Stor variasjon på innovasjonsområdet i Europa

Det er regioner i Nord-Europa og Sveits som er mest innovative i en undersøkelse over regional innovasjon som Europakommisjonen presenterte den 6. november. I Norge, som i mange andre land i Europa, er det store variasjoner.

Europakommisjonens regionale resultattavle for innovasjon for 2012 (Regional Innovation Score Board 2012) måler innovasjonsnivået i 190 europeiske regioner i EU-landene og i Kroatia, Norge og Sveits.

Resultattavlen klassifiserer europeiske regioner i fire grupper etter hvor gode de er på innovasjon. Det er 41 regioner i den første gruppen av "innovasjonsledere, 58 regioner tilhører den andre gruppen med "innovasjonsfølgere" 39 regioner er i den tredje kategorien med "moderate innovatører" og 52 regioner er i den fjerde gruppen med "beskjedne innovatører".

Undersøkelsen sammenligner status for innovasjonsnivået i de ulike regionene i Europa, og legger gjennom dette et grunnlag for diskusjoner om politikk og virkemidler innenfor forskning og innovasjon både i EU og i landene som omfattes av undersøkelsen, og altså også Norge.

Det er brukt flere indikatorer for å måle innovasjonsnivået, blant annet tilgjengelighet på menneskelige ressurser, FoU-utgifter og antall patenter.

Den regionale resultattavlen er basert på en lignende undersøkelse: Innovation Union Scoreboard. Dette er en resultattavle for innovasjon på nasjonalt nivå og, og måler status for forskning og innovasjon på dette nivået. Resultattavlen omfatter de samme hovedkategoriene som resultattavlen for regional innovasjon.

Norge med stor variasjon
Norge har regioner som fordeler seg på tre av fire hovedkategorier i den regionale resultattavlen for innovasjon, og vurderes derfor som å være et land med relativt stor variasjon når det gjelder innovasjonsnivået i regionene.

Norge har ikke regioner i kategorien «innovasjonsledere» i denne undersøkelsen, som er den øverste og mest innovative kategorien, men har regioner i alle de tre øvrige kategoriene.

Våre nordiske naboland sammen med Tyskland, har jevnt over flere innovative regioner i kategorien «innovasjonsledere» enn resten av Europa.

I resultattavlen på nasjonalt nivå for innovasjon plasserer Norge seg om lag midt på treet hva gjelder innovasjon i Europa.

Forskningsråd ved EU-delegasjonen Erik Yssen understreker at undersøkelsene er basert på innhenting av data basert på et sett av indikatorer, og at det bildet som fremkommer reflekterer dette.

- Selv om Norge ikke figurerer på topp i innovasjon og forskning i disse undersøkelsene, er vi høyt oppe hva gjelder verdiskapning. Det kan jo hende at det er viktige sider ved norske innovasjonsaktiviteter som ikke fanges godt nok opp av disse undersøkelsene, for eksempel knyttet til olje- og gassvirksomheten, påpeker han.

Av Norges regioner slik de er inndelt i denne undersøkelsen, er fem på nivå to, dvs. "innovasjonsfølgere": Oslo og Akershus, Sør-Østlandet, Agder, Rogaland, Vestlandet og Trøndelag. Hedmark og Oppland er på tredje nivå som "moderat innovatør" og Nord-Norge er en "beskjeden innovatør".

Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 2009, er det noe positiv utvikling å spore i Norge. Seks av syv regioner er enten på samme nivå eller har høyere score enn sist.

Innovasjonsstyrker og svakheter
Regionene som omfattes av undersøkelsen viser ulike styrker og svakheter i innovasjon.

De fleste regioner som er innovasjonsledere og innovasjonsfølgere, har et balansert innovasjonssystem, noe som betyr at de scorer høyt blant annet på offentlig og private forsknings- og utviklingsutgifter, teknologiske og ikke-teknologiske innovasjoner, og antall patenter.

De moderate og beskjedne innovasjonsregionene har en mindre balansert innovasjonsstruktur. I disse finner man en relativt lav innovasjonsaktivitet blant små og mellomstore bedrifter samt lave forsknings- og utviklingsutgifter. I disse regionene er også innovasjonssamarbeidet mellom bedrifter, og mellom bedrifter og offentlige forskningsorganisasjoner godt under det europeiske gjennomsnittet.

- Hvordan man skal få løftet de regionene i Europa som ligger etter på forskning og innovasjon, er en utfordring EU er opptatt av, men her ligger det jo også mye ansvar hos landene og regionene selv hva gjelder politikk og å utnytte tilgjengelige virkemidler og ordninger,sier Yssen.

Bedre enn sist
Som for Norge, har de fleste europeiske landene regioner på ulike nivåer. I Frankrike og Portugal er variasjonen størst. I begge land (inkludert oversjøiske territorier) finnes det regioner i alle fire kategorier – fra innovasjonsledere til beskjedne innovatører.

Andre land med store variasjoner er Tsjekkia, Finland, Italia, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia. Alle disse landene har minst én region i tre forskjellige innovasjonsytelsesgrupper.

De mest homogene land er Hellas, Ungarn, Polen og Slovakia. Her er alle regioner, unntatt én, moderate innovatører. Situasjonen er den samme i Romania og Bulgaria. Her er de fleste regioner beskjedne innovatører.

Det fremholdes generelt at de regionene som kommer dårligst ut hva gjelder innovasjon, har lav deltakelse i rammeprogrammet for forskning.

De mest innovative regionene
De mest innovative regionene i EU finnes i de landene som også på landnivå fremholdes som de mest innovative: Sverige, Danmark, Tyskland og Finland.

I Tyskland er tolv av seksten regioner innovasjonsledere. I Finland er tre av fem regioner innovasjonsledere, og i Sverige fem av åtte regioner.

I Danmark er de fleste regionene innovasjonsfølgere. To av fem regioner er innovasjonsledere, inkludert hovedstaden København og Midtjylland.

Sveits utkonkurrerer alle EUs medlemsstater: alle sveitsiske regioner unntatt én er innovasjonsledere.

Les Europakommisjonens pressemelding og undersøkelsen her