Svar på spørsmål nr. 1230 fra stortingsrepresentant Terje Breivik

Om tvangsmulkt for bedrifter

Jeg viser til brev av 7. juni 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Terje Breivik:

Hvor mange bedrifter har betalt tvangsmulkt i år, og hvor mye, under Skatteetatens hjemler?

Begrunnelse:
Etter årsskiftet trådte nye hjemler for betaling og inndrivelse av tvangsmulkt knyttet til innlevering av aksjonæroppgave mv i kraft. Beløpene for å ikke levere i tide kan bli betydelige 2000 kr. per dag inntil 50.000 kroner. Skatteetaten har en rekke hjemler for å ilegge tvangsmulkt, som skal tvinge opplysningspliktige bedrifter til å levere opplysninger om skatte- og avgiftsforhold. Flere av hjemlene er nye, og bedriftene er ikke nødvendigvis klar over dem. Ileggelse blir dessuten varslet digitalt, gjennom Altinn, noe bedriftene ikke nødvendigvis er kjent med eller vant til. Overraskelsene, og tvangsmulktene, kan derfor bli store, særlig for små og mellomstore bedrifter som ikke har greid å holde seg orientert i regeljungelen.

Svar:
Tidligere bestemmelser om administrative reaksjoner var ulikt utformet i de forskjellige skatte- og avgiftslovene. Reaksjonene hadde også forskjellige navn, selv om formålet til dels var det samme. Det er derfor ryddet opp i regelverket, og skatteforvaltningsloven har fra 1. januar 2017 generelle regler om tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr.

Etter skatteforvaltningsloven kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt når skatte- og avgiftspliktige ikke har levert skattemelding innen fristen. Det samme gjelder når tredjeparter ikke har levert tredjepartsopplysninger (grunnlagsdata), og ved manglende levering av aksjonærregisteroppgave. I tillegg kan Skattedirektoratet ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven når arbeidsgivere mv. ikke leverer korrekte opplysninger om lønns- og arbeidsforhold i tide.

Formålet med tvangsmulkten er å sørge for at opplysningene kommer inn i tide. Dette er særlig viktig for opplysninger fra tredjeparter som brukes ved forhåndsutfylling av skattemeldingene. Forhåndsutfylling gir betydelig forenkling for alle skattepliktige.

Ordningen innebærer at det først sendes et betinget vedtak om tvangsmulkt når den ordinære leveringsfristen har utløpt uten at de pliktige opplysningene er gitt. I varselet gis det en ny frist, med mulighet til å innrapportere de manglende opplysningene. Først når denne nye fristen er oversittet, vil tvangsmulkten begynne å løpe. Varsel og betinget vedtak om tvangsmulkt er dermed et godt egnet virkemiddel for å få inn pliktige opplysninger - ofte uten at tvangsmulkt må betales. Skattedirektoratet har god dialog med ulike organisasjoner for regnskapsførere, revisorer og representant for næringslivet om ordningen.

Skatteetaten sendte i forrige uke ut varsel og betinget vedtak om tvangsmulkt til de virksomhetene som ikke hadde levert skattemelding for formues- og inntektsskatt (selvangivelsen) innen leveringsfristen 31. mai, i underkant av 50 000 varsel. Disse skattepliktige har nå fått en ny frist for å levere skattemeldingen, og først den 20. juni vil tvangsmulkten begynne å løpe dersom meldingen ikke blir levert. Skattepliktige kan stanse den løpende tvangsmulkten ved å levere skattemeldingen etter dette tidspunktet. Satsen for tvangsmulkt er et halvt rettsgebyr per dag, maksimalt 50 rettsgebyr. Ett rettsgebyr er på 1049 kroner. Tidligere ville disse skattepliktige blitt ilagt en forsinkelsesavgift, som ble beregnet på grunnlag av den samlede formuen og inntekten av ligningen. Forsinkelsesavgiften ble beregnet fra innleveringsfristen for selvangivelsen, og den fungerte ikke som et varsel slik tvangsmulkten gjør. Denne avgiften skulle ikke settes lavere enn 200 kroner, og maksimalt 10 000 kroner ved forsinkelse under én måned. Var forsinkelsen over én måned, var det maksimale beløpet 15 000 kroner.

Ved manglende levering av tredjepartsopplysninger og aksjonærregisteroppgave er tvangsmulkten normalt ett rettsgebyr per dag, maksimalt 50 rettsgebyr. Etter a-opplysningsloven skal tvangsmulkt normalt utgjøre 1/10 rettsgebyr per dag per inntektsmottaker det ikke er gitt pliktige opplysninger om, mens samlet tvangsmulkt er 1 000 ganger rettsgebyret. Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den opplysningspliktige, og skattemyndighetene kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.

Skatteetatens erfaringer hittil tyder på at tvangsmulktordningen virker etter sin hensikt. Blant annet er antallet ikke-leverte aksjonærregisteroppgaver redusert betydelig fra i fjor til i år. Skattedirektoratet opplyser å ha ilagt tvangsmulkt med følgende antall og beløp så langt i 2017, men disse kan endre seg blant annet som følge av klager og anmodninger om ettergivelse:

Manglende levering av skattemelding for merverdiavgift
Antall krav                 13 936
Samlet beløp 125 976 412 kroner

Manglende levering av aksjonærregisteroppgave
Antall krav                 6 277
Samlet beløp 154 212 441 kroner

Manglende levering av grunnlagsdata
Antall krav                 167
Samlet beløp 4 049 140 kroner

Manglende opplysninger etter a-opplysningsloven
Antall krav                 10 759
Samlet beløp 114 298 183 kroner

 

Med hilsen

Siv Jensen