Svar på skriftlig spørsmål om Norsk Rikstoto og nye spillgrenser

Svar på skriftlig spørsmål nr. 634 fra representanten Himanshu Gulati

Stortingsrepresentant Himanshu Gulati har i brev 2. desember 2020 stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

Kan statsråden redegjøre for påstanden om hvordan Norsk Rikstoto vil tjene på innføring av nye spillgrenser og hvordan enerettsmodellen er i fare uten innføring, og frykter statsråden for at Norsk Rikstoto sin kanaliseringsgrad på 98 % kan gå ned med innføring av nye tapsgrenser?

Regjeringen er opptatt av hestesportens rammevilkår. Jeg har ønsket å få fram at regjeringens grep med å foreslå at Norsk Rikstoto ikke skal pålegges totalisatoravgift – ut fra prognosene – mer enn oppveier de negative konsekvensene av innføring av tapsgrenser for overføringene til hestesporten.

Da Norsk Rikstoto i juni fremmet sitt forslag til innretning av tapsgrensene, ga de også en prognose for de økonomiske konsekvensene av ulike alternative innretninger av tapsgrenser.  Prognosen viste at innføring av tapsgrenser etter Norsk Rikstotos foreslåtte modell 3a isolert sett vil føre til et inntektsbortfall til formålene på 85 mill. kroner. Den økonomiske verdien av å slippe totalisatoravgift i en situasjon uten tapsgrenser ville, basert på den prognostiserte omsetningen, utgjøre om lag 108 mill. kroner.

Denne prognosen viste altså at overføringen til Norsk Rikstotos formålsmottakere ville bli om lag 23 mill. kroner høyere i en situasjon med tapsgrenser, men uten plikt til å betale totalisatoravgift enn den ville ha blitt dersom Norsk Rikstoto ikke skulle innføre tapsgrenser, men måtte betale totalisatoravgift på linje med tidligere år.

Departementet er ikke kjent med at det foreligger senere prognoser som viser andre konsekvenser av innføring av tapsgrenser enn det som er angitt ovenfor. Nye prognoser indikerer imidlertid at omsetningen i 2020 blir høyere enn etter prognosen fra juni 2020. Den økonomiske verdien av å slippe totalisatoravgift synes derfor å kunne være høyere etter nye prognoser enn etter prognosene fra juni 2020.

For pengespill er ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse viktige legitime hensyn som ligger til grunn for den norske enerettsmodellen for pengespill. EU-domstolen har uttalt at det vil være i strid med EØS-retten å la økonomiske hensyn gå foran de legitime hensynene som ligger til grunn for den reguleringsmodellen som er valgt. Videre krever EØS-retten at en enerettsmodell er egnet, altså at den klarer å oppnå de politiske målene. Det må altså være sammenheng mellom teori og praksis. Det uttalte målet om ansvarlighet som også er den bærende begrunnelse for enerettsmodellen, henger dårlig sammen med ytterligere utsettelse eller manglende innføring av tapsgrenser som skal beskytte sårbare spillere.

Spillmonopolet utfordres jevnlig i rettssystemet. Mangel på tapsgrenser vil kunne få betydning for om enerettsmodellen blir vurdert å være i tråd med EØS-retten.

Norsk Rikstotos kanaliseringsevne er i utgangspunktet god. Vi ser at noen spillere vil kunne flytte sitt spill til utlandet etter innføring av tapsgrenser, men det er ikke gitt at dette vil dreie seg om så mange kunder. I den store sammenhengen vil dette få liten betydning for den norske enerettsmodellens egnethet.

Det er flere forhold som påvirker Norsk Rikstotos kanaliseringsevne, blant annet konkurransen fra utenlandske aktører. Det er derfor en kontinuerlig oppgave for Norsk Rikstoto å videreutvikle en bred og bærekraftig spillportefølje i samarbeid med hestesporten. Overordnet mener jeg et godt rammeverk som sikrer ansvarlige spill, bør ses som et fortrinn for Norsk Rikstoto.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad