Svar på spm. 1028 fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg

Om inntektskorrelasjon mellom fedre og sønner i ulike land (figur 7.8 i Perspektivmeldingen)

Jeg viser til brev av 25. april 2017 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg:

Viser til figur 7.8 i Perspektivmeldingen som sammenligner inntektskorrelasjon mellom fedre og sønner i ulike land. Hvordan har denne korrelasjonen utviklet seg over tid i Norge?

Svar:
Det føres ikke løpende statistikk over sosial mobilitet målt som inntektselastisitet mellom fedre og sønner. Det er imidlertid publisert enkelte forskningsarbeider som analyserer hvordan sosial mobilitet har utviklet seg over tid i Norge.

En analyse fra SSB-forsker Modalsli analyserer yrkesmobilitet over perioden 1865-2011.[1] Han finner en betydelig økning i yrkesmobilitet over perioden, særlig i yrker utenfor landbruket. En annen analyse av Pekkarinen, Salvanes og Sarvimäki har analysert utviklingen i inntektsmobilitet mellom fedre og sønner for kohorter født fra 1930-årene til midten av 1970-årene. [2] Forskerne finner en vesentlig økt mobilitet for kohortene som ble født på 30 og 40-tallet, mens inntektsmobiliteten mellom fedre og sønner har vært stabil etter 2. verdenskrig. De finner også at inntektsmobiliteten blant sønnene til de fedrene med lavest inntekt først økte, men så har blitt redusert. Det siste resultatet støttes også av en analyse av forskerne Røed og Markussen ved Frisch-senteret.[3] De finner at inntektsmobiliteten mellom fedre og sønner for kohorter født mellom 1950-årene til 1970-årene samlet sett har vært relativt stabil, men at utviklingen for de som blir født inn i familier med de aller laveste inntektene[4], er negativ langs flere dimensjoner (inntekt, yrkesaktivitet, utdanning, uførhet etc.). Forskerne peker på at en viktig forklaring synes å være at enkelte av de som er oppvokst i de fattigste familiene, ikke har tatt del i ekspansjonen av utdanning på linje med andre grupper. De har dermed sakket akterut i arbeidsmarkedet.

Samlet sett indikerer dette at den sosiale mobiliteten i Norge for kohortene som er født etter 2. verdenskrig, har vært relativt høy og stabil. Det er likevel visse tegn til en negativ utvikling i den sosiale mobiliteten for de personene som fødes inn i husholdninger med de aller laveste inntektene.

Med hilsen
Siv Jensen



[1] Modalsli, J. (2017) Intergenerational Mobility in Norway 1865-2011, The Scandinavian Journal of Economics 119(1), 34-71.

[2] Pekkarinen, T. K.G. Salvanes og M. Sarvimäki (2017) The Evolution of Social Mobility: Norway during the Twentieth Century, The Scandinavian Journal of Economics 119(1), 5-33.

[3] Markussen, S. og K. Røed (2017) Egalitarianism under Preassure – Towards Lower Economic Mobility in the Knowledge Economy?, Notat 14. februar 2017, Frischsenteret.

[4] De 5 pst. med lavest brutto arbeidsinntekt.