Svar på spørsmål nr. 1222 fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad

Jeg viser til brev av 3. juni 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad til skriftlig svar:

«Hvordan er fordelingen av antall ansatte/årsverk i Skatteetaten mellom de ulike enhetene (regionene og sentrale enheter) og hvordan har den årlige utviklingen vært siden reorganiseringen i 2008?»

Svar:
Jeg viser til tabell 1 og tabell 2 under som viser utviklingen for henholdsvis antall ansatte og antall netto årsverk i Skatteetaten fordelt på ulike organisasjonsenheter i perioden 2008-2015.

Tabell 1. Antall ansatte i Skatteetaten fordelt på ulike enheter (2008-2015)¹

Se tabell 1 her

 ¹Antall ansatte omfatter alle som har et tilsettingsforhold i Skatteetaten, inklusive ansatte med ulike former for permisjon.
*Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) ble etablert som egen driftsenhet f.o.m 01.01.2014 som ledd i den strategiske satsningen på storbedrifter, og om lag 60 stillinger fra etatens driftsenheter er omdisponert til denne virksomheten. Frem til 01.01.2014 lå SFS under Skatt Øst. 
**Statens Innkrevingssentral (SI) ble en del av Skatteetaten f.o.m 01.01.2015.

Tabell 2. Antall netto årsverk i Skatteetaten fordelt på ulike enheter (2008-2015)

Se tabell 2 her

***Netto årsverk omfatter antall brutto årsverk minus alle former for permisjoner uten lønn og foreldrepermisjoner. Netto årsverk gir et bilde av antall årsverk i arbeid.

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til informasjonen i tabellene.

Skatteetaten hadde en økning i antall ansatte og netto årsverk fra 2008 til 2009. Dette skyldes at Skatteetaten i forbindelse med omorganiseringen av etaten innførte stillingsstopp i 2008 med påfølgende behov for nyrekruttering i 2009, særlig av IT-kompetanse. Fra 2009 til 2014 har imidlertid det totale antallet ansatte og netto årsverk i Skatteetaten blitt redusert. Etter korrigerer for innlemmingen av Statens innkrevingssentral i 2015, hadde Skatteetaten en reduksjon i ansatte og netto årsverk også fra 2014 til 2015.

Reduksjonen i antall årsverk i Skatteetaten har skjedd parallelt med at etaten har utviklet stadig bedre tjenester for brukerne og hatt stadig bedre resultater. Denne utviklingen må forstås på bakgrunn av en omfattende digitalisering av Skatteetatens arbeidsprosesser og dialog med skattyterne. Dette reflekteres i en betydelig reduksjon i antall publikumsbesøk på etatens kontorenheter fra om lag 1 350 000 henvendelser i 2012 til om lag 750 000 henvendelser i 2015. Skatteetatens IT-satsinger har også medført automatiserte og mer effektive arbeidsprosesser. Samlet har dette gitt grunnlag for å realisere gevinster over tid gjennom redusert bemanning i skatteregionene. Jeg vil understreke at en vesentlig forutsetning for denne utviklingen har vært oppbygging av kompetansemiljøer for IT-utvikling i Skatteetatens IT- og servicepartner (SITS) og Skattedirektoratet.

Skatteetaten ble i 2008 omorganisert ved at de tidligere fylkesskattekontorene ble erstattet av fem skatteregioner underlagt Skattedirektoratet. Samtidig fikk etaten landsdekkende vedtaksmyndighet, noe som innebærer at oppgaver kan behandles i hele landet. Skatt nord har i perioden 2008-2015 har hatt en økning i antall ansatte og netto årsverk, mens Skatt øst har hatt en reduksjon. Dette skyldes blant annet at de fleste selvangivelser fra Oslo blir behandlet av Skatt nord.

Samtidig ble det i 2008 opprettet landsdekkende funksjoner som Skatteopplysningen (SOL) og Skatteetatens IT- og servicepartner (SITS). Det ble også etablert andre landsdekkende funksjoner for ulike servicetjenester i etaten. De ansatte i etatens landsdekkende funksjoner har sitt daglige virke i driftsenheter over hele landet, men er organisatorisk tilknyttet SOL, SITS og Skattedirektoratet. Som eksempel kan nevnes at det arbeider et betydelig antall ansatte for SITS i Lillehammer og Grimstad. I disse byene har Skatteetaten har bygd opp betydelige kompetansemiljø, og hadde i 2015 hhv. 128 og 322 ansatte. Videre arbeider kun 43 av Skatteopplysningens de 326 ansatte i Oslo, mens resten arbeider i Leikanger, Steinkjer, Bodø, Hamar, Bergen, Trondheim og Kristiansand. Jeg vil også nevne at Statens innkrevingssentral er lokalisert i Mo i Rana. Samlet innebærer dette at et organisatorisk skille mellom sentrale og regionale enheter ikke gir et representativt bilde av den geografiske fordelingen av arbeidsplassene. 

Med hilsen

Siv Jensen