Svar på skriftlig spørsmål om Dyrevelferdsloven

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Hanne Dyveke Søttar (FrP) om Dyrevelferdsloven.

Svar på skriftlig spørsmål nr. 1599 fra representant Hanne Dyveke Søttar

Stortingsrepresentant Hanne Dyveke Søttar har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

«Viser til mitt spørsmål i 2020; Dokument nr. 15:1609 (2019-2020). Etter ett år har det dessverre ikke skjedd mye, og vi kan fortsatt lese om tragedier i avisene. Rogaland fylke har nå igangsatt tiltak, som det eneste fylket i landet. Vil statsråden ta initiativ til å be flere fylker gjøre det samme?»               

Dyrevelferdsloven setter forbud mot å bruke piggtråd i nye gjerder for å regulere dyrs ferdsel, både i inn- og utmark. Bestemmelsen om forbud mot bruk av piggtråd i gjerde medfører også at piggtråd ikke kan brukes når materiale i gamle gjerder med piggtråd må skiftes ut. Eksisterende gjerder må vedlikeholdes på en måte som gjør at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Den som er ansvarlig for gjerdet, skal føre nødvendig tilsyn med det og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger. Reglene gjelder ikke bare ens egne dyr, men alle dyr som ferdes i området.

Mattilsynet kan i dag fatte vedtak om at den ansvarlige for gjerdet vedlikeholder eller fjerner gjerder med piggtråd. Det er imidlertid bare «dyreholdere» som kan holdes økonomisk ansvarlig i de tilfeller Mattilsynet selv må gjennomføre tiltaket jf. dyrevelferdsloven § 32 første ledd. Tiltak Mattilsynet eventuelt gjennomfører overfor en gjerdeeier som ikke er dyreholder, må derfor dekkes av offentlige midler. Det arbeides nå med å ferdigstille en proposisjon til Stortinget hvor jeg blant annet foreslår en lovendring i lov om dyrevelferd § 32 fjerde ledd, som vil styrke Mattilsynets arbeid med å få fjernet uønsket piggtråd. Endringsforslaget vil innebære at Mattilsynet kan få dekket sine utgifter i forbindelse med utføring av unnlatte tiltak fra alle som kan få et pålegge eller vedtak rettet mot seg etter dyrevelferdsloven. Dersom endringsforslaget blir vedtatt vil dette kunne bidra til å effektivisere Mattilsynets håndheving av piggtrådforbudet, og fungere som et insentiv for grunneiere til å fjerne uønsket piggtråd på sin eiendom.

Selv om det i hovedsak er dyreholder/grunneier som har ansvar for å rydde, finnes i dag en mulighet til å søke om tilskudd for spesielle tiltak i jordbruket (SMIL). Denne tilskuddsordningen har som formål å motivere aktive bønder til en frivillig innsats for å ta vare på kulturlandskapet og biologisk mangfold. Fjerning av uønsket piggtråd er en del av denne ordningen.

Statsforvalteren mottar årlig midler som skal gå til tilskudd for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Statsforvalteren fordeler midlene videre til kommunene. Fordelingen baseres på kommunenes lokale retningslinjer og strategier. Det er kommunen som prioriterer søknadene og innvilger tilskudd. Det er også kommunen som skal prioritere de miljøtiltakene som er best egnet i egen kommune innenfor de rammene som fremgår av forskriften. På denne måten kan bruken av midler prioriteres ut fra de lokale forholdene og prioriteringene. Det er vår erfaring at fjerning av piggtråd er et prioritert tiltak for tilskuddsmidler i mange kommuner. Det er essensielt for arbeidet med å fjerne uønsket piggtråd at det blir gitt god informasjon og skapes bevissthet rundt denne problemstillingen.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad