Historisk arkiv

Svar på spm. nr 674 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Om boligsparing (BSU)

Jeg viser til brev av 11. januar 2018 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski til skriftlig besvarelse: 

Spørsmål:
«Vil regjeringen endre forskrift om Boligsparing for ungdom (BSU) for å unngå at midlertidig arbeidsledighet etter endt studium ikke blir et hinder for videre sparing?» 

BEGRUNNELSE:
Hvis man ikke får arbeid rett etter endt studium kan man bli tvunget til å måtte avslutte BSU-kontoen for å dekke løpende utgifter. Da vil man måtte betale tidligere gitte skattefradrag og har ikke anledning til å starte opp ny BSU-konto senere. For noen som allerede er i en vanskelig økonomisk situasjon er det en ekstra utfordring å få krav om tilbakebetaling på toppen av andre utfordringer. Det er allerede en svakhet ved BSU-ordningen at den i størst grad benyttes av dem som uansett har råd til å spare og kan få hjelp fra foreldre. Når det i tillegg ikke gis mulighet for å tegne ny BSU-avtale etter et ufrivillig kontraktsbrudd blir den sosiale skjevheten i hele ordningen tydelig. De som for eksempel har muligheter til å få økonomisk hjelp fra foreldrene i en slik overgangsperiode beholder alle fordelene, mens de som ikke har denne muligheten går glipp av fradragene.  

Når ordningen først eksisterer bør en sørge for at tilfeldige variasjoner i inntekt ikke ender opp med å slå så kraftig ut. Mulige løsninger som kan vurderes er at gitte skattefradrag ikke kreves tilbake hvis enkelte vilkår er oppfylt eller at det er mulig å tegne en ny avtale etter kontraktsbrudd hvis slike vilkår er oppfylt.

Svar:
Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) ble innført for å stimulere ungdom til å spare til kjøp av egen bolig og for å gi dem en lettere inngang til boligmarkedet. Dersom det åpnes for uttak av oppsparte midler til dekning av løpende utgifter, vil dette stride mot formålet med BSU-ordningen.

Retten til fradrag i skatt ved boligsparing for ungdom er regulert når det gjelder sparebeløp, bruk av sparebeløp, skattyters alder m.m. Slik ordningen er utformet har den klare avgrensninger som gir den enkelte BSU-sparer forutsigbarhet med tanke på håndheving av ordningen.

Det ville være betydelige kontrollproblemer hvis BSU-midler kunne benyttes til annet enn kjøp av egen bolig, basert på den økonomiske og arbeidsmessige statusen til innehaveren av BSU-kontoen. Slik ordningen er praktisert i dag baserer skatteetaten seg på opplysninger som rapporteres inn av den banken, samvirkelaget eller fast organisert spareforeningen som BSU-avtalen er inngått med. En endring av regelverket til skjønnsmessige vurderinger knyttet til om vilkårene for uttak er til stede vil komplisere ordningen betraktelig, og det vil kunne være vanskelig å bringe på det rene når vilkårene for slikt uttak må anses å være oppfylt. Slike særlige lempende regler vil føre til et mer komplisert regelverk og øke behovet for saksbehandling og dermed skape mer byråkrati.

En forutsetning for å få skattefradrag er at innehaver av BSU-kontoen betaler skatt som det kan gis fradrag i. Studenter uten skattepliktig inntekt, vil derfor normalt ikke benytte BSU-ordningen. Etter dagens regler kan en skattyter som ikke gjør innskudd på sin BSU-konto ett eller flere år, for eksempel som følge av lav inntekt, gjenoppta sparingen på et senere tidspunkt. Jeg vil også nevne at årets innbetalte sparebeløp kan tas ut fra BSU-kontoen frem til og med 31. desember i inntekståret. Videre kan renter som påløper etter det inntektsåret skattyter fyller 33 år også tas ut uten at dette anses som et brudd med vilkårene for boligsparing.

Jeg vil på denne bakgrunn ikke ta initiativ til å endre BSU-reglene for å åpne for at innskuddet også kan benyttes til dekning av løpende utgifter ved midlertidig arbeidsledighet.

Jeg nevner for øvrig at det i dagens regelverk er åpnet for at skattyter i visse tilfeller kan åpne en ny BSU-konto etter å ha brutt vilkårene for BSU-sparing. Dette gjelder blant annet dersom innehaver av BSU-kontoen går konkurs og midlene på kontoen går til dekning av kreditorer, eller hvis hele sparebeløpet overføres til ektefellen ved separasjon eller skilsmisse. Hvis det skal åpnes for at skattyter som har brutt vilkårene for BSU-sparing, uavhengig av årsak, skal kunne åpne en ny BSU-konto på et senere tidspunkt, vil dette kreve en nærmere utredning av eventuelle regelendringer og konsekvenser.

Med hilsen

Siv Jensen