Svar på spm. 1006 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Jeg viser til brev av 25. april 2017 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen:

Hva er fordelingsvirkningene av å innføre flat skatt i Norge gitt at en opprettholder dagens skattenivå, hvor høy inntekt må en ha for å komme bedre ut med en slik modell og hvor mange ville kommet dårligere ut?

Svar:
Flat skatt i sin mest rendyrkede form innebærer at samlet inntekt skattlegges med samme sats, og at det ikke gis fradrag utover fradrag for utgifter til inntektens erverv. En slik omlegging av skattesystemet er svært omfattende og vil kreve en god del utredningsarbeid som ligger utenfor det som er mulig å svare på i denne sammenheng. Departementet har imidlertid gjennomført beregninger av en forenklet omlegging hvor det forutsettes at skattegrunnlaget alminnelig inntekt er et godt mål på faktisk nettoinntekt. I beregningen er kun noen av de særskilte inntekts- og skattefradrag og andre særreglene avviklet. Den forenklede skissen består av følgende:
- Trinnskatten avvikles.
- Trygdeavgiftene avvikles (men arbeidsgiveravgiften beholdes).
- Aksjonærmodellen og deltakermodellen avvikles, men kun virkningene ved avvikling av aksjonærmodellen fanges opp av beregningene. Foretaksmodell avvikles automatisk når en avvikler trinnskatten og trygdeavgiften, og dette inngår i beregningene.
- Personfradraget avvikles.
- Skattefradraget for pensjonsinntekt avvikles.
- Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap økes slik at 
  omleggingen blir om lag provenynøytral.

Med denne skissen må skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap økes til om lag 33 pst. innenfor en provenynøytral omlegging. For personer reduseres skattene med vel 23 mrd. kroner, mens selskapsskatten økes om lag tilsvarende.

Jeg understreker at disse beregningene ikke tar hensyn til atferdsvirkninger og gir følgelig et helt kortsiktig bilde. En såpass stor økning i selskapsskatten vil trolig ha negative virkninger på selskapsskattegrunnlaget, både gjennom reduserte investeringer og økt overskuddsflytting til utlandet. Det er også rimelig å anta at flat skatt med en sats på dette nivået gir reduserte insentiver til å spare i forhold til dagens system. Virkningen på arbeidstilbudet er derimot mer usikkert fordi økt gjennomsnittsskatt på lave inntekter isolert sett bidrar til økt arbeidstilbud, noe som motvirker den negative virkningen økt marginalskatt har på arbeidstilbudet til denne gruppen. Over tid er det imidlertid sannsynlig at denne skissen vil gi et samlet netto provenytap.

Tabell 1 nedenfor viser fordelingsvirkningene for personer av omleggingen når en ser bort fra atferdsvirkninger. SSBs skattemodell som er benyttet (LOTTE-Skatt), fanger ikke opp fordelingsvirkningene av høyere selskapsskatt. Beregningene viser derfor en skattelette i gjennomsnitt.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av en skisse til flat skatt. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelse. Sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2017

Bruttoinntekt	Antall	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent	Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner	Gjennom-snittlig   endring i skatt	Endring i pst. av brutto-inntekten	Herav:   Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0 - 150 000 kr	574 900	4,8	3 100	4 800	7,6	0
150 000 - 200   000 kr	246 600	6,5	11 600	20 900	11,8	0
200 000 - 250   000 kr	318 900	10,1	22 800	19 000	8,4	0
250 000 - 300   000 kr	351 800	14,8	40 800	13 900	5,0	0
300 000 - 350   000 kr	368 200	18,0	58 500	10 600	3,2	0
350 000 - 400   000 kr	349 600	20,3	76 300	7 000	1,9	0
400 000 - 450   000 kr	344 800	22,0	93 300	3 400	0,8	0
450 000 - 500   000 kr	317 400	23,1	109 800	500	0,1	0
500 000 - 600   000 kr	504 300	24,5	133 700	-2 400	-0,4	0
600 000 - 750   000 kr	408 900	26,9	179 000	-11 800	-1,8	0
750 000 - 1   mill.kr	279 300	30,2	257 600	-33 100	-3,9	0
1 mill. kr og   over	230 500	35,7	572 300	-150 900	-9,4	0
I alt	4 295 400	24,9	113 100	-5 500	-1,2	0

Kilde: Finansdepartementet og LOTTE-Skatt.

Det er ikke mulig å beregne en felles inntektsgrense for når flat skatt er gunstig eller ugunstig. Dette vil variere fra person til person avhengig av sammensetningen av inntekten og hvilke fradrag en har rett til. Tabell 1 indikerer imidlertid at i gjennomsnitt vil personer med inntekt under 500 000 kroner få økt skatt mens personer med høyere inntekt i gjennomsnitt får redusert skatt. Beregningene viser videre at om lag 50 pst. av skattyterne vil få økt skatt (disse har en gjennomsnittsinntekt på om lag 300 000 kroner), mens om lag 42 pst. vil få redusert skatt (disse har en gjennomsnittsinntekt på vel 700 000 kroner).

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger i 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre, bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattytere og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Med hilsen
Siv Jensen