Svar på skriftlig spørsmål om tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Åsmund Aukrust (A) om helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv - Hvorfor har ikke forslag til gjødselvareforskrift for landbruket blitt sendt på høring.

Skriftlig svar på spm nr 2874 fra stortingsrepresentant Åsmund Aukrust - Vedr. Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv - Hvorfor har ikke forslag til gjødselvareforskrift for landbruket blitt sendt på høring.

Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 2874 fra stortingsrepresentant Åsmund Aukrust datert 25. august 2021. Aukrust stilte følgende spørsmål:

I forbindelse med framleggelsen av «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» har det blitt påpekt fra både landbruk og klima- og miljøstatsråden, at det haster med tiltak for å redde miljøet i fjorden. En av de store kildene til forurensing er avrenning fra landbruket. Kan statsråden redegjøre for hvorfor forslag til gjødselvareforskrift for landbruket, som ble utarbeidet av Landbruksdirektoratet og lagt fram i 2018 ikke har blitt sendt på høring?

Representanten tar i sitt spørsmål opp den dårlige tilstanden i Oslofjorden. Jeg deler repre­sentanten Aukrust sin bekymring for Oslofjorden. Jordbruket skal gjøre sin del av jobben med å bedre situasjonen. Det er den samlede belastningen på fjorden som er for stor. Derfor har regjeringen lagt fram "Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv", der det tas grep mot de ulike påvirkningene. Planen viser til at de største påvirkningskildene er kommunalt og spredt avløp, og avrenning fra landbruk. Blant tiltakene som er framhevet i planen er å ferdigstille revisjonen av gjødselregelverket.

Representanten etterlyser gjødselregelverket. Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet sendte 15.03.18 forslag til revidert forskrift om gjødselvarer av organisk opphav. Forslaget var svar på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

I samsvar med oppdraget har direktoratene foreslått egnede krav til kvalitet, lagring og bruk av gjødsel, inklusive når, hvor og i hvilke mengder gjødsling er tillatt. Direktoratene har levert et gjennomarbeidet forslag og drøftet ulike løsningsforslag som skal sikre at gjødsel som ressurs blir utnyttet på en god måte, samtidig som hensynet til miljøet blir ivaretatt.

Direktoratenes oppdrag omfattet imidlertid ikke administrative og forvaltningsmessige spørsmål. For at regelverk skal fungere må det både være klart hva som er lovlig og hva som er konsekvensen dersom man likevel opptrer ulovlig. Dette har ikke fungert godt nok i gjeldende regelverk og er derfor noe av det departementene har jobbet videre med. For å få et best mulig beslutningsgrunnlag, har det også vært behov for å ajourføre oversikter over mulige konsekvenser og tilpasninger for de som blir berørt av endringer i regelverket.

Arbeid med gjødselregelverket har høy prioritet i regjeringen og i mitt departement. Når det gjelder utfordringene i Oslofjorden vil jeg framheve at jordbrukstilførslene dog i mindre grad stammer fra husdyrgjødsel, som reguleres i dagens gjødselregelverk, og i større grad fra erosjon og avrenning fra åkerarealer. Området rundt Oslofjorden er Norges kornkammer, og korn og grønnsaker dyrkes på en stor del av arealene. Siden arealene gjerne blir pløyd hvert år, blir jordsmonn og næringsstoffer mer blottstilt, og kan lekke ut i vassdrag og fjord.

Jeg er opptatt av at området rundt Oslofjorden fortsatt skal være Norges kornkammer. I de mest sårbare om­råd­ene bør arealene ha plantedekke en større del av året. Løsningen kan være å pløye om våren framfor om høsten, eller etablere fangvekster eller grasdekte soner. Oppslutningen om slike tiltak har økt de siste årene, men det er behov for å gjøre mer. I Oslofjordplanen er det lagt frem tiltak innen alle sektorer. Mitt departement er i full gang med å følge opp på vårt område.

I 2019 ga regjeringen nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vann­forvaltningsplanene. Her gis det føringer om å innføre mer forpliktende krav i områder hvor iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelige til å nå miljømålet "god tilstand". Det er derfor gitt en opp­datert hjemmel etter jordlova slik at statsforvalteren får adgang til å stille regionale miljøkrav i særlig utsatte områder. Det kan blant annet fastsettes krav til bestemte jordarbeidingsrutiner eller tiltak for jord innenfor nedbørsfelt der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannfor­skriften. I forbindelse med delegasjonen er statsforvalteren bedt om å bruke hjemlene der land­brukspåvirkningen er for stor til at vanndirektivets miljømål om "god tilstand" nås med dagens innsats.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad