Svar på spm. 1108 fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen

Skjermingsfradraget

Jeg viser til brev av 19. mai 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra Snorre Serigstad Valen:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Gitt de forutsetninger Finansdepartementet la til grunn for å estimere provenyeffekt av det økte skjermingsfradraget utover risikofri rente på 340 mill. kroner (jmf. tabell i Innst. 273 S (2015 - 2016)), hvordan fordeler provenytapet seg blant dem som mottar utbytte, inndelt i inntektsgruppene 0-200 000 kr, 200 000-400 000 kr, 400 000-500 000 kr, 500 000-600 000 kr, 600 000-1 mill. kr, 1 mill. kr-2 mill. kr, 2 mill. kr-5 mill. kr og over 5 mill. kr?»

Svar:
Som det framgår av fotnote 6 til nevnte tabell i Innst. 273 S (2015-2016), er 340 mill. kroner kun et anslått virkningstall for en økning i skjermingsrenten (for aksjonærer) på 1 prosentenhet. Beregningen omfatter kun enkeltpersonforetak og aksjonærer. For deltakere er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag. Provenytapet ved å øke skjermingsrenten kan være større på lang sikt enn på kort sikt. Årsaken til dette er at en del aksjeposter ikke benytter hele skjermingsfradraget. For slike aksjeposter vil økt skjermingsfradrag ikke få noen umiddelbar effekt, men gi økt ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år.

Departementet benytter Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, til å beregne fordelingsvirkninger av endringer i direkte skatter for personer. Av beregningstekniske årsaker er Statistisk sentralbyrås aksjestatistikk benyttet til å beregne provenyvirkningen av å øke skjermingsrenten for aksjonærer. For å kunne ta i bruk LOTTE-Skatt for å beregne fordelingsvirkninger har departementet forutsatt at provenytapet fra økt skjermingsrente om lag fordeler seg på skattyterne ut fra størrelsen på årets benyttede skjermingsfradrag. Dette er en forenklet antagelse. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Tabell 1 viser hvordan provenytapet for aksjonærer fordeler seg på skattyterne etter bruttoinntekt gitt de forenklede forutsetningene.

Tabell 1 Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer og kun for de berørte ved å øke skjermingsrenten med 1 prosentenhet for aksjonærer. Bosatte personer 17 år og eldre

Bruttoinntekt. 
Tusen kroner

Antall personer  

Gjennom-
  snittlig endring i skatt. Kroner

Gjennom-
snittlig endring i skatt for dem som berøres. Kroner. (Prosent som   berøres) 

0 - 200

841 400

0

-100

(3)

200 - 400

1 376 700

0

-100

(7)

400 - 500

657 900

0

-100

(10)

500 - 600

488 900

0

-100

(13)

600 - 1000

645 200

-100

-200

(23)

1000 - 2000

185 500

-200

-500

(45)

2000 - 5000

27 600

-1 400

-2 200

(61)

5000 og over

3 900

-27 700

 -39 200

(71)

I ALT

4 227 100

-100

-500

(12)

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2 viser hvordan provenytapet for enkeltpersonforetak fordeler seg på skattyterne etter bruttoinntekt. For enkeltpersonforetak er LOTTE-Skatt benyttet til å beregne både proveny- og fordelingsvirkninger. Det er imidlertid kun om lag 74 pst. av enkeltpersonforetakene som er medregnet i tabell 2. Det skyldes at det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon om skjerming mv. for alle enkeltpersonforetakene i modellen. Beregningene er ikke nødvendigvis representative for enkeltpersonforetak som ikke omfattes av modellen.

Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer og kun for de berørte ved å øke skjermingsrenten med 1,33 prosentenheter for enkeltpersonforetak1. Bosatte personer 17 år og eldre

Bruttoinntekt. 
Tusen kroner

Antall personer

Gjennom-
snittlig endring i skatt. Kroner

Gjennom-
snittlig endring i skatt for de som berøres. Kroner. (Prosent som   berøres)

0 - 200

841 400

0

-400

(1)

200 - 400

1 376 700

0

-400

(1)

400 - 500

657 900

0

-500

(2)

500 - 600

488 900

0

-600

(3)

600 - 1000

645 200

0

-1 000

(4)

1000 - 2000

185 500

-100

-1 700

(6)

2000 og over

31 500

-200

-3 000

(7)

I ALT

4 227 100

0

-900

(2)

1 Skjermingsrenten for enkeltpersonforetak fastsettes før skatt mens renten for aksjonærer er etter skatt. En økning i skjermingsrenten for aksjonærer på 1 prosentenhet tilsvarer derfor en økning i renten for enkeltpersonforetak på 1,33 prosentenheter.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Med hilsen
Siv Jensen