Svar på spørsmål nr. 1431 fra stortingsrepresentant Heidi Greni

Ny kontorstruktur i Skatteetaten

Jeg viser til brev av 9. august 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Heidi Greni til skriftlig svar:

Spørsmål:
Skatteetaten har fremmet forslag til ny kontorstruktur til Finansdepartementet. Etaten foreslår å flytte skattekontoret på Røros til Tynset, noe som betyr at Røros mister seks viktige kompetansearbeidsplasser. Finansministeren har tidligere i brev til ordføreren i Røros framhevet at Røros er et sted det bør satses på, og som er godt egnet for skatteoppkreverfunksjonen. Vil statsråden følge opp sine tidligere signaler gjennom å sørge for at Skatteetatens kontor på Røros opprettholdes?

Begrunnelse:
Skatteetaten foreslår en omfattende sentralisering gjennom å halvere antallet kontorer fra dagens 107 til 53.  I forslaget inngår en nedlegging av kontoret på Røros og etablering av ett kontor for Fjellregionen på Tynset. Seks statlige arbeidsplasser går tapt på Røros. I brevutveksling med ordføreren i Røros kommune fra 2015 sier finansministeren at regjeringen er opptatt av å opprettholde en god regional fordeling av arbeidsplasser. Hun vurderer Røros som et sted det bør satses på og som er godt egnet for lokalisering av skatteoppkrevingsfunksjonen. Finansministerens forslag om statliggjøring av skatteoppkrevingen ble stoppet av Stortinget. Det mener jeg var en helt riktig beslutning som hindret at viktig kompetanse i kommunene gikk tapt og som ville ha ført til en omfattende sentralisering. Det er imidlertid svært overraskende at Skatteetaten rett etter Stortingets vedtak fremmer forslag om en omfattende strukturendring gjennom halvering av antallet lokale kontorer i etaten. Det er dette sentraliseringsforslaget som nå setter Skatteetatens kontor på Røros i faresonen for nedlegging.

Svar:
I Prop. 1 S (2015-2016) for Finansdepartementet og Prop. 1 LS (2015-2016) la Regjeringen fram et forslag om å overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten. I de vurderingene som da ble gjort var Røros ett av stedene der det var grunnlag for å ha et skattekontor, da med 14 ansatte, forutsatt en sammenslåing med de kommunale skatteoppkreverne. Forslaget ville både på Røros og flere andre steder sikret større og mer robuste skattekontorer. Stortinget sluttet seg som kjent ikke til Regjeringens forslag.

Skattedirektoratet fikk allerede sommeren 2014, som en del av arbeidet med å forbedre skatte- og avgiftsforvaltningen, i oppdrag å gjennomgå etatens kontorstruktur, jf. omtale i Prop. 1 S (2014-2015) for Finansdepartementet. Når spørsmålet om overføring av skatteoppkrevingen var avklart, var det naturlig og helt i tråd med finanskomiteens merknader, jf. Innst. 355 L (2014 – 2015), at arbeidet med Skatteetatens kontorstruktur ble tatt opp igjen.

Skatteetaten har i dette arbeidet naturlig nok vært nødt til å legge etatens gjeldende organisering til grunn for arbeidet med ny kontorstruktur. Hvor det finnes gode skatteoppkrevermiljøer er med andre ord ikke lenger en del av vurderingen. Etatens vurdering er at det ikke er behov for mer enn ett skattekontor i Fjellregionen, med sine 23 000 innbyggere.

Vesentlig økt bruk av elektroniske løsninger og opprettelsen av telefontjenesten Skatteopplysningen og har medført en betydelig endring i Skatteetatens samhandling med skattyterne de senere år. Dette har redusert behovet for personlig oppmøte ved skattekontorene, hvor antallet henvendelser nesten er halvert bare de siste fire årene. Disse utviklingstrekkene, sammen med endringene i Skatteetatens oppgaveportefølje og behovet for effektivisering i offentlig sektor, tilsier at kontorstrukturen i Skatteetaten må gjennomgås. Færre og større kontorenheter gir mer effektiv ressursbruk, bedre muligheter for spesialisering, sterkere fagmiljø, mer ensartet behandling av saker og forutsigbarhet i tjenestetilbudet. Den eneste tjenesten Skatteetaten utfører som krever personlig oppmøte er id-kontroll ved tildeling av d-nummer. I Skatteetatens forslag vil denne tjenesten tilbys på akkurat like mange lokasjoner (42) som i dag.

Skattedirektoratets rapport med forslag til ny kontorstruktur er nå til behandling i Finansdepartementet. Det er derfor for tidlig for meg å si noe konkret om hvordan Skatteetatens kontorstruktur vil se ut. Jeg kan imidlertid forsikre stortingsrepresentanten Greni om at jeg vil sette meg godt inn i forslaget og eventuelt gjøre de tilpasninger jeg mener er nødvendig for at vi skal ha en best mulig skatte- og avgiftsforvaltning i fremtiden. Regjeringen vil også vurdere den regionale fordelingen av arbeidsplassene.

For at Skatteetaten skal kunne ivareta sine oppgaver på en god måte, herunder ivareta næringslivets behov og møte utfordringer knyttet til blant annet svart økonomi, arbeidslivskriminalitet og en stadig mer globalisert økonomi, må etaten ha tilstrekkelig store fagmiljøer og kunne rekruttere personer med høy kompetanse. Dette har betydning for hvilke steder etaten bør være lokalisert. Jeg har merket meg at Skattedirektoratet i sin rapport påpeker at større kontor også vil gi etaten langt større frihet til å omfordele oppgaver internt i etaten, og bedre muligheter til å flytte flere oppgaver ut av Oslo.

Med hilsen

Siv Jensen