Status og nyheter i rovviltpolitikken

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Rovviltkonferansen på Hamar 12. januar 1215

(Sjekkes mot framføring)

Jeg vil takke for invitasjonen om å komme hit i dag og snakke om regjeringens rovviltpolitikk.

 Både statsråden og jeg ønsker å ha jevnlig kontakt med alle berørte interesser på rovviltfeltet. Dialog er viktig for å være oppdatert på rovviltfeltet til enhver tid og for å kunne håndtere ulike problemstillinger. 

Disse oppslagene understreker konfliktnivået i rovviltpolitikken. Mange er enten for eller imot rovvilt. 

Det er viktig for denne regjeringen å føre en rovviltpolitikk som har bredest mulig aksept.

Derfor vil vi i saker som skal til Stortinget søke et bredest mulig flertall. 

Dette har sammenheng med at vi ønsker å ha stabilitet og forutsigbarhet i de overordnete rammene og føringene i rovviltpolitikken som skal vare lengre enn valgperiodene. 

En annen viktig grunn er at vi ønsker å føre en politikk som balanserer hensynet mellom bevaring av rovvilt og hensynet til beite. Det er derfor viktig å ha aksept for den politikk vi fører hos folk flest.

Rovviltbestandene skal forvaltes så nær bestandsmålene som mulig. Samtidig er det et mål at tapene av beitedyr skal være så lave som mulig. 

Denne regjeringen fører en politikk som tillater uttak som effektivt reduserer tap av beitedyr. 

Norsk rovviltforvaltning og alle vedtak som fattes skal være i samsvar med Bernkonvensjonen, gjennomføres innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og i tråd med rovviltforlikene av 2004 og 2011. 

Bernkonvensjonen pålegger Norge ansvar for å sikre levedyktige ville bestander av bjørn, ulv, jerv og gaupe. Dette gir klare føringer for norsk forvaltning av de store rovdyrartene.

Til tross for at det er forbud mot alle typer uttak av disse rovdyrene, er det adgang til å gjøre unntak. 

På dette politikkområde er det ekstremt viktig at vi bygger på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. 

I vår politikkgjennomføring og i de beslutninger som fattes forholder vi oss til de offisielle bestandstallene og bestandsutviklingen som Rovdata publiserer. 

Det er både riktig og konfliktdempende. Vi har et svært solid overvåkingsprogram som er blant de beste i verden. 

Vi i politisk ledelse får i mange sammenhenger informasjon av både positive og negative karakter knyttet til lokal deltakelse i bestandsovervåking av rovvilt. 

Lokal medvirkning i bestandsregistrering av rovvilt blir ofte etterspurt. Publikum er opptatt av rovvilt og ønsker gode muligheter for å kunne bidra med sine observasjoner. 

Den lokale deltakelsen i overvåkingen er i dag betydelig. Rovdata arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge for å øke publikums muligheter til å bidra i arbeidet. Jeg mener vi må videreføre dette og styrke det der det viser seg ikke å fungere optimalt. 

Av de to bildene framgår et godt eksempel på velfungerende lokal medvirkning i gauperegistreringene forrige vinter. Av Rovdata sin nyhetssak (til venstre) framgår det at 1/3 av alle bekreftede observasjoner av gaupefamilier i Norge ble rapportert inn av publikum via Skandobs (til høyre). 

Skandobs er et rapporteringssystem for alle som gjør observasjoner av spor, sportegn og synsobservasjoner av store rovdyr i Norge og Sverige. 

Denne regjeringen legger vekt på å holde en god dialog med alle berørte parter, i tillegg til å utveksle erfaringer. God dialog og utveksle erfaring er konfliktdempende og viktig for å kunne håndtere alle de situasjoner som oppstår på dette feltet. 

Vi har eksempelvis hatt god dialog med Norges Jeger- og Fiskerforbund i forhold til effektivisering av lisensfelling på jerv. Her har det vært nyttig å bruke de gode ideene og dele gode erfaringer fra områdene hvor jakten har vært vellykket. 

Jeg var i Løten og snakket med beitebrukere i Vang og Løten beitelag. Dialogen var god og konstruktiv, og vi fikk ytterligere erfaringer med beitebrukernes utfordringer og hva som bør gjøres for å lykkes i rovviltarbeidet. 

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft var senere på Fagernes for å snakke med beitebrukere der. Også her var stemningen positiv og nyttig.

