Svar på spørsmål nr. 11 fra stortingsrepresentant Stine Renate Håheim

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til brev 23. oktober 2013 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Stine Renate Håheim.

«Hvilken ny kunnskap har statsråden som gjør at regjeringen etter valget ikke vil gjennomføre løftet om redusert egenkapitalkrav, og kan statsråden gjøre rede for hvilken fleksibilitet som finnes i dag og hvordan statsråden vil bidra til ytterligere fleksibilitet?»

Begrunnelse
«2. september i år stilte samtlige borgerlige partier seg sammen med Huseiernes Landsforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening utenfor Stortinget med et felles krav om å redusere bankenes egenkapitalkrav for å få boliglån. Dette var ett av de mest konkrete valgløftene til ungdom fra de borgerlige partiene. Men i Sundvolden-erklæringen er dette valgløftet redusert til at regjeringen 'vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne'.»

Svar:
Finanstilsynet ga i mars 2010 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for boliglån. Formålet var å begrense omfanget av høye lån, både i forhold til inntekt og boligens verdi, for å gjøre husholdninger og banker og andre finansinstitusjoner mer robuste til å møte mulige økonomiske tilbakeslag. Retningslinjene ble under Stoltenberg-regjeringen strammet inn i desember 2011, blant annet slik at bankene normalt bør kreve at låntakere har minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Innstrammingene ble gjort på bakgrunn av situasjonen i bolig- og lånemarkedene.

Finanstilsynet har bygget inn en viss fleksibilitet i retnings­linjene. Bankene kan for eksempel avvike fra 15-prosentnormen hvis det foreligger tilleggssikkerhet eller banken har gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering.

Finanstilsynets retningslinjer sett under ett er et virkemiddel for å bidra til god og forsvarlig utlånspraksis i bankene. Jeg er opptatt av at retningslinjene ikke bør stenge for at trygge låntakere med god tilbakebetalingsevne skal kunne få lån, også i tilfeller hvor de de ikke har en egenkapital på 15 prosent.

Finansdepartementet sendte 25. oktober 2013 et brev til Finanstilsynet (kopi vedlagt) med oppdrag om blant annet å gjennomgå hvordan retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for boliglån er gjennomført i bankene, og hvilke virkninger tiltaket kan ha hatt for husholdningene, bankene og boligmarkedet. Gjennomgangen skal foreligge senest innen utgangen av januar neste år. Når svaret fra Finanstilsynet foreligger, regner jeg med å ha et godt grunnlag for å vurdere normene om forsvarlig boliglånspraksis nærmere, herunder blant annet om det er behov for eventuelle endringer eller presiseringer i retningslinjene. Dette vil også henge sammen med situasjonen i boligmarkedet.

Finanstilsynet skal også vurdere om en forskrifts­fastsettelse fra departementet er mer egnet enn å ha normer om boliglåns­praksis i form av retningslinjer fra Finanstilsynet, og tilsynet skal eventuelt utarbeide utkast til regler. Etter mitt syn må normer om forsvarlig boliglånspraksis, enten de gis i forskrift fra departementet eller som retnings­linjer fra Finanstilsynet, gi rom for den fleksibiliteten som er nødvendig for at trygge låntakere kan regne med å få boliglån hos bankene. Dette har departementet også gitt uttrykk for til Finanstilsynet i brevet 25. oktober 2013.

Med hilsen

Siv Jensen