Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsråd Asheims tale til lansering av insittuttstrategien

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen, veldig hyggelig å være her.

Men i ærlighetens navn: Det var jo ikke meg dere inviterte hit. Nå har vel imidlertid Iselin allerede vært på talerstolen. Håper hun ikke stjal alle poengene mine?

Uansett, her har dere meg. Noen av dere kjenner meg kanskje fra før? Denne gangen er jeg imidlertid ikke vikar i KD. Har nå faktisk fått permanent jobb som forsknings- og høyere utdanningsminister. Helt til ett av de andre partiene går ut av regjeringen da.

Jeg gleder meg til å bli ordentlig godt kjent med dere i UH og instituttsektoren!

*

"Kunnskaps-Norge i støpeskjeen. Får vi til et bedre samspill for forskning, omstilling og bærekraft?"

Dette er spørsmålet som stilles på konferansen her i dag.

Etter snaue to uker som forsknings- og høyere utdanningsminister kan jeg jo ikke svare annet enn ja på dette.

Spørsmålet får i hvert fall en rykende fersk forskningsminister til å tenke at her er det mulig med en ny start. Her kan vi bruke nye støpeformer og tilføre noe nytt.

Men aller først lurer jeg på én ting: Da dere satte denne tittelen – visste dere mer enn meg, at det ville bli et statsrådsskifte?

Jeg føler meg nemlig i støpeskjeen sammen med dere. Og her går "formingen" begge veien. Et av de aller første dokumentene jeg fikk stukket i hånden, like etter at statsråd Nybø overrakte meg nøkkelen, var nettopp utkast til strategi for helhetlig instituttpolitikk. Slik har instituttpolitikken også formet meg. Jeg vil si at den har preget meg fra første dag. Og jeg våger å påstå at jeg har rukket å gjøre denne strategien til min. Det er jeg som skal følge den opp.

Jeg kan i hvert fall si at jeg er den første forskningsministeren som vet hva jeg snakker om når jeg sier instituttpolitikk. Tidligere var det jo ingen som var enige om innholdet i dette ordet. Men bare for å ha sagt det: Også min forgjenger lærte seg så definitivt også hva instituttpolitikk er – men hun rakk jo ikke å vise det.

Tidligere var det angivelig heller ingen felles forståelse av hvem som utgjorde aktørene i sektoren. Derfor var det også uklart hvem instituttpolitikken egentlig gjelder for. Instituttpolitikkens uklare innhold og en litt uoversiktlig sektor, er derfor noe av bakgrunnen for strategien vi legger frem her i dag. Regjeringen vil ha en tydelig politikk for en klar målgruppe. Dette er noe av det vi legger i "en mer helhetlig politikk". Instituttpolitikken skal være oversiktlig, og at de ulike delene av politikken skal henge sammen på en god måte.

Det viktigste bidraget til helhet er kanskje at regjeringen samlet instituttpolitikken mellom to permer – for første gang i historien. Tidligere skulle man lete lenge for å skaffe seg oversikt. Og da mener jeg leeeenge. Instituttprosjektet brukte månedsvis på å svare på hva instituttpolitikk er. Og den som skulle høre svaret måtte ha god tid. For svaret ble nærmest en oppramsing av referanser, slik som stortingsmeldinger, retningslinjer og strategier. Og oppramsingen ble vanligvis etterfulgt av – "men det er uklart hvem det gjelder for".

Nå har vi ryddet i virvaret. Vi har også avgrenset hvem strategien – og dermed politikken – skal gjelde for.

Da vi gikk nærmere inn i materien, så vi at det var en naturlig avgrensing. Det gjelder nemlig 49 institutter. Jeg skulle gjerne nevnt alle ved sitt rette navn, men jeg ber dere heller ta en kikk på s 6-7 i strategien.

Så kan jeg heller bruke tiden på å fortelle om andre viktige grep vi gjør for en helhetlig instituttpolitikk.

*

Samspill er et tema for dagens konferanse. Får vi så til et bedre samspill for forskning, omstilling og bærekraft gjennom denne strategien?

Igjen må jeg spørre dere - visste dere mer enn meg da dere lagde dagens program? For nøkkelordene omstilling og bærekraft er perfekte som et oppspill til ambisjonen regjeringen har satt for instituttsektoren:

Dette er første gang regjeringen har uttalt en ambisjon for alle instituttene samlet. En felles ambisjon bidrar i seg selv til helhet. Og ikke nok med det. Vi vil også at alle instituttene skal inngå i en felles oppfølging fra Forskningsrådet. Her støpes nye former! Det blir nye arenaer å treffes på, på tvers av sektorer og tradisjonelle grenser. Slik tror vi instituttpolitikken blir mer og bedre koordinert for fremtiden. Når alt kommer til alt skapes instituttpolitikken like mye av dere i sektoren som av oss politikere.

