Svar på spm. 735 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm

Jeg viser til brev av 24. februar 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm til skriftlig besvarelse:

«Hvordan fordeler de samlede skattekuttene, i kroner og som andel av totale kutt, under denne regjeringen seg etter formue i intervallene 0-1 mill., 1-5 mill. 5-10 mill., 10-20 mill., 20-30 mill., 30-40 mill., 40-50 mill., 50-100 mill., 100 mill og over, og blant topp 0,1 pst., 1 pst., 2 pst., 5 pst., 10 pst., 12 pst., 15 pst., 20 pst. og bunn 88 pst., 80 pst., 50 pst.?»                    

Svar:
Statistisk sentralbyrås (SSB) har gjennomført beregninger med skattemodellen LOTTE-Skatt av skatteendringer i fireårsperioden 2014-2017. Slike flerårige analyser er mer usikre enn de ettårige analysene som benyttes til å besvare spørsmål i forbindelse budsjettet. Resultatene vil avhenge av valg av metode og forutsetninger og er mer usikre jo flere skatteendringer og år som skal analyseres.

I beregningene er skattereglene i 2013 framført til 2017-nivå for å anslå hva skatten ville vært i 2017 med 2013-regler. Dette gjøres i analysen ved å justere alle beløpsgrensene (fradrag og innslagspunkt) som gjaldt i 2013 til 2017 med anslag for årlig lønnsvekst. Skatteberegningen med framførte 2013-regler sammenlignes så med en beregning hvor skattesystemet i 2017 legges til grunn. Differansen mellom disse to beregningene illustrerer dermed virkningen av vedtatte skatteendringer for 2014, 2015, 2016 og 2017. Det er i analysen tatt utgangspunkt i befolkningssammensetningen, inntekter og formue slik denne er anslått for 2017.

Beregningene inkluderer de fleste endringene i inntektsbeskatningen av personer og endringer i formueskatten i perioden. Enkelte skatteendringer inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet fjerningen av arveavgiften, ordningen med utsatt betaling av formueskatt for eiere av virksomheter, økt skjermingsrente for aksjonærer, skattelegging av lån fra selskap til personlig aksjonær og økninger i påslaget i normrenten. Endringer i selskapsskatten og avgiftene inngår ikke i analysen. Analysen tar heller ikke hensyn til at skattebelastningen kan endres som følge av tilpasninger til nye skatteregler i perioden.

Beregningene for fireårsperioden 2014-2017 gir et anslag på en samlet skattereduksjon på om lag 19,7 mrd. kroner. Av dette utgjør endringene i formuesskatten om lag 5,3 mrd. kroner. For perioden sett under ett er om lag 3,5 pst. av det samlede handlingsrommet brukt på formuesskattelettelser.

Regjeringen har vært opptatt av å gi skattelettelser til folk flest. Om lag halvparten av personskattelettelsene i regjeringsperioden har gått til folk med bruttoinntekt under 600 000 kroner. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og investere.

Tabellene 1 og 2 viser anslag for endringer i skatt i kronebeløp og som andel av samlet skatteendring for perioden 2013-2017 for ulike grupper etter beregnet nettoformue.

Tabell 1 forteller oss at om lag 75 pst. av skattelettelsene er gått til personer som enten har større gjeld enn formue, eller som har en beregnet nettoformue som er mindre enn 5 mill. kroner. I denne gruppen finner vi altså husholdningene med moderate formuer i bolig mv.

Formuesskattelettelsene kommer også personer med lave inntekter til gode, ikke minst pensjonister. For pensjonister med lave inntekter betyr formuesskattelettelsene i gjennomsnitt mer enn for resten av befolkningen både målt i kroner og som andel av samlede skattelettelser.

Tabell 1 Anslått skatt i 2017 og endring i skatt 2013-2017 for alle personer som er 17 år eller eldre etter beregnet nettoformue¹. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017.

Beregnet nettoformue1 2017	Antall personer 2017	Skatt i   2017. Mill. kr.	Gjennom-snittlig skatt i 2017	Endring i skatt 2013-2017. Mill.kr.	Andel av   samlet endring 2013-2017. Prosent
Negativ formue	1 007 800	100 030	99 200	-3 000	15,3
0-1 mill. kr	1 501 200	108 370	72 200	-4 010	20,4
1 mill. kr - 5 mill. kr	1 515 900	193 230	127 500	-7 630	38,8
5 mill. kr - 10 mill. kr	208 300	46 060	221 100	-2 510	12,8
10 mill. kr - 20 mill. kr	44 800	17 890	398 900	-890	4,6
20 mill. kr - 30 mill. kr	7 900	5 310	673 600	-230	1,2
30 mill. kr - 40 mill. kr	3 300	3 190	978 000	-150	0,8
40 mill. kr - 50 mill. kr	1 600	2 220	1 362 500	-80	0,4
50 mill. kr - 100 mill. kr	2 900	3 630	1 254 400	-230	1,2
100 mill. kr og over	1 600	6 060	3 767 700	-920	4,7
I ALT	4 295 400	485 980	113 100	-19 650	100,0

¹Inkluderer beregnet markedsverdi for primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom. For øvrig er ligningsverdier benyttet.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Anslått skatt i 2017 og endring i skatt 2013-2017 for alle personer som er 17 år eller eldre etter beregnet nettoformue¹. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017

Gruppering etter beregnet nettoformue1 2017	Antall personer 2017	Skatt i   2017. Mill. kr.	Gjennom-snittlig skatt i 2017	Endring i skatt 2013-2017. Mill.kr.	Andel av   samlet endring 2013-2017. Prosent
Topp 0,1 pst.	4 300	9 480	2 207 200	-1 140	5,8
Topp 1 pst.	43 000	31 900	742 600	-2 170	11,1
Topp 2 pst.	85 900	45 410	528 600	-2 880	14,7
Topp 5 pst.	214 800	74 280	345 900	-4 470	22,8
Topp 10 pst.	429 500	110 640	257 600	-6 330	32,2
Topp 12 pst.	515 400	123 440	239 500	-6 910	35,1
Topp 15 pst.	644 300	141 450	219 500	-7 670	39,0
Topp 20 pst.	859 100	169 340	197 100	-8 750	44,5
Bunn 88 pst.	3 779 900	362 540	95 900	-12 750	64,9
Bunn 80 pst.	3 436 300	316 640	92 100	-10 900	55,5
Bunn 50 pst.	2 147 700	167 750	78 100	-5 700	29,0

¹ Inkluderer beregnet markedsverdi for primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom. For øvrig er ligningsverdier benyttet.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene som ligger til grunn for tabell 1-2, er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Med hilsen
Siv Jensen