Svar på skriftlig spørsmål nr. 671 fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Jeg viser til brev 24. februar 2015 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes.

Spørsmål

«Vil finansministeren vurdere å gi Norges Bank Investment Management (NBIM) mandat til å innføre et tydelig forventningsdokument for menneskerettigheter, urfolksrettigheter og arbeidstakerrettigheter for å redusere risiko for brudd på disse rettighetene i framtiden?

Begrunnelse

«NRK Sápmi har i det siste avslørt hvordan Marlingruva, eid av Goldcorp, som Statens pensjonsfond utland (SPU) er investert i, bryter urfolks rettigheter og menneskerettigheter på det groveste. Dette er ett av flere eksempler på at urfolks rett til konsultasjon og samtykke i tråd med ILO-169 og FNs urfolkserklæring ikke respekteres av selskapene SPU er investert i. I konfliktsituasjoner som oppstår som følge av dette, forekommer det ofte grove brudd på menneskerettighetene, som forfølgelse, trusler og drap av menneskerettighetsforkjempere. Det anerkjenner også NBIM ved å vurdere gruvedrift som en risiko-sektor i rapporten «Ansvarlig forvaltning 2014». Konflikt om eierskap og bruk av ressurser, samt kompensasjon til lokalbefolkningen er gjennomgående utfordringer.

Svar

Regjeringen legger vekt på åpenhet og etisk bevissthet i forvaltningen av Statens pensjonsfond.

Rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) bygger på en klar rolle- og ansvarsdeling mellom eier og forvalter. Mandatet for forvaltningen av SPU er rammepreget og prinsippbasert. Innenfor rammene av mandatet tar Norges Bank investeringsbeslutninger og utøver eierrettighetene uavhengig av departementet.

Det går fram av mandatet at Norges Bank skal fastsette et bredt sett av prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet. Norges Bank benytter en rekke virkemidler i arbeidet med ansvarlig forvaltning. Banken fremmer internasjonale standarder og prinsipper. Den uttrykker forventninger som eier, og utøver eierskap gjennom stemmegiving og kontakt med selskapene. Og den overvåker og søker å håndtere risikoen i investeringene ved å integrere en rekke forhold. Som eier og minoritetsaksjonær i mer enn 9 000 selskaper fordelt på om lag 80 land må Norges Bank prioritere for at risikohåndteringen og eierskapsarbeidet skal ha best mulig effekt.

Norges Banks tilnærming innebærer at det er økt risikoovervåking knyttet til utvalgte land og områder, sektorer og selskaper hvor banken mener det kan være forhøyet risiko på lang sikt. Analysene inkluderer miljø- og samfunnsmessige forhold. Landanalysene kan for eksempel omfatte vurderinger av risiko for voldelige konflikter, brudd på menneskerettigheter og politisk terror.

Norges Bank vurderte i fjor deler av gruvesektoren i tre sektoranalyser. I 2013 og 2014 solgte banken seg ut av 14 kullgruveselskaper, 16 gullgruveselskaper og 17 selskaper innen generell gruvedrift og selskaper som utvinner edelmetaller på bakgrunn av vurdering av risiko knyttet til miljø- og samfunnsmessige forhold.

Norges Bank har tre fokusområder som er direkte knyttet til miljømessige og samfunnsmessige forhold. For hver av disse har banken formulert forventninger til hvordan selskaper kan håndtere risiko og rapportere om sine aktiviteter. De tre områdene er barns rettigheter, klimaendringer og vannforvaltning. For hvert av disse områdene har banken formulert forventninger til hvordan selskaper kan håndtere risiko og rapportere om sine aktiviteter i egne forventningsdokumenter. I sitt strategidokument for 2014-2016 skriver Norges Bank at det kan komme til ytterligere fokusområder mot slutten av strategiperioden.

Det vises videre til at fondet ikke skal være investert i selskaper som er utelukket etter bestemmelsene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Etikkrådet gir råd til Norges Bank etter kriteriene for produktbasert utelukkelse og atferdsbasert observasjon og utelukkelse i retningslinjene. Det følger av retningslinjene at observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for bl.a. grove eller

systematiske krenkelser av menneskerettighetene og alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.

Med hilsen

Siv Jensen