Svar på spørsmål nr. 1581 fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken

Jeg viser til brev 21. september 2017 fra Stortingets president med skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken.

«Hva har finansministeren gjort for å veilede bedriftene om kontantgrensen på 40 000 kroner som ble innført 1. juli i år?»

Begrunnelse:

«Fra 1. juli 2017 ble det forbudt for forhandlere av gjenstander å ta imot kontantbeløp på over 40 000 kroner. Forbudet gjelder ikke bare enkeltstående kjøp av enkeltgjenstander, men også "der oppgjøret gjennomføres i flere operasjoner". Departementet skrev i proposisjonen til lovendringen at dette blant annet sikter til " tilfeller som fremstår som forsøk på å omgå beløpsgrensen". 

For bedriftene som skal etterleve det nye forbudet, er det åpenbart viktig å få vite i hvilke tilfeller de må nekte å ta imot kontanter. Da finanskomiteen behandlet saken, skrev flertallet derfor at det kunne være formålstjenlig om Skattedirektoratet kunne utarbeide en veileder for bedriftene.» 

Svar:

Innføring av en beløpsgrense for kontantvederlag ble vurdert av Hvitvaskingslovutvalget i NOU 2015: 12 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Utvalget besto av blant andre medlemmer fra hovedorganisasjonene Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Virke, som representanter for varehandelen. 

Utvalgets utredning ble fulgt opp av regjeringen i Prop. 76 L (2016-2017), der det ble foreslått å innføre en beløpsgrense for kontantvederlag som forhandlere av gjenstander har adgang til å motta. I proposisjonen ble blant annet følgende uttalt i merknadene til ny § 4 a i hvitvaskingsloven: 

«Bestemmelsen gjelder uavhengig av om betalingen skjer i én eller flere operasjoner. Formålet er å unngå omgåelser av beløpsgrensen, for eksempel ved at betalingen for én transaksjon deles opp i flere operasjoner. En slik oppdeling vil rammes av beløpsgrensen for kontantvederlag.» 

I tillegg uttalte departementet følgende: 

«Departementet antar at det er nødvendig at beløpsgrensen for kontantvederlag gjelder uavhengig av om en betaling skjer på én gang eller i flere operasjoner som hver for seg er lavere enn beløpsgrensen. Departementet viser til fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 2 nr. 1 punkt 3 bokstav e om når forhandlere av gjenstander er underlagt direktivet. Departementet bemerker at dette eksempelvis er aktuelt ved avbetalingskjøp, samt i tilfeller som fremstår som forsøk på å omgå beløpsgrensen.» 

Departementet orienterte Skattedirektoratet i brev 27. juni 2017 om at lovendringen trådte i kraft 1. juli 2017 og viste samtidig til at Skatteetaten skal føre kontroll med at beløpsgrensen blir overholdt. Videre ga departementet uttrykk for at Skatteetaten i tilknytning til denne kontrolloppgaven også må vurdere nødvendig veiledning til kontrollobjektene om avgrensningen av beløpsgrensen. 

Skattedirektoratet arbeider med veiledning om hvordan beløpsgrensen skal praktiseres utenfor de tilfellene som er nevnt i proposisjonen. I arbeidet ser direktoratet på hvordan andre land har tolket tilsvarende bestemmelser og er i dialog med Enheten for finansiell etterretning ved Økokrim, som tidligere håndterte rapporteringer fra forhandlere av dyre gjenstander etter hvitvaskingsregelverket. Målet er at informasjonen ut til næringslivet skal være tydelig, enhetlig og ha god kvalitet.

Med hilsen 

Siv Jensen