Svar på spm. 188 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson

Følgende spørsmål til skriftlig besvarelse er stilt fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson:

«Hva blir provenyeffekten og fordelingseffekten av å kombinere følgende f ire endringer i trinnskatten (kap. 5501, post 70) sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S 2017; Fjerne trinn 1, øke satsen i trinn 3 med 4 pst, øke satsen i trinn 4 med 4 pst og innføre et nytt trinn på 12 G med sats på 25 pst?»

Svar:
Tabell 1 viser regjeringens forslag til trinnskatt i 2017.

Tabell 1 Trinnskatten i regjeringens forslag for 2017

Trinn 1
Innslagspunkt	164 100 kr
Sats	0,93 pst.
Trinn 2
Innslagspunkt	230 950 kr
Sats	2,41 pst.
Trinn 3
Innslagspunkt	580 650 kr
Sats1	11,52 pst.
Trinn 4
Innslagspunkt	934 050 kr
Sats	14,52 pst.

¹ For skattytere i Nord-Troms og Finnmark foreslås satsen satt til 9,52 pst. i trinn 3.

Den alternative utformingen av trinnskatten som er angitt i spørsmålet, innebærer at trinn 1 utgår, at satsen i trinn 3 øker fra 11,52 pst. i regjeringens forslag til 15,52 pst., og at satsen i trinn 4 øker fra 14,52 pst. i regjeringens forslag til 18,52 pst. Det forutsettes videre i beregningene at den lavere satsen i trinn 3 for skattytere i Nord-Troms og Finnmark øker tilsvarende fra 9,52 pst. i regjeringens forslag til 13,52 pst.

Gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) for 2016 er 91 740 kroner. Grunnbeløpet kan framføres til 2017 med en anslått lønnsvekst på 2,7 pst. Det gir et anslag på gjennomsnittlig grunnbeløp i 2017 på 94 217 kroner.  Dette beløpet er benyttet i besvarelsen som utgangspunkt for å beregne innslagspunktet på 12G. Innslagspunktet blir dermed om lag 1 130 600 kroner for et nytt femte trinn med en sats på 25 pst. i proveny- og fordelingsberegningene.

Endringene i trinnskatten som er angitt i spørsmålet, anslås samlet sett å øke provenyet med drøyt 12 mrd. kroner påløpt og nær 10 mrd. kroner bokført, sammenlignet med regjeringens forslag. Tabell 2 viser fordelingsvirkninger av endringene sammenlignet med regjeringens forslag.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i trinnskatten for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelse. Sammenlignet med budsjettforslaget for 2017.

Bruttoinntekt	Antall	Gjennom-snittlig   skatt i referanse-alternativet. Prosent	Gjennom-snittlig   skatt i referanse-alternativet. Kroner	Gjennom-snittlig   endring i skatt	Endring i pst.   av brutto-inntekten
0 - 150 000 kr	575 000	4,8	3 100	0	0,0
150 000 - 200   000 kr	246 600	6,5	11 600	-100	0,0
200 000 - 250   000 kr	318 700	10,1	22 800	-400	-0,2
250 000 - 300   000 kr	351 900	14,8	40 800	-600	-0,2
300 000 - 350   000 kr	367 900	18,0	58 400	-600	-0,2
350 000 - 400   000 kr	349 800	20,3	76 200	-600	-0,2
400 000 - 450   000 kr	344 700	22,0	93 300	-600	-0,1
450 000 - 500   000 kr	317 300	23,1	109 700	-600	-0,1
500 000 - 600   000 kr	504 200	24,4	133 600	-600	-0,1
600 000 - 750   000 kr	409 300	26,9	178 900	2 100	0,3
750 000 - 1   mill.kr	279 300	30,1	257 400	8 900	1,0
1 mill. kr og   over	230 600	35,7	572 000	44 700	2,8
I alt	4 295 400	24,9	113 100	2 800	0,6

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Virken anslaget for samlet provenyøkning eller skatteendringene i tabell 2 tar hensyn til at skattyterne vil endre atferd når skattesatsene endres. Atferdsendringene må antas å bli betydelige med de satsendringene som ligger i spørsmålet. Blant annet vil økte marginale skattesatser på lønnsinntekt øke satsforskjellen mellom lønn og utbytte og dermed gi sterkt insentiv til å omdanne arbeidsinntekt til utbytte (inntektsskifting). Med regjeringens forslag for 2017 er den maksimale marginale skattesatsen på lønnsinntekt eksklusive arbeidsgiveravgift 46,7 pst., mens den marginale skattesatsen på utbytte utover skjermingsfradraget inklusive selskapsskatt er 46,6 pst. Satsforskjellen er altså beskjedne 0,1 prosentenheter med regjeringens forslag. Hvis det innføres et nytt trinn 5 med en sats på 25 pst., vil den maksimale marginalskatten på lønn eksklusive arbeidsgiveravgift økes til 57,2 pst., og satsforskjellen mellom lønn og utbytte vil øke til 10,6 pst. Eiere som arbeider i eget selskap, står nokså fritt til å ta ut arbeidsinntekten som utbytte framfor lønn og dermed unngå den høye marginalskatten på lønn. Økt omfang av inntektsskifting vil redusere provenyet. Økt marginalskatt på lønn reduserer også insentivene til å jobbe.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017.

Modellen tar som nevnt ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Med hilsen
Siv Jensen