Statsministerens innlegg i forbindelse med overleveringen av Koronautvalgets rapport

… punkt 3 er egentlig lærdommen: alltid lære. Det er hele tiden noe å lære, og jeg tror ingen regjering, og i alle fall ikke min, kommer til å sitte og si; ‘vi puster lettet ut, her passerte vi testen’, for her er det helt klart læringspunkter som vi skal ta ansvar for å følge opp, sa statsminister Jonas Gahr Støre etter at han fikk overlevert Koronautvalgets rapport 2. juni 2023.

Statsminister Jonas Gahr Støre får overlevert NOUen fra utvalgsleder Øystein Olsen.
Utvalgsrapporten er overlevert til statsministeren. Foto: Helene Hoddevik Mørk / Statsministerens kontor

Innlegget slik det ble fremført (transkribert fra lydopptak)

Ja, kjære alle sammen,

Øystein Olsen, på vegne av det utvalget du har ledet, så jeg vil rette en stor takk til dere for det arbeidet dere har gjort. Jeg mener det er en veldig god norsk tradisjon at vi gjør oss erfaringer av hendelser som vi kan lære av. Så jeg vil takke kommisjonen, dere sitter vel nesten fulltallige her. Og så vil jeg egentlig rette en særlig takk til sekretariatet, fordi jeg tror vi vet at det å levere en sånt produkt, det krever en god kommisjon og det krever et skrive-ferdig sekretariat, så sekretariatet skal også få vår klare takk.

Det er den tredje rapporten som er levert om pandemihåndteringen, og da kan jeg vel si at vi er ved avslutningen av gjennomgangen i denne offisielle sammenhengen. Det er ikke avslutningen på læring, men det er avslutningen på denne typen rapporter.

Og som du riktig sier; det har vært en kommisjon, og dere er et utvalg, og dere fikk jo også litt i oppdrag å se på – i tillegg til omikron – å se på denne helheten. Og det mener jeg dere har gjort på en interessant måte, som det er lagt fram. Vi skal nå sette oss grundig inn i rapporten.

Alle vet nå, selv om det kan virke lenge siden, at denne krisen grep virkelig inn i livene våre; jeg tror min forgjenger Erna Solberg hadde rett da hun sa da dette kom i mars 2020 at det er de mest inngripende tiltak i nyere tid. Og det kan hver norske mann og kvinne og dessverre mange unge, og alle som jobber i helsesektoren, dyktige mennesker og familier, sette sitt navn på.

Og da er jeg glad for å høre at utvalget nå sier at det overordnede bildet er at dette er håndtert bra, og at håndteringen også av omikron ble god, og at vi tross alt klarte å gjennomføre et regjeringsskifte med kontinuitet i hovedtilnærmingen.

Så vil jo jeg si på vegne av min regjering at det var en brutal oppvåkning da den nye varianten kom. Og som jeg også forklarte til utvalget, så opplevde jo vi i oktober-november en uro rundt innleggelser knyttet til den gamle varianten som belastet helsevesenet vårt, men det er klart at omikron ble en, på godt norsk: game changer med betydelig grad av usikkerhet.

Og jeg har lyst til å understreke at når vi i dag har fasiten, så er det lett å trekke konklusjoner, men når jeg nå ser på både Camilla Stoltenberg og Bjørn Guldvog, så husker jeg jo den usikkerheten vi hadde om det vi her hadde var en ekstremt smittsom variant, som i tillegg kunne være farligere og hvor vaksinene var mye mindre virksomme.

Så summen av de tre, det var det som traff oss inn i desember 2021. Og når jeg bare sier det nå, så husker jeg dette veldig klart, og jeg tror også at for helseministeren og justisministeren og meg så var dette noe som da var betydelig utfordrende.

Så løftes det fram her læringspunkter og anbefalinger på beredskapen. Og jeg kan bekrefte at det skal vi jobbe med stor grad av seriøsitet med. Jeg synes at utvalgets inngang har vært riktig – du har jo orientert meg, Øystein Olsen, i de samtaler når vi ble intervjuet til rapporten – at det har vært et hovedmål å bidra til læring. Og det mener jeg også er en god norsk tradisjon; det er konkrete anbefalinger, vi skal ta det med oss, fordi den neste krisen, som vi må regne med i livet og i samfunnet, den kommer til å komme, og den vil ikke bli lik den forrige, den kan komme med ulike elementer – helse er en ingrediens som hører hjemme i et krisebilde – men det kommer sikkert til å være ulikt, og læringen vår må da ikke være helt spesifikk på hvordan vi skal gjenta en slik ny situasjon, men på hvordan vi skal møte en ny.

Og derfor så er det, slik regjeringen vurderer det, at denne rapporten må inngå i et bredt kunnskapsgrunnlag for hvordan vi arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap – intet mindre. Og her blir vi altså sterkere av dette arbeidet, og i det kunnskapsgrunnlaget så ligger også Forsvarskommisjonens NOU – du nevnte at dette er NOU nr. 16 – det er en del foran dere dette året, og så kommer Totalberedskapskommisjonens rapport på mandag til uken, og derfor så får vi en bredere sammenheng å se dette i.

Vi kommer til å sende koronautvalgets rapport på høring. Og så jobbes det også med en helseberedskapsmelding fra regjeringen. Så vi ønsker å trekke lærdommer basert på det vi leser, det høringsinstansene kommer til å gi oss, og ta det inn i vårt planverk.

Så vil jeg si helt til slutt, at jeg mener denne erfaringen, og som dere oppsummerer, viser tre viktige ting, overordnede ting:

Det ene er styrken i det helsevesenet vi har. Og jeg har bare lyst til å gå tilbake igjen til egen erfaring, da jeg arbeidet i Verdens helseorganisasjon ved årtusenskiftet, så så vi inn i det nye århundret og sa: Hva er de store helsetruslene globalt? Det var selvfølgelig mye knyttet til fattigdom, smittsomme sykdommer og kjente mønstre, men det var pandemiene som ble sett på som den store utfordringen, man hadde jo da; vi var på vei til å oppleve SARS og den type pandemier, og svaret var jo da at det viktigste forsvarsverket om noe sånt skjer er kvaliteten på helsevesenet. Og jeg mener at i det store bildet, så er et offentlig finansierte spleiselag rundt et helsevesen, som er tilgjengelig for alle, en veldig god forsikring, med alle læringspunktene vi skal ta med. Det er punkt 1.

Punkt 2 er tillit; det at det er en høy grad av tillit i samfunnet, hvor vi faktisk tror på det myndighetene sier, at det ikke er en intensjon bak fra noen som vil tjene penger på det, eller som vil oppnå makt på det, eller som vil endre på samfunnet, men det er en tillit til at det er sterke faglige råd, og jeg vil derfor gi anerkjennelse til Camilla Stoltenberg og til Bjørn Guldvog som representerer våre fagmyndigheter og store nettverk der. Og at min regjering og Erna Solbergs regjering hadde grunn til å tro på det vi fikk av faglige råd, og så skulle jo vi gjøre politiske vurderinger; det er veldig bra. Det var punkt 2.

Og punkt 3 er egentlig lærdommen: alltid lære. Det er hele tiden noe å lære, og jeg tror ingen regjering, og i alle fall ikke min, kommer til å sitte og si; ‘vi puster lettet ut, her passerte vi testen’, for her er det helt klart læringspunkter som vi skal ta ansvar for å følge opp.

Så med dette, tusen takk, og så skal vi jobbe med å lese, og trekke alle mulige gode lærdommer fra rapporten.