Svar på spm. 205 fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen

Retningslinjene for regionalstøtte - transportsektoren

Spørsmål
Lisbeth Berg-Hansen (A): Er regjeringen villig til å gjøre et nytt forsøk for å få reforhandlet retningslinjene for regionalstøtte, slik at norsk transportsektor igjen kan omfattes av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, eller vil regjeringen vurdere kompensasjonsordningene for å finne tiltak som er mere målrettet og treffer bedriftene bedre?

Begrunnelse
Etter at bl.a. transportsektoren ikke lenger er omfattet av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift hadde regjeringen frist til senest i Revidert nasjonalbudsjett 2015 med å vurdere effekten av de kompenserende tiltakene som ble foreslått i Prop. 118 S (2013-2014). Ett av de kompenserende tiltak som er evaluert er fribeløpsordningen, og regjeringen skriver: "Beregninger tyder på at de fleste transportforetak vil kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Tiltaket anses derfor som målrettet". Dette er ikke det bildet som tegnes av næringen selv. Tvert i mot så rammes selskap i transportbransjen hardt. Et slikt selskap er Pleyms Transport AS i Vadsø. Med 22 ansatte og en omsetning på nærmere 40 mill kr, har de fått en økning i sine kostnader på 1,2 mill kr årlig. De opplever at de utkonkurreres av de små transportbedriftene som kommer inn under fribeløpsordningen og dermed kan prise sine tjenester lavere, i tillegg til at de må konkurrere med utenlandske transporttilbydere som har kostnader det ikke er mulig for norske transportører å matche.

Eksemplene er flere. Derfor må regjeringen legge fram de beregningene som viser at fribeløpsordningen treffer de fleste bedriftene. Regjeringen må også ta fram anmodningsvedtaket fra Stortinget for igjen å se på alternative kompensasjonstiltak for de bedriftene som rammes. Regjeringen bør være klar over hvilke avstandsulemper mange bedrifter i Norge har og derfor bidra til at også disse overlever.

Svar
Norske myndigheter notifiserte den differensierte arbeidsgiveravgiften til ESA 13. mars 2014. Notifikasjonen var basert på de signalene ESA hadde gitt i dialogen med norske myndigheter om innholdet i de nye retningslinjene. Ifølge de nye retningslinjene kan enkelte sektorer (transport/energi/finans) ikke lenger bruke differensiert arbeidsgiveravgift.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og finansminister Siv Jensen understreket viktigheten av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og at det bør være færrest mulig sektorbegrensninger i et felles brev 28. april 2014 til daværende konkurransekommissær og visepresident Joaquín Almunia i Europakommisjonen.

Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, hadde møte med Europakommisjonen den 14. mai 2014. I møtet redegjorde statsråd Helgesen for betydningen av differensiert arbeidsgiveravgift for norsk regionalpolitikk og utfordringer knyttet til sektorunntakene i retningslinjene for regionalstøtte. Blant annet redegjorde statsråd Helgesen for det norske synet om at horisontal støtte likevel burde tillates i de aktuelle sektorene. Horisontal støtte vil si at støtten gis til alle typer foretak innenfor et geografisk virkeområde, uavhengig av hvilken type virksomhet foretaket driver (i motsetning til sektorspesifikk støtte).

På møtet og i sitt brev av 21. mai 2014 understreket imidlertid visepresidenten at sektorbegrensningene i retningslinjene også må gjelde for generelle, sektorovergripende støtteordninger som den differensierte arbeidsgiveravgiften.     

Norske myndigheter hadde også i slutten av mai 2014 møter med Europakommisjonen og ESA med sikte på å komme frem til sektordefinisjoner som i størst mulig grad tok hensyn til Norges interesser. Norge fikk gjennomslag hos Kommisjonen for sektordefinisjoner som var så snevre som mulig, gitt Kommisjonens grunnleggende syn om at sektorunntak var nødvendig.

Basert på bl.a. brev av 2. juni 2014 fra Kommisjonen til norske myndigheter ble den differensierte arbeidsgiveravgiften notifisert på nytt den 3. juni 2014. Notifikasjonen var basert på Kommisjonens aksept for snevrere definisjoner av energi- og transportsektorene enn i notifikasjonen 13. mars 2014. ESA godkjente notifikasjonen den 18. juni 2014.

Regjeringen fikk således gjennomslag for en snevrere definisjon av de aktuelle sektorene enn ESA tidligere hadde signalisert. Den snevrere definisjonen av transportsektoren innebar at drosjebiltransport, flyttetransport, rørtransport, lagervirksomhet og andre tilknyttede tjenester til transport, samt post og teletjenester likevel kunne inngå i den generelle delen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. For energisektoren innebar den snevrere definisjonen at bergverksdrift og utvinning, herunder olje- og gassutvinning, kunne beregne arbeidsgiveravgift etter differensierte satser.

Stortinget ga ved behandlingen av Prop. 118 S (2013–2014) og Statsbudsjettet 2015 sin tilslutning til Regjeringens forslag om kompenserende tiltak som i omfang om lag tilsvarer avgiftsøkningen for enkelte sektorer:

 -  Det er innført en fribeløpsordning for alle unntatte
    sektorer. Dette innebærer at arbeidsgivere ikke
    trenger å betale økt arbeidsgiveravgift opp til et gitt
    fribeløp.
-   Infrastrukturtiltak i Nord-Norge.
-   Kjøp av transporttjenester.
-   Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen.  

Kompensasjon gjennom fribeløpsordningen og kjøp av transporttjenester kommer alle arbeidsgivere i distriktene til gode. Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen berører i hovedsak arbeidsgivere i Nordland, Troms og Finnmark.

Infrastrukturtiltakene er også rettet mot de tre nordligste fylkene. Disse tiltakene består av utbedring av riks- og fylkesveier, utbedring av flaskehalser, utbedring av Ofotbanen og Nordlandsbanen, utviding og utbedring av farleder i Hammerfest og Tana. Tiltakene vil gi bedre fremkommelighet for transportsektoren. Samlet sett er departementets vurdering at dagens sammensetning av tiltak kompenserer målrettet for virkningen av sektorunntakene innenfor det handlingsrommet som reglene om offentlig støtte gir.

Finansminister Siv Jensen hadde den 19.3.2015 et møte med EU-kommisær for konkurranse, Margrethe Vestager. I møtet orienterte finansministeren om den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Hun viste imidlertid til at de gjenværende sektorunntakene skaper vridninger som reduserer effektiviteten av ordningen. I tillegg må mange bedrifter operere med adskilt regnskapsføring, noe som gir økte administrative kostnader for bedriftene.

Regelverket for regionalstøtte innebærer at store støtteordninger skal evalueres. I notifikasjonen til ESA har vi derfor sagt at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal evalueres innen utløpet av 2018.

Regjeringen vil følge nøye med på rettsutviklingen i EU/EØS med sikte på å notifisere utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift dersom anvendelsen av sektorbegrensningene i EU gir grunnlag for dette.

Med hilsen
Siv Jensen