Svar på skriftlig spørsmål nr. 1148 fra stortingsrepresentant Trond Giske

Pensjonsreformen

Jeg viser til brev av 22. mai 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Trond Giske til skriftlig besvarelse:

«Ifølge SSB gir pensjonsreformen en bedret budsjettbalanse på 224 mrd i 2060. Hva er tilsvarende effekt for hver av de tre største reformene gjennomført under regjeringen Solberg?»

Svar:
Effektiv bruk av offentlige ressurser er helt sentralt for å sikre gode velferdsordninger. Behovet vil forsterkes fremover, ettersom andre trender trekker i retning av at utgiftene på statsbudsjettet vil øke raskere enn inntektene, se nærmere omtale i Perspektivmeldingen 2017. For å lykkes med å effektivisere den offentlige ressursbruken, er det både nødvendig å la den daglige virksomheten preges av mange, små skritt i riktig retning og å gjennomføre større reformer på enkeltområder.

Pensjonsreformen var en svært omfattende reform, utarbeidet over lang tid og vedtatt med bred politisk tilslutning. Pensjonskommisjonen ble oppnevnt av Stoltenberg I-regjeringen, stortingsmeldingen om ny alderspensjon ble fremmet av Bondevik II-regjeringen, og odelstingsproposisjonen om ny alderpensjon ble fremmet av Stoltenberg II-regjeringen. De omfattende beregningene av mulige virkninger av reformen må ses i sammenheng med reformens omfang og betydning og den svært lange implementeringstiden. Den nye alderspensjonen i folketrygden vil ikke være fullt innfaset før i 2050.

Det utarbeides ikke systematisk tilsvarende anslag for andre reformer. Det må ses på bakgrunn av at slike anslag vil være svært krevende å utarbeide. Effektene vil være usikre, strekke seg ut i tid og avhenge av reformer på andre områder. Eksempelvis vil reformer knyttet til mer fornuftig geografisk og sektorvis organisering kunne ha stort potensial, men realiseringen av potensialet vil avhenge av også andre vedtak, også slike som fattes av andre enn regjering og storting.

I tillegg er ikke alltid besparelser på offentlige budsjetter den største gevinsten ved reformer. Digitalisering av offentlig sektor sikter for eksempel både mot å spare penger i offentlig sektor, å redusere ressursbruken i privat sektor og å gi bedre kvalitet på tjenestene. Effektene vil også ofte strekke seg ut i tid.

OECD har pekt på at Norge lenge har hatt lav reformaktivitet og i liten grad fulgt opp deres anbefalinger. Deres siste analyse av reformer (Going for Growth 2015) viser imidlertid at Norge nå skiller seg ut med en økning i reformaktiviteten. I mange andre OECD-land har derimot reformiveren avtatt. Tre sentrale reformer gjennomført under den sittende regjeringen er avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), skattereformen og kommunereformen. Dette er viktige reformer som kan få stor effekt på norsk økonomi og også har et potensiale for å gi store innsparinger/provenyeffekter over tid. De er også i tråd med anbefalinger fra produktivitetskommisjonen, OECD og IMF.

ABE-reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Regjeringen vil derfor la dette inngå som en fast del av budsjettarbeidet fremover. Reformen vil på denne måten stimulere forvaltningen til å avbyråkratisere og bruke ressurser mer effektivt.

Reformen innebærer at driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet i utgangspunktet reduseres med 0,5 pst. årlig. I tillegg har Stortinget hver høst økt denne satsen under budsjettforhandlingene i Stortinget. Gjennomgående er det mulig å oppnå effektiviseringsgevinster både i privat og offentlig sektor. I privat sektor vil presset fra konkurrenter og faren for konkurs gi vedvarende press i retning mer effektiv ressursutnyttelse. ABE-reformen bidrar til et tilsvarende press i offentlig sektor. I løpet av de tre årene siden reformen ble satt i verk, har det blitt frigjort 6,4 mrd. kroner over statsbudsjettet.

Det viktigste formålet med skattereformen er å gjøre økonomien mer vekstkraftig og bidra til nødvendige omstillinger. Lavere selskapsskatt vil gi positive dynamiske effekter gjennom økte investeringer og dermed bidra til omstilling og vekst i norsk økonomi. Skatteutvalget pekte på analyser som tydet på at mellom 20 og 40 prosent av det opprinnelige provenytapet fra en reduksjon av selskapsskatten vil bli motvirket av høyere skatteinntekter på lengre sikt. Et annet hovedmål med skattereformen er å beskytte grunnlaget for selskapsskatten og motvirke flytting av overskudd til lavskatteland. Bredere skattegrunnlag og målrettede tiltak mot overskuddsflytting vil motvirke uthuling av skattegrunnlagene og bidra til opprettholde skatteinntektene i fremtiden.

Gjennom skatteforliket på Stortinget er det oppnådd bred politisk enighet om grunnpilarene og retningen for det fremtidige skattesystemet, jf. Innst. 273 S (2015-2016). Bred politisk enighet om lavere selskapsskatt vil gi større forutsigbarhet og stabilitet for næringslivet, noe som har betydning for bedrifter som vurderer å investere.

Kommunereformen sikter mot å gi færre og mer robuste kommuner som er bedre tilpasset naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv ressursbruk og gjøre det enklere å redusere statlig detaljstyring og øremerking. Slik kan en bedre kommunestruktur også gjøre det mulig med finansieringsordninger som gir kommunene riktigere insentiver for effektiv drift. Effektene vil derfor avhenge av hvordan disse mulighetene følges opp.

Med hilsen 

Siv Jensen