Historisk arkiv

Svar på skriftlig spørsmål om investeringsmidler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (A) om gjennomsnittlig størrelse på melkebrukene som har fått innvilget investeringsmidler fra Innovasjon Norge fra 2015, og hvor har disse økt i kvote etterpå.

Svar på spørsmål nr. 792 fra representanten Nils Kristen Sandtrøen

Stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

"Hva er gjennomsnittlig størrelse på melkebrukene som har fått innvilget investeringsmidler fra Innovasjon Norge fra 2015, og hvor har disse økt i kvote etterpå?" 

Jeg oppfatter at representanten Sandtrøen spør om gjennomsnittlig størrelse på melkebruk før og etter mottatt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge i perioden 2015-2018. I investeringssakene for melkeproduksjonsbruk som Innovasjon Norge er involvert i blir det ført statistikk over antall dyr i besetning før og etter investering. Det foreligger ikke statistikk basert på kvotestørrelse før og etter investering. Tall for besetningsstørrelse gir imidlertid et godt bilde på utviklingen, og mitt svar er basert på dette.

Med utgangspunkt i tall på besetningsstørrelse, er gjennomsnittlig besetning blant de som har fått innvilget investeringsmidler i perioden 2015-2018 på 30,4 kyr. Gjennomsnittlig planlagt besetning etter investering i perioden 2015-2018 er på 40,4 kyr. Tall for planlagt besetningsstørrelse etter investering har holdt seg relativt stabilt de ti siste årene. 

Investeringsbehovet innen melkeproduksjon er først og fremst knyttet til behov for modernisering. Det ble foretatt store investeringer i driftsbygninger i tiårene etter opptrappingen på 70-talIet. Disse bygningene og driftsapparatet er nå i stor grad nedslitt. Tilpassing til nye dyrevelferdskrav, herunder overgang fra båsfjøs til løsdriftsfjøs, er en viktig driver for investeringene i dag. Vi ser også at byggekostnadene har økt sterkt over mange år, og kostnaden per kuplass er vesentlig lavere når det bygges i større enn i mindre skala. Ønske om å ta i bruk automatiserte melke- og fòringsanlegg er videre en viktig årsak til at planlagt besetningsstørrelse i om lag ti år har ligget på +/- 40 årskyr. Ofte er det aktuelt å foreta investeringer i forbindelse med generasjonsskifter. Innstallering av melkerobot, som kan bidra til en mer ordnet arbeidshverdag, er viktig for mange av de unge som satser på ei framtid i næringa.

Jeg ønsker å presisere at det i føringene til Innovasjon Norge for bruken av investeringsvirkemidlene er fremhevet at små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte, og da særskilt behovet for å prioritere fornying av fjøs med 15-30 kyr. Det er slik at strukturprofilen i tilskuddene i all hovedsak er knyttet til de løpende driftstilskuddene, og ikke til investeringstilskuddet. Gjennomgående har driftstilskuddene en tydelig strukturprofil, og er innrettet slik at et bruk på 15 kyr får dobbelt så mye tilskudd som et gårdsbruk med 60 årskyr. I jordbruksavtalen som ble inngått i 2018 ble det innført et nytt tilskudd til melkeproduksjon, spesielt målrettet mot 15-30-kyrsbruket. Jeg vil peke på at det er nødvendig å se på helheten av virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur over hele landet.  

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad