Svar på spm. 1274 fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen

Jeg viser til brev av 13. juni med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen:

«Hvor mange flere vil bli nullskatteytere ved å fjerne all formuesskatt på aksjer og driftsmidler, og hva er fordelingseffekten av et slikt grep, inndelt i formuesgruppene negativ formue, 0 kr - 0,5 mill. kr, 0,5 mill. kr - 1 mill. kr, 1 mill. kr - 5 mill. kr, 5 mill. kr - 10 mill. kr, 10 mill. kr - 50 mill. kr, 50 mill. kr til høyeste praktisk målbare formuesintervall?»

Svar:
Det anslås at om lag 484 300 personer 17 år og eldre verken vil betale personlig inntektsskatt eller formuesskatt i 2017. Om lag 132 000 av disse er pensjonister. Dersom formuesskatten på eiendeler omfattet av verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler hadde blitt fjernet, ville antallet personer som ikke betaler personlig inntektsskatt eller formuesskatt økt med om lag 3 900 personer. I beregningen er gjelden nedjustert med den andelen eiendelene som omfattes av verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler utgjør av samlet bruttoformue.

Tabellen nedenfor viser endring i inntekt etter skatt etter intervaller for beregnet nettoformue ved en fjerning av formuesskatten på aksjer og driftsmidler, gitt forutsetningene nevnt ovenfor. En slik endring ville redusert provenyet med om lag 7,5 mrd. kroner påløpt sammenlignet med 2017-regler.

Jeg vil påpeke at det er helheten i skattesystemet og den samlede beskatningen som er relevant. I denne sammenhengen blir det for snevert kun å se på skatter på personers hånd. Eiere av næringsvirksomhet bidrar også gjennom selskapsskatten, selv om de i enkelte år skulle betale lite i personlig inntektsskatt.

Tabell Gjennomsnittlig endring i skatt etter intervaller for beregnet nettoformue¹ ved en fjerning av formuesskatt på aksjer og driftsmidler². 2017

Beregnet nettoformue.1       Mill. kroner	Antall personer	Gjennomsnittlig skatt i referansen. Kroner	Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner
Negativ	1 007 800	99 200	0
0-0,5	1 149 500	59 800	0
0,5-1	351 700	112 600	0
1-5	1 515 900	127 500	-300
5-10	208 300	221 100	-3 700
10-50	57 600	496 500	-43 500
50-100	2 900	1 254 400	-350 300
Over 100	1 600	3 767 700	-1 752 400
I alt	4 295 400	113 100	-1 800

¹ Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formuesverdier uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier.

² Aksjer og driftsmidler er definert som summen av andeler i aksjefond (4.1.4), verdipapirer registrert i VPS (4.1.7) unntatt obligasjoner (4.1.7.2), andre verdipapirer ikke registrert i VPS (4.1.8), formue av fast eiendom (4.3.5) inkludert gårdsbruk og skogseiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring (4.4), og annen skattepliktig formue (4.5.4).

Kilder: SSBs skattemodell LOTTE-Skatt og Finansdepartementet.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

 

Med hilsen
Siv Jensen