Både klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren har jevnlig dialog med de regionale rovviltnemndene, blant annet med felles møte hvert halvår. Disse møtene er viktige for å utveksle meninger og erfaringer, men også for at vi skal få en mest mulig enhetlig og effektiv rovviltforvaltning. 

Denne regjeringen anket ikke Krokanndommen. Krokann og de 9 andre søkerne har fått full erstatning. 

Når det gjelder de 77 omgjøringsbegjæringene vi har mottatt i etterkant av Krokanndommen, så er det viktig å være klar over at utgangspunktet i norsk rett er at forvaltningen ikke har plikt til å gjenoppta tidligere saker som er endelig avgjort. 

For å skape mest mulig ro om saken besluttet vi likevel at sakene skal gjennomgås på nytt. 

For å sikre en mest mulig lik behandling vil gjennomgangen bli foretatt av direktoratet. 

I saksbehandlingen vil forvaltningen kunne trekke inn både kunnskap som er til fordel for søker, men også kunnskap som er til ulempe for søkers krav. Resultatet vil i prinsippet derfor kunne bli at også noen får redusert tidligere erstatningsutbetaling. 

For at forvaltningen skal kunne gjennomføre en ny realitetsbehandling, er det viktig at søker på forespørsel bidrar med opplysninger. 

Senterpartiet fremmet våren 2014 et representantforslag med tiltak for å oppfylle rovviltforliket. 

Et flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener at regjeringen fører en politikk som er i samsvar med rovviltforliket. 

Flertallet i komiteen er av den oppfatning at flere av forslagene som fremmes vil kunne åpne deler av rovdyrforliket på nytt. 

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, anbefale derfor ikke å vedta forslagene. Dette var i tråd med det regjeringen standpunkt i denne saken. 

Det betyr at rovviltforliket ligger fast og at vi fører en politikk i samsvar med den todelte målsettingen om at vi skal både ha rovdyr og beitedyr i Norge. 

Stortinget har satt konkrete mål for hvor mange rovdyr vi skal ha. 

Bestandene av gaupe og bjørn ligger nå godt under bestandsmålene. 

Vi er så vidt halvveis til målet når det gjelder bjørn (vi er på 6,6 ynglinger og målet er 13). For gaupa ligger vi nå 11,5 ynglinger under det nasjonale målet på 65 ynglinger.

Bestanden av ulv er eksakt på bestandsmålet (3 ynglinger). 

Bestanden av jerv ligger på bestandsmålet etter hiuttak. Vi har 52 ynglinger av jerv. Av disse er 12 tatt ut på hiuttak og et kull ble funnet død i hiet av Statens naturoppsyn. Vi ligger derfor på 39 ynglinger ”netto bestand”. 

Vi skal ha en forvaltning som gjør at vi ligger så nær disse bestandsmålene som mulig. 

På nasjonalt nivå innebærer dette pr i dag at vi må øke antall ynglinger av gaupe og  bjørn, mens vi må effektivisere lisensfellingen på jerv. 

I løpet av fjorårets beitesesong var de påviste tapene på landsbasis lavere enn i 2013. 

I 2014 var det 26 prosent mindre tap av sau. Samme trend ser vi for tamrein, med 41 prosent nedgang sammenlignet med 2013. 

Også det totale antallet søknader om erstatning for tapte husdyr ble kraftig redusert i 2014 sammenlignet med 2013. Nedgangen fra 2013 til 2014 er på om lag 20 prosent. 

Alle fylker – med unntak av Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Vest Agder og Østfold – har i år hatt en reduksjon i antall søknader og antall omsøkte dyr sammenlignet med fjoråret. Jeg mener dette viser at regjeringens rovviltpolitikk har gitt gode resultater. 

I enkelte områder har det imidlertid også i år vært store tap til rovvilt. Et eksempel er Sogn og Fjordane. Vi vil aldri kunne forsikre oss mot rovviltskader, men slike sterkt tapsutsatte områder vil få en tett oppfølging i forsøk på å hindre tilsvarende situasjon neste beitesesong. 

Et eksempel på dette var i romjulen da det ble påvist at ulven hadde tatt ca 30 tamrein. Her ble fellingsvedtak fattet og ulven skutt etter ganske kort tid. 

Jerv: Etter hiuttak er vi akkurat på bestandsmålet. Vi må imidlertid jobbe for å lykkes bedre med lisensfelling. Vi ser nå på mulighetene for å:

  •  åpne for mer bruk av snøskuter for uttransportering av åte og  fangstbåser
  •  innhente praktisk erfaring med bruk av kunstig lys ved åtejakt.
  •  Vi vil også ha en åpen høring for å få synspunkter på bruk av bildeovervåking/elektronisk varsling for tilsyn med fangstbås for jerv.
  • Jeg har også dialog med jegerinteresser for å høste gode erfaringer med dagens lisensjakt.         

