Svar på spørsmål nr. 1242 fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete om ESAs vedtak

Jeg viser til brev 7. juni 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete:

«Korleis har regjeringa, til dømes gjennom felleserklæringar med EU, nasjonale erklæringar, konklusjonar i EØS-rådet eller avklaringar gjennom brevveksling med EU, sikra at ESA står fritt til å gjere eigne, sjølvstendige vedtak som kan stride mot tilrådingane frå EU sitt finanstilsyn?

Grunngjeving:

Grunnlova § 115, første ledd, er som følgjande: «For å sikre internasjonal fred og tryggleik eller fremje internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels fleirtal gje samtykke til at ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta eller sluttar seg til, på eit sakleg avgrensa område får råderett som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova, men likevel ikkje rett til å endre denne grunnlova. Når Stortinget skal gje sitt samtykke, skal minst to tredjedelar av medlemmene vere til stades, som ved behandling av grunnlovsframlegg.»

Svar:

Rollen til EFTAs overvåkingsorgan som finanstilsynsmyndighet vil være rettslig regulert gjennom EØS-komitebeslutningene for innlemming av de relevante rettsaktene i EØS-avtalen, og ny artikkel 25a i og protokoll 8 til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA).

Det er fremlagt utkast til slike EØS-komitebeslutninger og ny artikkel 25a i og protokoll 8 til ODA i henholdsvis i Prop. 100 S (2015-2016) og Prop 101 S (2015-2016).

Jeg viser til omtalen i Prop. 100 S (2015-2016) kapittel 9, der det redegjøres for innholdet i utkastene til EØS-komitébeslutninger :

«EFTAs overvåkingsorgan skal, når det treffer bindende vedtak, basere vedtaket på et utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten. Et slikt utkast er av ikke-bindende karakter, og utgjør ikke i seg selv noen utøvelse av myndighet overfor private aktører i EØS/EFTA-statene. Utkastet fra EUs tilsynsmyndigheter er heller ikke rettslig bindende for EFTAs overvåkingsorgan. 

Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen at EFTAs overvåkingsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak. Det foreligger imidlertid ingen formell rettslig forpliktelse for EFTAs overvåkingsorgan til å fatte et slikt vedtak. Det må derfor kunne legges til grunn at EFTAs overvåkingsorgan i prinsippet står rettslig fritt til å ikke fatte et vedtak».

Som det fremgår vil EFTAs overvåkingsorgan ikke ha rettslig eller på annen måte formell plikt til å fatte et vedtak, eller fatte vedtak med et bestemt innhold, på bakgrunn av utkastet. Dette innebærer at EFTAs overvåkingsorgan formelt sett både kan la være å fatte vedtak, og fatte et vedtak med et annet innhold.

Det er presisert i utkast til ny protokoll 8 til ODA artikkel 6 at det er EFTA-domstolen som skal overprøve vedtak som EFTAs overvåkingsorgans fatter i sin rolle som finanstilsynsmyndighet, se omtale i Prop 101 S (2015-2016) s. 4. En slik overprøving forutsetter at vedtaket i sin helhet er fattet av EFTAs overvåkingsorgan, og ikke av EUs finanstilsynsmyndigheter. Det er EU-domstolen som overprøver vedtak fattet av EUs finanstilsynsmyndigheter. 

Det følger videre av utkast til ODA ny protokoll 8 artikkel 4 at EFTAs overvåkingsorgan, før det fatter et vedtak som faller inn under virkeområdet til protokollen, og innen en fastsatt frist, skal invitere nasjonale tilsynsmyndigheter fra EFTA-statene til å bistå med teknisk ekspertise. Jeg viser til omtalen av denne bestemmelsen i Prop. 101 S (2015-2016) på side 4:

«Bestemmelsen sikrer med dette at nasjonale tilsynsmyndigheter i EFTA-statene gis anledning til å gi faglige innspill i forkant av at EFTAs overvåkingsorgan fatter et bindende vedtak. Dette vil blant annet kunne gjelde særlige forhold som gjør seg gjeldende i EFTA-statene og som kanskje ikke er fullt ut reflektert i utkastet som er utarbeidet av den relevante EU-tilsynsmyndigheten. Retten til å gi slike faglige innspill, kommer i tillegg til og supplerer den retten til deltakelse, uten stemmerett, som representanter fra de nasjonale tilsynsmyndighetene i EFTA-statene har i arbeidet til de tre EU-tilsynsmyndighetene».

Det er foreslått en særlig administrativ prosedyre (tvisteløsningsmekanisme), i tillegg til den regulære tvisteløsningsmekanismen i EØS-avtalen artikkel 111, for det tilfellet det oppstår uenighet mellom EFTAs overvåkingsorgan og de tre EU-tilsynsmyndighetene om fortolkningen av regelverket, se omtale i Prop. 100 S (2015-2016) side 24:

«Dersom det oppstår uenighet mellom de tre EU-tilsynsmyndighetene og EFTAs overvåkingsorgan med hensyn til håndheving av EU-tilsynsforordningenes bestemmelser, skal vedkommende EU-tilsynsmyndighets formann og EFTAs overvåkingsorgans kollegium uten unødig opphold komme sammen på et møte for å komme frem til enighet. Dersom de ikke kommer frem til enighet, kan vedkommende EU-tilsynsmyndighets formann eller EFTAs overvåkingsorgans kollegium anmode avtalepartene i EØS-avtalen om å bringe saken inn for EØS-komiteen, som skal behandle den i samsvar med artikkel 111 i EØS-avtalen. Det er presisert at den særskilte tvisteløsningsmekanismen ikke er til hinder for at EU eller en EØS/EFTA-stat til enhver tid, og uavhengig av om det foreligger en anmodning fra henholdsvis EFTAs overvåkingsorgan eller den relevante EU-tilsynsmyndighet, kan bringe en tvist inn for EØS-komiteen i samsvar med artikkel 5 eller 111 i EØS-avtalen.

Bakgrunnen for den særskilte tvisteløsningsmekanismen er at det anses hensiktsmessig at eventuelle uenigheter om fortolkningen eller håndhevingen av EU-tilsynsforordningene mellom EFTAs overvåkingsorgan og den relevante EU-tilsynsmyndighet søkes løst gjennom dialog mellom de aktuelle vedtaksorganene – før man eventuelt går til det skritt å bringe tvisten inn for EØS-komiteen til behandling».

I fortalen til utkast til EØS-komitebeslutningene står det at beslutningene gjennomfører overenskomsten som er gjenspeilet i konklusjoner 14. oktober 2014 mellom EUs og EØS/EFTA-statenes finans- og økonomiministere, og at EØS-komitebeslutningene derfor bør tolkes i tråd med prinsippene i disse konklusjonene. Konklusjonene følger som vedlegg til Prop. 100 S (2015-2016).

Med hilsen 

Siv Jensen