Svar på spm. 1111 fra stortingsrepresentant Lysbakken

Formuesskatten

eg viser til brev av 19. mai 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken:

«Jmf. Innst. 273 S (2015 – 2016), hva blir fordelingseffekten av de foreslåtte endringene i verdsettingssatsene i formuesskatten sammenliknet med referansebanen, inndelt i inntektsgruppene 0–200 000 kr, 200 000–400 000 kr, 400 000–500 000 kr, 500 000–600 000 kr, 600 000–1 mill. kr, 1 mill. kr–2 mill. kr, 2 mill. kr-5 mill. kr og over 5 mill. kr?»

Svar:
Formuesskatten fordi den gjør det vanskeligere å holde virksomhet under norsk eierskap ettersom den bare rammer norske eiere, og den kan også gi likviditetsutfordringer for virksomheter.

Eiere som er avhengig av norsk egenkapital for å få finansiert sine investeringer kan ha prosjekter som er lønnsomme for samfunnet og ville gitt nye arbeidsplasser, men som ikke gjennomføres på grunn av formuesskatten. Formuesskatten er også uheldig fordi den kan skape skattemotivert flytting fra Norge.

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1110 fra stortingsrepresentant Lysbakken for en beskrivelse av forutsetningene for beregningen av en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler (og tilordnet gjeld) på 20 pst.

Gitt forutsetningene i det nevnte svaret, viser tabellen nedenfor gjennomsnittlig endring i formuesskatt ved en slik verdsettingsrabatt etter intervaller for bruttoinntekt.

Tabell Gjennomsnittlig endring i formuesskatt ved en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler (og tilordnet gjeld) på 20 pst.1 etter intervaller for bruttoinntekt. 2016

 

Bruttoinntekt,   tusen kroner

Antall 
personer  

Gjennom-snittlig skatt i referansen.
Kroner

Gjennom-snittlig endring i formues-skatt.   Kroner

Endring i   prosent av brutto-inntekten

0 - 200

841 400

6 100

-100

0,1

200 - 400

1 376 700

52 000

-100

0,0

400 - 500

657 900

102 700

-100

0,0

500 - 600

488 900

135 500

-100

0,0

600 - 1 000

645 200

213 800

-300

0,0

1 000 - 2 000

185 500

447 700

-1 200

0,1

2 000 -5 000

27 600

1 049 900

-8 000

0,3

Over 5 000

3 900

3 697 300

-71 000

0,7

I ALT

4 227 100

112 400

-300

0,1

1   I beregningen er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:

-  Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket obligasjoner 

-  Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)

-  Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)

-  Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)

- Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)

- Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen) 

Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner og ev. andre verdipapirer. I skattemodellen LOTTE-skatt, som baserer seg på 2014-grunnlaget, inngår imidlertid aksjefond fortsatt som en egen post. Gjelden er fordelt forholdsmessig etter andelen rabatterte formuesposter utgjør av samlet brutto formue (der en benytter beregnede markedsverdier for næringseiendom og bolig, og ligningsverdier før rabatt for andre formuesposter). Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. Det er lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom som er direkte eid, får samme rabatt som andre næringseiendeler. Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid gjennom selskap, og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Med hilsen
Siv Jensen