Svar på skriftlig spørsmål nr. 970 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Hva tilsvarer fallet i sysselsettingsgrad fra 2008 til 2015 og fra 2014 til 2015 i tapt verdiskaping, totalt og fordelt på kjønn?

Jeg viser til brev av 22. april fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til skriftlig besvarelse:

«Hva tilsvarer fallet i sysselsettingsgrad fra 2008 til 2015 og fra 2014 til 2015 i tapt verdiskaping, totalt og fordelt på kjønn?

Begrunnelse:
Viser til svar på spørsmål nr. 849 fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg. Departementet oppgir ikke å ha grunnlag for å gjøre slike beregninger, til tross for at lignende beregninger har vært utført av departementet tidligere. Jeg tillater meg derfor å foreslå to ulike tilnærminger.

1. MODAG. Det lages en alternativ bane fra 2008, og den faktiske utviklingen måles opp mot denne. Det kan antas at offentlige investeringer og offentlig konsum gir den økte sysselsettingen, og at renta holdes uendret. I modellen pålegges følgende:

  • Konstante yrkesfrekvenser i de 8 demografiske gruppene (variabel YPk, der k står for demografisk gruppe). Formelt kan dette gjøres ved åta ut likningene og sette variablene eksogene (og konstante).
  • Konstant arbeidstid i hver enkelt næring (variabel HWj, der j står for næring). Disse er eksogene i modellen uansett, så dette er ikke noe problem.
  • Konstant arbeidsledighet (variabel UR i prosent, men også mulig i antall personer).

Dette kan ikke gjøres ved å ta ut likningen, men ved å gjøre noe annet som er eksogent endogent. Jeg foreslår en miks av offentlige investeringer og offentlig konsum.

2. En enklere metode er å anta gjennomsnittlig arbeidstid og produktivitet. Sysselsettingen kunne da fulgt antallet i befolkningen i ulike aldersgrupper for kvinner og menn. Denne metoden vil trolig overvurdere effektene på verdiskaping noe.»

Svar:
Fra 2008 til 2015 avtok antall sysselsatte som andel av befolkningen (15-74 år) med 4 prosentenheter, fra 72 pst. til 68 pst. Erfaringsmessig avtar sysselsettingsandelen etter en høykonjunktur slik vi også så etter 2008.

Tabellen under viser hvor mange flere sysselsatte vi kunne hatt per år dersom sysselsettingen hadde holdt seg på samme nivå som andel av befolkningen i ulike alderskohorter som i 2008. Tabellen viser også BNP for Fastlands-Norge per sysselsatt i årene etter 2008, målt i faste 2005-kroner. Departementet vil gjenta at utslaget i BNP vil avhenge av svært mange forutsetninger, herunder hvordan et slikt forløp ville slått ut i gjennomsnittlig produktivitet. Jeg vil også peke på at nasjonalregnskapet ikke fanger opp alle sider ved verdiskapingen.

Jeg viser også til mitt svar på spørsmål 848.

Tabell 1 Sysselsetting og BNP for Fastlands-Norge per sysselsatt

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Flere sysselsatte gitt   sysselsettingsandeler fra 2008. 1000 personer

49

87

94

87

105

115

133

BNP fastland per sysselsatte.   1000 2005-kroner

 645

 660

 663

 674

 682

 690

 693

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen og Nasjonalregnskapet (SSB).

Med hilsen

Siv Jensen