Klima- og miljødepartementet har mottatt tre søknader om praktisk utprøving av mer effektiv lisensfelling av jerv (Sogn, Grong og Nordland). Søknadene er nå under behandling.

 Ulv: Forvaltningen har lykkes med en presis forvaltning av ulv eksakt på bestandsmålet. 

Bjørn: På grunn av bjørnens biologi tar det svært lang tid å bygge opp en bjørnebestand. Dette har først og fremst sammenheng med at utbredelsen av binner skjer sakte. For å lykkes med å øke bestanden må bjørner i binneområdene gis en streng beskyttelse. 

Gaupe: Gaupebestanden reguleres svært effektivt gjennom den ordinære kvotejakta. Etter flere år med høye kvoter er gaupebestanden nå redusert under bestandsmålet. Dette krever at forvaltningen nå reduserer størrelsen på jaktkvotene slik at det legges til rette for økning i bestanden. 

Vi skal i 2015 legge fram en sak for Stortinget om bestandsmål for ulv og ulvesonen. Dette er en oppfølgingen av rovviltforliket.

Klima- og miljødepartementet har utarbeidet et faggrunnlag om ulv som vi la ut på våre nettsider 31. oktober 2014. Dette omfatter både en gjennomgang av forvaltningen, en fagrapport fra Skandulv og rapporten fra utvalget som har evaluert ulvesonen. Jeg mener det er helt nødvendig å ha et faggrunnlag som utgangspunkt for å kunne avklare en fremtidig forvaltning av ulv. 

Samtidig har departementet og Miljødirektoratet utarbeidet mulige alternative modeller for hvordan ulveforvaltningen kan se ut i fremtiden, men uten at vi tok nærmere stilling til noen av dem, og presentert i en serie av høringsmøter med berørte interesser i november 2014. 

I etterkant av møtene ble det åpnet for skriftlige innspill med en høringsfrist 15. desember 2014. Det har vært stor interesse for saken og vi har mottatt totalt 65 innspill fra både privatpersoner, kommuner, organisasjoner, rovviltnemnder og andre offentlige myndigheter. 

Høringsinnspillene er i hovedsak positive til den åpne prosessen KLD har lagt opp til, men det er som forventet et stort spenn i de ulike innspillene hva gjelder fremtidig forvaltning av ulv. Vi jobber nå med en grundig gjennomgang av alle innspillene, og vil ta de med oss i det videre arbeidet frem mot at saken skal legges fram for Stortinget. 

Tydelig soneforvaltning er et viktig tema. Derfor har klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren bedt landets 8 rovviltnemnder om en grundig oppfølging av dette i nemndenes arbeid med forvaltningsplanene for rovvilt. 

Det er et handlingsrom i  forvaltningsplanene for mer robuste og sammenhengende soner for både rovdyr og beitedyr. 

Dette kan utnyttes både til fordel for større forutsigbarhet for oppnåelse av bestandsmål for rovvilt og tapsreduksjon og forutsigbarhet i beitenæringene.

Eksempelet på kartet til høyre viser soneringen mellom jerv (blått skravert) og beitedyr i Nordland. Gitt rovdyrs arealbruk gir dette åpenbare utfordringer både med tanke på tap i beitenæringene og forutsigbarheten for å nå bestandsmålene i de områder nemnda har prioritert for jerv. 

Noen av hovedpunktene vi mener det er viktig at nemndene tar hensyn til i prioriteringene er: 

  • rovviltets biologi og utbredelse
  • samordning med tanke på naboregioner og naboland, og
  • at områdene er tilstrekkelig store og sammenhengende både for rovdyr og beitedyr. 

Dette er et pågående arbeid som jeg forventer på noe sikt kan bidra til større forutsigbarhet for beitenæringene samtidig som bestandsmålene for rovvilt nås.

Regjeringen har også øremerket sju millioner kr. til omstilling. Dette er et ønsket tiltak, og etter min mening et nødvendig tilbud, til de mest utsatte beitebrukere i prioriterte rovviltområder. 

