Svar på spm. 862 fra representant Wickholm

Hva er prisdifferansen fra 2013 til 2017 på barnehageplass, el-avgiften, veibruksavgiften på bensin og diesel og egenandeler i helsevesenet?

Jeg viser til brev fra Stortingets presidentskap av 20. mars 2017 vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Truls Wickholm.

Spørsmål
Hva er prisdifferansen fra 2013 til 2017 på 1) en barnehageplass, 2) el-avgiften, 3) veibruksavgiften på bensin og diesel, 4) egenandeler i helsevesenet?

Svar
1) I 2017 er maksprisen for en barnehageplass 2 730 kroner per måned. I 2013 var maksprisen 2 330 kroner per måned. I 2017-kroner tilsvarer dette 2 567 kroner. Maksprisen per måned for en barnehageplass er således økt reelt med om lag 160 kroner i perioden 2013-2017, dvs. om lag 6,3 pst.

En rekke satsinger på barnehagene er iverksatt under denne regjeringen som kan ses i sammenheng med økningen, herunder redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt, full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, et mer fleksibelt barnehageopptak, samt tilskudd til kompetanseutvikling og flere barnehagelærere.

2) I 2017 er generell sats i avgiften på elektrisk kraft 16,32 øre per kWh. I 2013 var avgiften 11,61 øre per kWh. I 2017-kroner tilsvarer dette 12,79 øre per kWh. Reelt sett er avgiften økt med 3,53 øre per kWh i perioden 2013 til 2017, dvs. om lag 27,6 pst. Redusert kraftpris medførte at husholdningene gjennom 2014 og 2015 likevel betalte noe mindre for elektrisk kraft enn de hadde gjort i 2013. Høsten 2016 økte imidlertid kraftprisen betydelig, slik at husholdningene har betalt noe mer for strømmen vinteren 2016/2017 enn de gjorde i 2013.

3) I 2017 er veibruksavgiften 5,19 kroner per liter for bensin og 3,80 kroner per liter for autodiesel. I 2013 var avgiften 4,78 kroner per liter for bensin og 3,75 kroner per liter for autodiesel. I 2017-kroner tilsvarer dette anslagsvis 5,26 kroner per liter for bensin og 4,13 kroner per liter for autodiesel. Reelt sett er veibruksavgiften redusert med 7 øre per liter for bensin og 33 øre per liter for autodiesel i perioden 2013 til 2017. Det gjøres oppmerksom på at i samme periode har CO2-avgiften på bensin og autodiesel økt reelt med henholdsvis 4 og 53 øre per liter. Tabell 1 viser satser og reell endring i veibruksavgiften og CO2-avgiften i perioden 2013-2017. Avgiftsbelastningen på drivstoff per kjørte kilometer blir dessuten lavere etter hvert som bilparken blir mer drivstoffgjerrig.

Tabell 1 Satser og reell endring i særavgifter på drivstoff 2013-2017

 

2013

2013   (2017-kroner)

2017

Reell   endring i pst.

Veibruksavgift på bensin

4,78

5,26

5,19

-1,3 %

CO2-avgift på bensin

0,91

1,00

1,04

4,0 %

Særavgifter   på bensin

5,69

6,26

6,23

-0,5 %

Veibruksavgift på autodiesel

3,75

4,13

3,80

-8,0 %

CO2-avgift på autodiesel

0,61

0,67

1,20

79,1 %

Særavgifter   på autodiesel

4,36

4,80

5,00

4,2 %

4) Tabell 2 viser satser og reell vekst for utvalgte egenandeler i helsevesenet i perioden 2013–2017.

Tabell 2 Satser og reell vekst for utvalgte egenandeler i helsevesenet 2013–2017

 

2013

2013 (2017-kroner)

2017

Reell endring i pst.

Konsultasjon hos   fastlege (2ad)

140

154

152

-1,3 %

Tillegg når fastlegen   er spesialist i allmennmedisin (2dd)

46

51

49

-3,9 %

Konsultasjon hos   spesialist (3ad)

315

347

345

-0,6 %

Pasientreiser, en vei

133

146

146

0,0 %

Blå resept, maks   egenandel

520

572

520

-9,1 %

Egenandelstak 1

2 040

2 245

2 205

-1,8 %

Egenandelstak 2

2 620

2 884

1 9901)

-31,0 %

1) Tak 2 ble redusert fra 2670 kroner i 2017 i forbindelse med at sykdomslisten som ga fritak for egenbetaling for fysioterapi for gitte diagnoser ble avviklet fra 1. januar 2017.

For pasienter som når egenandelstakene begge årene er det kun økningen/reduksjon i nivået på takene som påvirker pasientenes egenbetaling.

Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser Regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil øke tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen jobber for å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene og prioriterer tilbudet til pasienter innen psykisk helse og rus.

Med hilsen
Siv Jensen