Svar på spm. 263 til fra stortingsrepresentant Geir Pollestad

Kostnaden ved å gjeninnføre diskontinuitetsprinsippet ved generasjonsskifter i landbruket

Jeg viser til brev av 31. oktober 2018 fra Stortingets president med spørsmål fra stortingsrepresentant Geir Pollestad.

Spørsmål
Hva vil kostnaden for staten være i 2019 ved å gjeninnføre diskontinuitetsprinsippet ved generasjonsskifter i landbruket?

Svar
Da arveavgiften ble fjernet i 2014, var det nødvendig å endre reglene for å fastsette skattemessige verdier av næringsvirksomhet som mottas ved arv eller gave. Det ble innført en hovedregel om kontinuitet, det vil si at mottaker skal overta givers eller arvelaters skattemessige verdier og posisjoner. Inngangsverdiene bestemmer blant annet størrelsen på fremtidige avskrivninger og har dermed betydning for virksomhetens fremtidige overskudd og skatt. Arveavgiftsgrunnlaget var gjerne høyere enn tidligere eiers skattemessige verdier. Dette har sammenheng med at de skattemessige avskrivningene er høyere enn økonomisk verdifall skulle tilsi. Overgang til kontinuitet medførte derfor isolert sett normalt en skatteskjerpelse, men siden arveavgiften ble avviklet, innebar det samlet sett en skattelettelse.

Landbruket fikk et unntak fra denne hovedregelen for eiendeler som er del av «alminnelig gårdsbruk og skogbruk», og som arvelater eller giver kunne realisert skattefritt etter skatteloven. Skattefritaket forutsetter at giver/arvelater har eid eiendommen i minst 10 år. Videre må den som overtar, være arveberettiget til eiendommen, og salgsprisen må ikke overstige 75 pst. av antatt salgsverdi. I slike tilfeller kan mottaker oppskrive den skattemessige inngangsverdien til 75 pst. av antatt salgsverdi. Oppskrivningsadgangen gjelder i hovedsak jord- og skogarealer, driftsbygninger, våningshus og fastmonterte tekniske installasjoner. For denne typen formuesobjekter gjelder m.a.o. diskontinuitetsprinsippet. Unntaket fra hovedregelen om kontinuitet gir lempeligere verdsetting av landbrukseiendom enn av eiendeler i annen næring, og innebærer en skattelettelse for landbruket.

Ikke alle typer eiendeler og driftsmidler i landbruket er omfattet av unntaket. Adgangen til å oppskrive inngangsverdier til 75 pst. av antatt salgsverdi omfatter ikke løsøre som maskiner, buskap og varelager, ei heller forekomster av sand og grus. Den omfatter heller ikke eiendom som ikke inngår i begrepet «alminnelig gårdsbruk og skogbruk», eksempelvis rene gartnerieiendommer og eiendommer med forholdsvis lite jordbruksareal hvor det drives spesialproduksjon (som oppdrett av pelsdyr, fjørfe og slaktegris). Heller ikke eiendommer hvor det utelukkende drives gårdsturisme, kan oppskrives. Det ville være denne typen formuesobjekter som ville bli berørt hvis diskontinuitet eventuelt ble gjeninnført.

Et nærliggende alternativ til kontinuitet er en regel om at arv eller gave skal anses som realisasjon. En slik regel ville ligge nærmere de generelle prinsippene i næringsbeskatningen enn kontinuitet ved arv. Da måtte arvelater eller giver betale skatt av eventuell verdistigning i sin eiertid, det vil si av differansen mellom anslått markedsverdi på arve- eller gavetidspunktet og arvelaters eller givers inngangsverdi. Mottaker ville da få en inngangsverdi lik den anslåtte markedsverdien og kun betale gevinst på verdistigning på eiendelen i sin eiertid.

En eventuell regel som ikke gir realisasjonsbeskatning på arve- eller gavetidspunktet, kombinert med en mulighet for mottaker til å skrive opp inngangsverdien til markedsverdi, ville vært urimelig og svekket effektiviteten i skattesystemet. Verdistigningen i forrige eiers eiertid blir da helt skattefri. Det strider imot skattemessig likebehandling å favorisere overdragelser gjennom arv og gave fremfor overdragelser ved ordinært kjøp og salg. Det ville også gitt opphav til tilpasninger, for eksempel ved at gevinstbeskatning kunne omgås ved gaver. En mulighet for å oppskrive inngangsverdien til markedsverdi ville videre gi for høye samlede avskrivninger når arvelater og eier ses under ett. Først får arvelater avskrivninger i sin eiertid. Deretter får mottaker avskrivninger i sin eiertid som sammen med arvelaters avskrivninger ville være høyere enn kostprisen på driftsmidlet. Det reduserer skatteinntektene og kan bidra til at investeringer som er ulønnsomme før skatt blir lønnsomme etter skatt. Samfunnet taper på dette fordi avkastningen på den samlede kapitalen blir lavere.

Departementet har ikke datagrunnlag for å anslå den økonomiske virkningen for staten i 2019 av å gjeninnføre diskontinuitetsprinsippet ved generasjonsskifter i landbruket. Det ville dessuten være behov for en nærmere avgrensning av hva som skulle anses å være omfattet av landbruket i denne sammenhengen. Vanskelige avgrensninger er for øvrig et argument mot å innføre diskontinuitetsprinsippet bare for landbrukssektoren. Et viktig premiss for å anta noe om de økonomiske virkningene er også om dette skulle ledsages av at arv/gave skulle anses som realisasjon og gi eventuell gevinstbeskatning på arvelaters/givers hånd, og/eller om arveavgiften skulle gjeninnføres. Hvis ikke, ville det være et spørsmål om det skulle være administrativ kontroll med mottakers fastsettelse av markedsverdi. Virkningen av å innføre diskontinuitet ville ikke nødvendigvis være å omgjøre virkningene av kontinuitetsprinsippet fra 2014 ettersom det før 2014 var en begrensning om at inngangsverdi ikke kunne settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget.

 

Med hilsen
Siv Jensen

 

Til toppen