Det skal ikke åpnes opp for tiltak og virkemidler som går ut over de grunnleggende hensyn til dyrevelferd, allmenn aksept, sikkerhet m.v. Krav til human jakt og prinsippet om yngletidsfredning står her sentralt. Viktig med ro i yngletiden og i andre sårbare perioder. 

Av hensyn til å avverge skader på beitedyr er etikken allerede strukket ganske langt når det gjelder uttak av rovvilt. Et tydelig eksempel på dette er hiuttak av jerv der mordyr og valper graves ut og avlives. Det er viktig å understreke at slike uttak gjennomføres av profesjonelt personell i Statens naturoppsyn. 

Bjørnens spredningsbiologi fungerer slik at unge binner etablerer sine leveområder i nær tilknytning til sine mødre. Dette medfører at det tar svært lang tid for den reproduserende delen av en bjørnebestand å øke i antall og utbredelse, noe som også framkommer tydelig gjennom de årlige DNA-analysene på bjørn i Norge. 

Dette er også årsaken til at det tar så lang tid å nå bestandsmålet på bjørn. 

Bestanden er på ca. sju fødte bjørnekull i 2013, og skyting av binner vil ikke være forenlig med å øke bestanden slik at vi kan nå bestandsmålet. 

Dagens skandinaviske ulvestamme er relativt liten og isolert fra andre populasjoner. Dette i tillegg til at den genetiske variasjonen er svært lavt. 

Norske og svenske myndigheter er derfor enige om at det er nødvendig å bedre den genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvestammen, og Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har utarbeidet felles retningslinjer for forvaltning av genetisk verdifulle ulveindivider. 

Våren og sommeren 2014 ble to genetisk viktige ulver skutt i Norge. I tillegg ble en genetisk viktig ulv felt i Sverige. De tre døde ulvene er avkom av et ulvepar som i fjor ble flyttet sørover fra Nord-Sverige, og som etablerte seg nær Tiveden Nasjonalpark.

Fra DNA ble det påvist at begge ulvene i paret var finskrussiske immigranter. Begge disse samt alle deres avkom vil være genetisk viktige for den skandinaviske ulvebestanden. 

Det er svært beklagelig at en genetisk viktig ulv er skutt i år. Av retningslinjer for forvaltning av genetisk verdifulle ulveindivider framgår det at genetisk status bør fastslås, så langt det er mulig, for de individer som vurderes felt. Ved beslutning om uttak av ulv skal det også vurderes om det er mulig med flytting dersom individet er særlig verdifullt. 

Det kan imidlertid ikke forutsettes at genetisk status er identifisert for ethvert individ til enhver tid. Med hensyn til beitenæringen kan ikke forvaltningen alltid avvente resultater fra DNA-analyser.

Jeg håper likevel vi klarer å unngå å felle genetisk viktige individer i fremtiden. 

 Vi er opptatt av å ha en effektiv forvaltning som påser at alle vedtak effektueres så langt det er mulig. Vi har bedt alle rovviltmyndighetene om å ha høy beredskap både før og under beitesesongen. Dette ble gjort for å sikre at uttak gjennomføres når det er nødvendig. Og vi har i noe større grad enn den forrige regjeringen åpnet for uttak av rovdyr som utgjør et skadepotensial i forkant av beitesesongen. 

Jeg mener dette er blitt fulgt opp på en god måte av Miljødirektoratet og fylkesmennene. 

Det var ikke alle som gikk i tog på 17. mai 2014. Disse karene jobbet med utgraving av et jervehi i Nord-Trøndelag 16. til 18. mai. Enden på visa ble at det ikke lykkes å få tak i verken mordyret eller ungene. 

Dette viser noe av utfordringene forvaltningen står ovenfor ved ekstraordinære uttak av rovdyr, og er samtidig et viktig moment i forklaringen på hvorfor rovviltforliket har en formulering som sier at ekstraordinære uttak av resterende lisensfellingskvoter skal gjennomføres så langt det er mulig. Det er også en rekke andre faktorer som kan være begrensende og som gjør at diskusjonen om ”uttak av resterende lisensfellingskvote” ikke kan gjøres til en rent matematisk øvelse. 

Er for eksempel lisensfellingskvotene som er fastsatt realistiske? Det er flere eksempler på at kvotene er satt høyere enn det antall rovdyr som faktisk er påvist i området. I mange tilfeller kan det også være slik at lisensfellingskvote i et område omfatter de samme dyrene som det er gitt kvote på i andre områder. Videre vil det ikke gi noen mening å iverksette fellingsforsøk før et individ av en rovviltart faktisk er påvist tilstedeværende i et aktuelt område om våren. 

