Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 778 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Redusert maksimal eiendomsskattesats

Jeg viser til brev 22. januar 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

Hvilke kommuner må sette ned eiendomsskatten om forslaget fra den nylig inngåtte regjeringserklæringen om å senke maksimalsats i kommunal eiendomsskatt fra 5 til 4 promille blir vedtatt, og hvor mye vil hver enkelte av disse kommunene få redusert sine inntekter?

Begrunnelse:
I regjeringserklæringen, undertegnet av Høyre, Frp, Venstre og Krf, står det at regjeringen vil redusere maksimal eiendomskattesats fra 5 til 4 promille for boliger og fritidsboliger. Dette er en inngripen i den lokale handlefriheten til kommunene, og vil gå ut over velferdstjenestene i de berørte kommunene. Det er derfor interessant med en oversikt over hvor store konsekvenser en slik endring vil få.

Svar:
Det fremgår av Granavolden-plattformen at regjeringen vil redusere maksimal eiendomsskattesats fra 5 til 4 promille for boliger og fritidsboliger. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av punkter i Granavolden-plattformen i forbindelse med de årlige budsjettene.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019 flere endringer i eigedomsskattelova med betydning for skattleggingen av bolig og fritidsbolig. I tillegg til å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille med virkning fra og med 2020, vedtok Stortinget at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.

I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget. Denne politikken må ses i lys av at norske kommuner de siste årene har hatt en sterk inntektsvekst og kan vise til solide resultater. De bør derfor ha et godt økonomisk fundament til både å styrke viktige velferdstjenester og til å redusere eiendomsskatten. Jeg minner også om at eiendomsskatten fra hus og hytter utgjør bare 1,6 prosent av de frie inntektene til kommunene[1].

Samtidig har norske kommuner et stort potensiale for å få mer velferd for skattebetalernes penger. Effektivisering i kommunesektoren kan gi store gevinster. Senter for økonomisk forskning (SØF) har vist at kommunene økte effektiviteten med rundt 0,3 prosent i året mellom 2008 og 2017, innenfor områdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen henter ut gevinsten av produktivitetsforbedringer i statlig virksomhet, tilsvarende 0,5 pst. årlig. En tilsvarende produktivitetsforbedring i kommunesektoren tilsvarer 1,2 milliarder kroner i 2019 for kommune-Norge samlet. Dette er penger som kan brukes til bedre skoler, mer omsorg og lavere eiendomsskatt.

SØFs analyser viser et effektiviseringspotensial for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg sett under ett på rundt 12 prosent i 2017 dersom alle blir like effektive som de mest effektive, sammenlignbare kommunene i disse sektorene. Jeg mener dette er en god illustrasjon på mulighetene for effektivisering i kommunesektoren som kan bidra til å styrke viktige velferdstjenester samtidig som innbyggerne får lavere eiendomsskatt.

Statistisk sentralbyrås eiendomsskattestatistikk viser at 106 kommuner skrev ut eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom med en sats på over 4 promille i 2018. Disse kommunene må sette ned satsen til maksimalt 4 promille dersom Stortinget vedtar en slik endring. Tabell 1 lister opp de 106 kommunene som må sette ned satsen sammenlignet med 2018-satsene (67 av disse kommunene må uansett sette ned satsen fra 7 til maksimalt 5 promille fra 2020). Hva som blir den økonomiske virkningen for enkeltkommuner vil avhenge av hvordan kommunene tilpasser seg regelverket gitt en slik satsreduksjon. Kommunene kan blant annet justere bunnfradrag og/eller retaksere eiendommene, slik at eiendomsskattegrunnlaget endres. Finansdepartementet vil komme tilbake med en vurdering av økonomiske konsekvenser når et forslag om redusert maksimalsats blir fremmet for Stortinget.

Tabell 1 Oversikt over kommuner som berøres av en eventuell reduksjon i maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 5 til 4 promille. Sammenlignet med satsene for 2018

0101 Halden

0105 Sarpsborg

0106 Fredrikstad

0128 Rakkestad

0403 Hamar

0415 Løten

0418 Nord-Odal

0419 Sør-Odal

0420 Eidskog

0423 Grue

0428 Trysil

0429 Åmot

0436 Tolga

0437 Tynset

0438 Alvdal

0439 Folldal

0441 Os

0502 Gjøvik

0515 Vågå

0517 Sel

0519 Sør-Fron

0522 Gausdal

0529 Vestre Toten

0542 Nord-Aurdal

0543 Vestre Slidre

0805 Porsgrunn

0807 Notodden

0815 Kragerø

0817 Drangedal

0819 Nome

0822 Sauherad

0827 Hjartdal

0901 Risør

0906 Arendal

0911 Gjerstad

1001 Kristiansand

1014 Vennesla

1114 Bjerkreim

1141 Finnøy

1211 Etne

1251 Vaksdal

1413 Hyllestad

1416 Høyanger

1417 Vik

1424 Årdal

1429 Fjaler

1431 Jølster

1433 Naustdal

1505 Kristiansund

1539 Rauma

1554 Averøy

1557 Gjemnes

1560 Tingvoll

1566 Surnadal

1567 Rindal

1601 Trondheim

1632 Roan

1640 Røros

1644 Holtålen

1711 Meråker

1724 Verran

1725 Namdalseid

1736 Snåase - Snåsa

1738 Lierne

1742 Grong

1748 Fosnes

1749 Flatanger

1804 Bodø

1805 Narvik

1812 Sømna

1813 Brønnøy

1818 Herøy

1820 Alstahaug

1822 Leirfjord

1824 Vefsn

1826 Hattfjelldal

1827 Dønna

1828 Nesna

1838 Gildeskål

1848 Steigen

1849 Hamarøy - Hábmer

1850 Divtasvuodna - Tysfjord

1859 Flakstad

1860 Vestvågøy

1865 Vågan

1866 Hadsel

1870 Sortland - Suortá

1871 Andøy

1874 Moskenes

1911 Kvæfjord

1923 Salangen

1924 Målselv

1928 Torsken

1929 Berg

1933 Balsfjord

1936 Karlsøy

1938 Lyngen

1941 Skjervøy

1942 Nordreisa

2002 Vardø

2003 Vadsø

2017 Kvalsund

2020 Porsanger - Porsángu - Porsanki

2022 Lebesby

2023 Gamvik

2030 Sør-Varanger

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

Med hilsen
Siv Jensen

 

[1] Gjennomsnitt for årene 2013-2017.

Til toppen