Svar på skriftlig spørsmål om dyrevelferdstilsyn

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein (Uav) om dyrevelferdstilsyn.

Svar på spørsmål nr. 2439 fra stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein om dyrevelferdstilsyn

Stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

"Vil statsråden vurdere å endre Mattilsynet til ett tilsyn for matsikkerhet og ett tilsyn som er dedikert til dyrevelferd, alternativt hva vil statsråden gjøre for at Mattilsynet i større grad kan ivareta tilsyn og oppfølging med dyrevelferd?"

Som jeg redegjorde for i Stortinget er dyrevelferd en viktig del av en større helhet. Det er sterk forbindelse mellom dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet og folkehelse. Begrepet «One health, one medicine» er etter hvert tatt i bruk for å vise hvordan de ulike fagområdene er vevd sammen i en biologisk enhet. «Én helse» - tilnærmingen har vist seg å være grunnleggende for å sikre dyr og menneskers helse, mattrygghet, og for å bekjempe den stadig mer globale trusselen med antimikrobiell resistens og zoonotiske pandemier.

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at mattryggheten er et resultat av de samlede påvirkningene på reisen fra fjord og jord til bord. Mattilsynets oppgave er å se sammenhengene, overvåke og ha oversikt over tilstanden, være til stede langs hele matkjeden, og mest der risikoen er størst. Å bryte denne kjeden, ved å flytte ut et viktig ledd, kan få store konsekvenser for myndighetenes evne til å løse dette oppdraget. Jeg mener også at det vil være svært ressurskrevende, og dermed et vesentlig samfunnsøkonomisk tilbakesteg, å skille ut et eget dyretilsyn.

Mattilsynet jobber for å få mest mulig ut av de rammene Stortinget setter, og de fokuserer derfor på å rette innsatsen mot de mest alvorlige sakene. Arbeidet innebærer å få bedre løpende oversikt over dyrehold gjennom datadeling mellom offentlige etater, næringer, slakterier og befolkning, slik at de kan være så treffsikre som mulig når Mattilsynets ansatte drar på tilsyn, og sørge for at de tar de dyreholdene med mest alvorlige lovbrudd. Kontroll-systemer som utvidet sykdomsregistrering i kjøttkontrollen og matkjedeinformasjon gjør at Mattilsynet kan følge utviklingen tett og reagere når registreringer beveger seg i feil retning.  

Noe av kritikken som rettes mot Mattilsynet gjelder nedgangen i antall tilsyn de senere årene. Nedgangen skyldes hovedsakelig koronapandemien, men også en styrt utvikling fra Mattilsynets side, hvor de har et system som skal sikre at de fanger opp de alvorligste sakene. Koronasituasjonen har samtidig ført til at utvikling av nye digitale tilsynskonsepter går raskere enn det ellers ville gjort. Mattilsynet gjennomfører nå en større andel uvarslede tilsyn enn tidligere.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad