Femundsmarka (Trøndelag), Meråker (Trøndelag), småviltjakt i Sør-Trøndelag (Meldal/Orkland), Gjerstad og Brødsjø (Agder, Telemark/Vestfold), Henneseid (Telemark/Vestfold) og Sæterskogen (Innlandet).

Antallet jegere som slipper til i de åpne feltene blir begrenset.

Statens eierskap

Statskog SF er landets største grunneier og forvalter nær en femtedel av arealet i Fastlands-Norge. En stor del av dette er statsallmenning der jakt og fiske forvaltes av lokale fjellstyrer. Statskog SF er organisert som statsforetak og er heleid av staten. Eierskapet forvaltes av Landbruks- og matdepartementet.

Å stimulere og legge til rette for bærekraftig jakt, fiske og friluftsliv, er blant Statskogs prioriterte arbeidsområder.

Høstbare viltressurser

I 2018 overtok Landbruks- og matdepartementet ansvaret for den delen av forvaltningen som gjelder høstbare viltressurser, det vil si arter man kan jakte på. Bakgrunnen for det var blant annet mulighet for å styrke næringsutviklingen basert på bærekraftig bruk av utmarksressursene.