Svar på spm. 882 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Om selskaper som driver petroleumsvirksomhet

Jeg viser til brev datert 20. april 2015 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes. Spørsmålet lyder:

«Selskaper som driver petroleumsvirksomhet kan føre utgifter til fradrag ved beregning av skattemessig overskudd. Dette gjelder også oljeselskapenes utgifter til påvirkningsarbeid, som markedsføring, lobbyvirksomhet og medlemskap i interesseorganisasjoner. Hvor mye har selskaper som er omfattet av petroleumsbeskatningen fått i redusert skatt de siste fem årene, som følge av at også påvirkningsarbeid er fradragsberettiget?

Begrunnelse:
Selskaper som driver petroleumsvirksomhet kan føre utgifter knyttet til påvirkningsarbeid gjennom for eksempel medlemskap i bransjeorganisasjoner, reklame, eller kjøp av eksterne konsulenttjenester, til fradrag ved beregning av skattemessig overskudd slik at selskapet dermed vil betale lavere skatt det aktuelle året. Dette innebærer at selskapet bare betaler om lag en femtedel av de aktuelle kostnadene. I tillegg kan selskapene, under bestemte vilkår, få fradrag ved beregning av skattepliktig overskudd for utgifter knyttet til markedsføring og omdømmebygging gjennom å bruke midler til kulturstøtte, formidling og informasjonsvirksomhet.»

Svar:
Det er en betydelig meravkastning (grunnrente) ved utvinning av petroleum. I tillegg til alminnelig selskapsskatt på 27 prosent betaler derfor selskaper som driver petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel en særskatt på 51 prosent. Marginalskattesatsen er dermed 78 prosent av inntekt fra slik virksomhet. Petroleumsselskapene kan trekke fra alle relevante kostnader i virksomheten mot skattesatsen på 78 prosent.

Petroleumsskatten legges på netto inntekt der alle tilknyttede inntekter og kostnader inngår. Symmetrisk behandling av inntekter og kostnader er særlig viktig på grunn av den høye skattesatsen i petroleumsvirksomhet. Selskapene får dermed, i likhet med det som gjelder generelt i selskapsbeskatningen, fradrag for kostnader pådratt for å erverve utvinningsinntekten. Skattegrunnlaget for petroleumsskatten svarer i utgangspunktet til det som følger av de alminnelige reglene i skatteloven, men med enkelte unntak, blant annet at det gis et særskilt fradrag, friinntekten, i grunnlaget for særskatt.

Dersom kostnader knyttet til omdømmebygging (kulturstøtte), reklame, informasjons- og lobbyvirksomhet, medlemskap i interesseorganisasjoner mv. anses å fremme petroleumsvirksomheten, vil de være fradragsberettiget i særskattepliktig inntekt etter de alminnelige reglene. Kostnadene må på vanlig måte avgrenses mot gaver, kostnader pådratt i annen virksomhet osv.

Oljeskattemyndighetene baserer sin kontroll ved ligningsbehandlingen av petroleumsselskapene på (proveny)risikovurderinger. Når det gjelder kostnader til omdømmebygging, medlemskap i bransjeorganisasjoner mv., vil det normalt være liten risiko for provenytap for staten, dvs. fradragskrav i strid med reglene. Ytterligere opplysninger fra selskapene innhentes bare i de tilfellene man har ulike indikasjoner på feilaktige føringer eller klassifikasjoner. Enkelte år har skattemyndighetene også kontrollert et utvalg selskaper nærmere, men dette ligger noe tilbake i tid. Ulike kostnadsarter kan også være kategorisert forskjellig i selskapenes regnskaper. Departementet har dermed ikke informasjon om hvor store disse kostnadene er, og det vil være svært krevende å gi en oversikt over denne type kostnader i petroleumsselskapene enkeltvis eller samlet de siste fem år. Departementet har derfor ikke grunnlag for å anslå hva slike fradrag har medført i redusert skatt. 

Med hilsen
Siv Jensen