Svar på spm. 188 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson

Proveny- og fordelingseffekter ved endringer i trinnskatten

Følgende spørsmål til skriftlig besvarelse er stilt fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson:

«Hva blir provenyeffekten og fordelingseffekten av å kombinere følgende f ire endringer i trinnskatten (kap. 5501, post 70) sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S 2017; Fjerne trinn 1, øke satsen i trinn 3 med 4 pst, øke satsen i trinn 4 med 4 pst og innføre et nytt trinn på 12 G med sats på 25 pst?»

Svar:
Tabell 1 viser regjeringens forslag til trinnskatt i 2017.

Tabell 1 Trinnskatten i regjeringens forslag for 2017

Trinn 1

 

Innslagspunkt

164 100 kr

Sats    

0,93 pst.

Trinn 2

 

Innslagspunkt

230 950 kr

Sats    

2,41 pst.

Trinn 3

 

Innslagspunkt

580 650 kr

Sats1  

11,52 pst.

Trinn 4

 

Innslagspunkt

934 050 kr

Sats    

14,52 pst.

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark foreslås satsen satt til 9,52 pst. i trinn 3.

Den alternative utformingen av trinnskatten som er angitt i spørsmålet, innebærer at trinn 1 utgår, at satsen i trinn 3 øker fra 11,52 pst. i regjeringens forslag til 15,52 pst., og at satsen i trinn 4 øker fra 14,52 pst. i regjeringens forslag til 18,52 pst. Det forutsettes videre i beregningene at den lavere satsen i trinn 3 for skattytere i Nord-Troms og Finnmark øker tilsvarende fra 9,52 pst. i regjeringens forslag til 13,52 pst.

Gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) for 2016 er 91 740 kroner. Grunnbeløpet kan framføres til 2017 med en anslått lønnsvekst på 2,7 pst. Det gir et anslag på gjennomsnittlig grunnbeløp i 2017 på 94 217 kroner.  Dette beløpet er benyttet i besvarelsen som utgangspunkt for å beregne innslagspunktet på 12G. Innslagspunktet blir dermed om lag 1 130 600 kroner for et nytt femte trinn med en sats på 25 pst. i proveny- og fordelingsberegningene.

Endringene i trinnskatten som er angitt i spørsmålet, anslås samlet sett å øke provenyet med drøyt 12 mrd. kroner påløpt og nær 10 mrd. kroner bokført, sammenlignet med regjeringens forslag. Tabell 2 viser fordelingsvirkninger av endringene sammenlignet med regjeringens forslag.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i trinnskatten for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelse. Sammenlignet med budsjettforslaget for 2017.

Bruttoinntekt

Antall

Gjennom-snittlig   skatt i referanse-alternativet. Prosent

Gjennom-snittlig   skatt i referanse-alternativet. Kroner

Gjennom-snittlig   endring i skatt

Endring i pst.   av brutto-inntekten

0 - 150 000 kr

575 000

4,8

3 100

0

0,0

150 000 - 200   000 kr

246 600

6,5

11 600

-100

0,0

200 000 - 250   000 kr

318 700

10,1

22 800

-400

-0,2

250 000 - 300   000 kr

351 900

14,8

40 800

-600

-0,2

300 000 - 350   000 kr

367 900

18,0

58 400

-600

-0,2

350 000 - 400   000 kr

349 800

20,3

76 200

-600

-0,2

400 000 - 450   000 kr

344 700

22,0

93 300

-600

-0,1

450 000 - 500   000 kr

317 300

23,1

109 700

-600

-0,1

500 000 - 600   000 kr

504 200

24,4

133 600

-600

-0,1

600 000 - 750   000 kr

409 300

26,9

178 900

2 100

0,3

750 000 - 1   mill.kr

279 300

30,1

257 400

8 900

1,0

1 mill. kr og   over

230 600

35,7

572 000

44 700

2,8

I alt

4 295 400

24,9

113 100

2 800

0,6

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Virken anslaget for samlet provenyøkning eller skatteendringene i tabell 2 tar hensyn til at skattyterne vil endre atferd når skattesatsene endres. Atferdsendringene må antas å bli betydelige med de satsendringene som ligger i spørsmålet. Blant annet vil økte marginale skattesatser på lønnsinntekt øke satsforskjellen mellom lønn og utbytte og dermed gi sterkt insentiv til å omdanne arbeidsinntekt til utbytte (inntektsskifting). Med regjeringens forslag for 2017 er den maksimale marginale skattesatsen på lønnsinntekt eksklusive arbeidsgiveravgift 46,7 pst., mens den marginale skattesatsen på utbytte utover skjermingsfradraget inklusive selskapsskatt er 46,6 pst. Satsforskjellen er altså beskjedne 0,1 prosentenheter med regjeringens forslag. Hvis det innføres et nytt trinn 5 med en sats på 25 pst., vil den maksimale marginalskatten på lønn eksklusive arbeidsgiveravgift økes til 57,2 pst., og satsforskjellen mellom lønn og utbytte vil øke til 10,6 pst. Eiere som arbeider i eget selskap, står nokså fritt til å ta ut arbeidsinntekten som utbytte framfor lønn og dermed unngå den høye marginalskatten på lønn. Økt omfang av inntektsskifting vil redusere provenyet. Økt marginalskatt på lønn reduserer også insentivene til å jobbe.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017.

Modellen tar som nevnt ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Med hilsen
Siv Jensen