Vi tror samarbeidet og samspillet mellom aktørene i norsk forskning vil bli bedre av disse grepene for helhetlig instituttpolitikk. Men vi kan aldri lene oss tilbake og tro at det ikke fortsatt kan forbedres.

Derfor har vi satt et premiss for fremtidig politikkutvikling – nemlig at ved utviklingen av ny politikk må vi se alle forskningssektorene i sammenheng. Når vi utvikler politikken for én av sektorene, må resten av forskningslandskapet være med. Dette er ett av tre premisser for fremtidig politikkutvikling som er i strategien. Og det ligger en liten innrømmelse bak dette premisset. Faktisk er det slik at politikken for instituttsektoren og politikken for UH-sektoren ikke alltid har vært helt samkjørt.

Instituttprosjektet har nemlig gått historien etter i sømmene. Da kom det frem eksempler på at politikkutvikling for UH sektoren og politikkutvikling for instituttsektoren hadde skjedd i separate prosesser. Slik skal det ikke være. For å få det beste ut av norsk forskning må vi se landskapet som en helhet. For eksempel må tiltak for én sektor ikke legge hindringer i veien for samarbeid på tvers av sektorene.

Apropos samarbeid og samspill. Hvordan står det til med samarbeidet mellom dere i salen, mellom UH sektoren og instituttsektoren? Det lurer jeg oppriktig på. Vi har lett med lys og lykte. Og resultatet her er faktisk litt overraskende. Vi fant ingen problemer!  

Derfor vil gjerne gi dere en utfordring. Jeg vil at dere skal se på om samarbeidet mellom UH sektoren og instituttsektoren kan og bør styrkes. Utfordringen går helt konkret til FFA og UHR.

Hvis dere finner noe – meld tilbake til meg. Og gjør det billig. Nei, det var kanskje litt flåsete sagt. Men jeg vil gjerne ha kommunikasjon med dere!  Også om saker som ikke angår økte bevilgninger.

Dette med bevilgninger leder meg til neste tema.

Mange av dere er – naturlig nok – opptatt av hvordan forskningen finansieres. I den forbindelse vil jeg si noen om konkurranseutsetting av FOU- midler. Flest mulig midler bør som hovedprinsipp konkurranseutsettes. Slik får vi best og mest mulig forskning ut av midlene. Jeg mener at konkurranse om forskningsmidler er viktig - både for kvaliteten på forskningen og også for åpenhet og transparens om bruken av offentlige midler. Jeg tror både UH sektoren og instituttsektoren heier på konkurranseutsetting. Samtidig vet jeg at instituttsektoren heier litt ekstra siden de aller fleste av instituttene er avhengig av å konkurrere om det meste av sine inntekter.

Kort om hva en strategi er og hva den ikke er

Det høres kanskje banalt ut, men la meg avslutningsvis si noen ord om hva en strategi faktisk er. Og hva den ikke er.

En strategi er en plan. Her har vi tegnet opp linjene og satt noen mål og prinsipper. Og altså etablert et felles fundament. En strategi er ikke et budsjettdokument. Her deles ikke ut penger.

Jeg ble fortalt i dag tidlig at en som har smugtittet på utkastet var lykkelig over signalene som regjeringen gir i kapittel 5.3. Dette kapitlet handler om nivået på grunnfinansieringen til institutter. Slikt gjør en fersk forskningsminister ganske svett! Hvis jeg lover økt finansiering – i en strategi og helt utenom ordinær budsjettprosess – så skal du se at min fartstid som forskningsminister blir temmelig kort.

*

Da skal jeg straks gå inn for landing.

Strategien er et resultat av et prosjekt som har pågått siden april 2018. Det er første gang instituttpolitikken har blitt gjennomgått i så stor bredde. Både hva gjelder temaer og omfanget av institutter. På tide, vil mange kanskje si.

Strategien er kortfattet. Hvis man trekker fra bildene er den faktisk bare 12 sider. Til gjengjeld er kunnskapsgrunnlaget for strategien ganske omfattende. Det er en rapport på 105 sider som offentliggjøres på regjeringen.no nettopp nå.

Instituttpolitikken har kanskje gått litt under radaren for mange utenfor menigheten. Innsatsen til Forskningsrådet, 10 departementer og flere andre aktører, har ikke vært forgjeves. Jeg vil gjerne takke alle som har bidratt. Ikke minst forstår jeg at FFA sitt styre har stilt opp med gode samtaler underveis i prosessen.

Med en egen strategi for instituttsektoren har vi nå satt dette politikkområdet ordentlig på dagsorden. Her vil regjeringen at den skal forbli! Regjeringen og jeg som forsknings- og høyere utdanningsminister ønsker at engasjementet opprettholdes. Nå har vi en felles plattform som vil gjøre det enklere å utvikle gode løsninger videre.

Nå gleder jeg meg til å se hva vi kan få til sammen fremover.

Til toppen