Svar på spm. 281 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Pensjonsopptjening

Jeg viser til brev 17. januar 2014 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen.

Spørsmål
« I spørretimen 15.01.2014 uttalte finansministeren: "Så er spørsmålet om de valgene barnefamiliene tar de første få årene av et barns levetid, er av så dramatisk karakter at det påvirker ens samlede pensjonsopptjening langt inn i alderdommen. Jeg er ikke så sikker på det."

Kan finansministeren belegge dette med tall?

I den offentlige debatten har det versert en rekke regneeksempler som viser hvordan et valg om å være hjemmeværende eller deltidsarbeidende over noen få år, kan føre til et tap på flere hundre tusen kroner i samlet pensjonsutbetaling fra Folketrygden.

Ett eksempel: Fri én dag i uken i småbarnsperioden:
- Kvinne født 1990, ferdigutdannet ved 23 år.
- Startlønn 400 000, 4 prosent reallønnsvekst fram til 30 år der lønnen er 523 000.
- Ved alder 30 år får hun sitt første barn og har permisjon ett år. Ved alder 31 år jobber hun 80 prosent. Ved alder 32 år får hun sitt andre barn og har ett års permisjon igjen. Ved alder 33 og 34 år jobber hun 80 prosent. Ved alder 35 år får hun sitt tredje barn og har ett års permisjon.
- Ved alder 36, 37, 38, 39 og 40 år jobber hun 80 prosent før hun ved alder 41 år starter med 100 prosent stilling igjen.
- Fra alder 30 år har hun en reallønnsøkning på 2 prosent i året, fra 45 år har hun en reallønnsutvikling på 1 prosent i året. Hun jobber til hun er 67 år.
- Ved pensjonsalder er lønna 878.000 kr. Hun vil få utbetalt en årlig pensjon på 318.000 kr, 36 prosent av lønn. Dersom hun hadde jobbet 100 prosent i hele yrkeskarrieren ville årlig pensjon utgjort 334.000 kr, 38 prosent av lønn.
- Hvis vi antar at hun lever til hun er 87 år vil hun totalt sett tape 325.000 kr i pensjon fra folketrygden på at hun jobbet deltid mens barna var små.
(Kilde: Danica Pensjon)

Tapt tjenestepensjon kommer i tillegg. Forskning bekrefter dessuten at forskjeller i timelønn mellom menn og kvinner delvis kan knyttes til at kvinner har flere og lengre perioder utenfor arbeidsmarkedet på grunn av barneomsorg. Dermed reduseres ikke bare utbetalingsprosenten, men også den inntekten som er grunnlaget for utbetalingen.

Et stort flertall av landets minstepensjonister er kvinner. Ifølge en undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB føler åtte ganger så mange kvinnelige som mannlige pensjonister at de ikke har råd til å gjøre det de planla eller drømte om. 16 prosent av kvinnene føler det slik mot bare 2 prosent av mennene.»

Svar
Personer som er hjemmeværende eller arbeider deltid pga. barn er siden 2010 sikret samme pensjonsopptjening i folketrygden som om de hadde hatt en arbeidsinntekt tilsvarende 4,5 grunnbeløp (G) i folketrygden (378 900 kroner i 2013). Garantien gjelder fram til og med det kalenderåret barnet fyller fem år og for den av foreldrene som står registrert som mottaker av barnetrygden. For omsorg før 2010 var det en tilsvarende garanti på 4 G.

Ordningen med omsorgsopptjening innebærer at personer med arbeidsinntekt opp til 4,5 G ikke taper noe i framtidig pensjon fra folketrygden hvis de helt eller delvis er hjemme med barn fram til og med det kalenderåret barnet fyller fem år.

De som har arbeidsinntekt over 4,5 G, vil få redusert pensjonsopptjening hvis de helt eller delvis er hjemme med små barn etter perioden med foreldrepenger. For en arbeidsinntekt på 6 G vil garantien på 4,5 G begrense reduksjonen i pensjonsopptjeningen til 25 pst. i de årene man er hjemme 100 pst., mens reduksjonen blir 20 pst. for år man arbeider 80 pst.

Hvor mye dette slår ut på samlet pensjon vil avhenge av hvor mange år en er hjemme med barn etter perioden med foreldrepenger. En person med en arbeidsinntekt på 6 G gjennom hele yrkeslivet vil få 2,4 pst. lavere alderspensjon hvis vedkommende har vært helt hjemme fire år i perioden fra 25 til 67 år i stedet for å være i full jobb. Reduksjonen vil være på 1,9 pst. hvis vedkommende har arbeidet 80 pst. i de fire årene. Basert på NAVs prognoser for delingstall for 1990-kullet vil dette ved uttaket av alderspensjon som 67-åring gi en årlig pensjon som er 0,06 G lavere enn om en hadde vært i full jobb hele tiden. Med det gjennomsnittlige G-beløpet for 2013 tilsvarer dette 4 950 kroner.

Utslaget vil bli større enn dette hvis arbeidsinntekten er høyere enn 6 G eller hvis en er hjemmeværende i mer enn 4 år utover perioden(e) med foreldrepenger. Betydningen av høyere arbeidsinntekt er imidlertid begrenset, siden opptjeningen i folketrygden uansett stanser ved 7,1 G. Det beregnede utslaget i eksemplet til Danica Pensjon må ses på bakgrunn av at en der har lagt til grunn en mor som har vært hjemme i til sammen 8 år i tillegg til periodene med foreldrepenger. Finansdepartementet har for øvrig ikke hatt grunnlag for å gå nærmere inn i disse beregningene. Som påpekt i spørsmålet, vil utslaget i pensjonen også bli større hvis perioder med hel eller delvis pensjon fører til at en mister opptjening av tjenestepensjon eller får en svakere lønnsutvikling som yrkesaktiv.

Med hilsen

Siv Jensen