Vær- og føreforhold er også avgjørende for å kunne gjennomføre rasjonelle og effektive ekstraordinære uttak. I tillegg er sikkerhet for personellet som skal utføre uttakene helt avgjørende.

Klima- og miljødepartementet har vedtatt instruks om frister for behandling av søknader og klager knyttet til skadefelling, lisensfelling av jerv og ulv og kvotejakt på gaupe. 

Instruksen trådte i kraft fra 1. januar 2014. 

I akutte skadesituasjoner er tidsaspektet fra situasjonen oppstår til skadefellingsforsøk iverksettes avgjørende for å sannsynliggjøre uttak. Det er derfor viktig at vedtak blir fattet raskt, slik at en eventuell felling settes i gang i den første perioden der det er mest sannsynlig at vedtaket kan effektueres. 

Instruksen gir en maksimal saksbehandlingstid for besvarelser av søknader om skadefelling i førsteinstans på tre virkedager. Klageinstansen skal avgjøre klager som gjelder skadefelling så raskt som mulig, og senest innen tre uker etter at den har fått oversendt den behandlede klagen fra førsteinstansen. Søknader og avgjørelser i klagesaker på lisensfelling og kvotejakt skal avgjøres i forkant av lisensfellings- og kvotejaktstart. 

Erfaringen så langt er at forvaltningen i all hovedsak holder seg innenfor de fristene som instruksen setter. 

Det har fra mange hold vært mye diskusjon og ulike tolkninger knyttet til begrepet skadepotensial, som blant annet er omtalt i rovviltforliket  av 2011. 

Regjeringen har i brev av 9. juli 2014 synliggjort ulike krav og kriterier som er knyttet til vedtak om skadefelling av rovdyr og begrepet skadepotensial.

Dette har vært et krevende arbeid som også viser noe av kompleksiteten man står overfor i slike vurderinger. 

Jeg mener åpenhet og synliggjøring av de vilkår og kriterier som skal legges til grunn ved vedtak bidrar til å dempe konfliktene rundt de ulike tolkningene som versert etter rovviltforliket i 2011. 

Som i rovviltforvaltningen generelt er det også i erstatningsordningene avgjørende med god kunnskap for å gi mest mulig riktige erstatningsutbetalinger. 

Dette gjelder både kunnskap om rovviltbestandene og tap av husdyr og tamrein som skyldes rovvilt, men også bedre kunnskap om andre tapsårsaker enn rovvilt.

Vi vil arbeide for mest mulig kunnskapsbaserte erstatningsordninger, og mener dette vil bidra til å dempe konfliktene og uenigheten rundt dette temaet. 

Vi samarbeider nært med Landbruks- og matdepartementet for å se om det er mulig å fremskaffe mer kunnskap om ulike tapsårsaker i beitenæringen i Norge. 

Hva skyldes rovdyr og kongeørn, hva skyldes mindre rovdyr som for eksempel rev? Og hva skyldes sykdommer? 

Ulovlig jakt på rovvilt er alvorlig miljøkriminalitet. Likevel skjer det i relativt stor omfang. Om lag 50 prosent av dødligheten hos skandinavisk ulv skyldes ulovlig avlivning, viser vitenskapelige rapporter. 

Dette handler ikke om å mistenkeliggjøre hele lokalbefolkninger eller segmenter av befolkningen. Det handler om å bli kvitt elementer og miljøer uten respekt for norsk lov. 

Vi samarbeider med justis- og politimyndighetene om å forebygge og bidra til å avdekke ulovlig avlivning av rovvilt. 

Denne regjeringen har følgende prioriteringer i rovviltpolitikken:

  • I samsvar med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene sikre levedyktige bestander av bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn
  • Ha et lavest mulig konfliktnivå
  • Arbeide systematisk for å redusere tap og ha så effektive tiltak som mulig for å ta hensyn til beitenæringen
  • Føre en politikk som gir bred aksept og gjennomføre en kunnskapsbasert forvaltning
  • Ha dialog og samarbeid med alle berørte interesser
  • Fremme sak for Stortinget om nytt bestandsmål for ulv og ulvesonen
  • Føre en tydelig soneforvaltning
  • Gjennomføre en etisk forsvarlig forvaltning og ta vare på verdifulle individer
  • Ha høy beredskap og effektivisere lisensfelling
  • Arbeide for å hindre ulovlig avliving 

Takk for oppmerksomheten!

Last ned lysarkene her (pdf).