Svar på skriftlig spørsmål om regelverk for selmonterte sporingsmekanismer på fugl

Svar på spørsmål nr 1541 fra stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik

Stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

«Vil statsråden ta grep for at Norge samkjører praksis med øvrige europeiske land knyttet til felles regelverk for selmonterte sporingsmekanismer på fugl, hvor norsk praksis nå er strengere enn de andre lands og bryter med hensikten i EUs forsøksdyrdirektiv om like regler og vilkår mellom landene?»

Forskrift om bruk av dyr i forsøk og Instruks om Mattilsynets forvaltning av forsøksdyrforskriften tar EU-direktiv 2010/63 inn i norsk rett. Forskriften er rettet mot oppdrettere, formidlere og brukere av dyr i forsøk, mens instruksen er rettet mot Mattilsynet.

Det er riktig som spørsmålsstiller viser til at direktivet har til hensikt å redusere forskjellene mellom landenes regelverk for bruk av dyr i forsøk. Ulike regler kan legge hindringer i veien for handel med produkter og stoffer der forsøk på dyr har vært brukt i utviklingen. Direktivet skal dermed sikre at det indre markedet fungerer på en tilfredsstillende måte.

Fortalen til direktivet sier imidlertid også at det er hensiktsmessig å gi medlemsstatene en viss fleksibilitet når det gjelder å beholde nasjonale regler for et mer utvidet vern av dyr, i den grad disse reglene er forenlige med TEUV (Traktaten om Den europeiske unions virkemåte) og ikke påvirker det indre markedets virkemåte.

Fortalen fremhever at den metoden som bør velges er den som kan gi de mest tilfredsstillende resultatene, og mest sannsynlig vil forårsake minst mulig smerte, lidelse eller frykt. Dette hører med til de såkalte 3 R-er: Reduce, Refine, Replace. Mer belastende metoder skal erstattes med mindre belastende, når slike finnes. Forsøksmetodene skal stadig forbedres for å unngå, forebygge, fjerne eller minimalisere enhver mulig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning for dyrene. Både dyrevelferdsloven og forsøksdyrforskriften krever at dyr som brukes i forsøk, skal belastes minst mulig (Refine). GPS-ryggsekk med sele til fugl er ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) en belastende metode.

Forsøksdyrinstruksen krever at Mattilsynet ved godkjenning av forsøk blant annet skal vurdere om forsøket er i samsvar med kravet i forsøksdyrforskriften § 9 om erstatning, reduksjon og forbedring.

Mattilsynet har gitt følgende informasjon om den aktuelle saken med svarttrost: Mattilsynet godkjente i 2019 et forsøk med inntil 50 individer av i alt 8 fuglearter (men ikke svarttrost) for å kartlegge trekkfuglers bevegelse under vår- og høst-trekk. Fuglene skulle fanges og en liten radiosender skulle limes på fuglenes ryggfjær. Radiosenderen faller av etter ca. 1-3 måneder. I september 2020 mottok Mattilsynet søknad om endring av forsøket. Begrunnelsen var at Norge var invitert til å delta i et stort europeisk prosjekt der trekkøkologien til svarttrost skal studeres. Det norske forsøket skulle omfatte 150 svarttrost som skulle merkes med GPS-ryggsekk med sele. Søknaden ble avslått fordi søkeren ikke hadde utredet alternative metoder godt nok. Mattilsynet mente at metaanalysen i søknaden ikke dokumenterte at bruk av GPS-sendere på rygg er dyrevelferdsmessig forsvarlig, og kunne ikke se av tilsendt dokumentasjon at ICARUS-senderne gir lik eller mindre belastning enn metoden som ble fremhevet som banebrytende i den opprinnelige søknaden. Mattilsynet mente derfor at overgang til en mer belastende metode brøt med forsøksdyrforskriften § 9 om erstatning, reduksjon og forbedring. Mattilsynet vurderer at deltakelse i ICARUS-prosjektet ikke er tungtveiende nok grunn til å bryte med dette prinsippet.

Samlet sett er det riktig at Mattilsynet har blitt strengere i sin vurdering av forsøk som innebærer bruk av GPS-ryggsekk på ville fugler. Begrunnelsen er at GPS-ryggsekk må regnes som en belastende metode, som bør erstattes med mindre belastende metoder der det er mulig. Dersom søkeren gir en god nok vurdering av 3 R, herunder effekten på dyrevelferden og muligheten for å benytte en mindre belastende metode, vil Mattilsynet likevel kunne gi tillatelse til å bruke GPS-ryggsekk. Tillatelse forutsetter at formålet med forsøket er så viktig at den aktuelle belastningen på fuglene er akseptabel.

Forsøksdyrregelverket tolkes altså litt forskjellig i ulike land. Dette kan skyldes ulik vektlegging av hensynet til dyrevelferd opp mot formålet med forsøket. Mattilsynet mener at vår tolking og håndheving av forsøksdyrregelverket ligger trygt innenfor de rammene som forsøksdyrdirektivet og den norske dyrevelferdsloven setter. Jeg støtter denne vurderingen.

Med hilsen

Sandra  Borch