Svar på spørsmål nr. 438 fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen

Omorganisering av Skatteetatens kontorstruktur

Jeg viser til brev av 20. desember 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen:

«Vil finansministeren følge opp Finanskomiteens flertallsinnstilling, og som jeg legger til grunn blir Stortingets vedtak, om at ved omorganiseringen av Skatteetatens kontorstruktur, skal reell reiseavstand tillegges vekt, og er finansministeren enig med stortingsrepresentant Margunn Ebbessen i at hvis ikke ordførerne reiser til Oslo for å argumentere for sitt skattekontor, kan de ikke forvente å bli hørt?

Begrunnelse:
Finansdepartementet har i brev av 4.10.16 gitt Skattedirektoratet fullmakt til å gjennomføre direktoratets forslag til ny kontorstruktur, men der fire navngitte kontor videreføres. Skattekontoret i Brønnøysund er et av kontorene som foreslås nedlagt. Sør-Helgeland regionråd og Brønnøys ordfører har argumentert for hvorfor det er et dårlig forslag å legge ned dette kontoret. Lange reiseavstander er ett av argumentene, der det vises til at mellom Brønnøysund og Sandnessjøen er en reiseavstand på 6 timer tur/retur. I Innst.149 S ( 2016–2017) fra Finanskomiteen om Representantforslag om den planlagte sentraliseringen av Skatteetatens kontorstruktur, er det flertall for at Skatteetaten må ta hensyn til reelle reiseavstander når  kontorstrukturen skal fastlegges. Det taler for at skattekontoret i Brønnøysund må opprettholdes. Imidlertid kunne vi lese i Brønnøysund Avis at stortingsrepresentant Margunn Ebbesen si at det har vært en rekke delegasjoner fra flere kommuner i Norge i denne saken, men har ikke registrert noen fra Brønnøysund. Konklusjonen hennes er at politisk ledelse i kommunen burde tatt ansvar. Med andre ord at hvis man ikke reiser til Oslo kan man ikke forvente å bli hørt.»

Svar:
Finansdepartementet ga 4. oktober 2016 Skattedirektoratet fullmakt til å gjennomføre direktoratets forslag til ny kontorstruktur, men med en føring om at også kontorenhetene på Gjøvik, Otta, Askim og Sandefjord skal videreføres. Fullmakten innebærer at den nye kontorstrukturen vil bestå av totalt 57 kontorenheter. Stortinget ble i Prop. 1 S (2016–2017) for Finansdepartementet orientert om fullmakten. Det ble gjort på samme måte da regjeringen Stoltenberg II i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 ga Skattedirektoratet fullmakt til å legge ned 121 kontorenheter i Skatteetaten.

I utredningene som ligger til grunn for den nye kontorstrukturen, er tjenestetilbud og tilgjengelighet for viktige brukergrupper ett av kriteriene som er vurdert. Disse vurderingene omfatter blant annet reiseavstander og nærhet til publikum. Ved lokaliseringen av kontorene er det i stor grad tatt hensyn til hvilke områder som har høy næringsaktivitet og framskrivninger for befolkningsutvikling i landets kommuner. Den nye kontorstrukturen tar imidlertid også hensyn til at det er forskjeller mellom landsdelene når det gjelder geografiske avstander og transporttilbud. I skatteregion Nord, hvor det er store geografiske avstander, videreføres for eksempel 14 skattekontor, noe som er et større antall enn det innbyggertall og næringsaktiviteten i denne regionen isolert sett skulle tilsi. I landsdeler med store geografiske avstander vil Skatteetaten dessuten iverksette alternative tiltak for å være tilgjengelig for viktige brukergrupper.      

Identitetskontroll er den eneste lovpålagte tjenesten med pliktig oppmøte. For å opprettholde god tilgjengelighet for denne tjenesten, videreføres Skatteetatens ID-kontroll på samme nivå som i dag, dvs. ved 42 kontorsteder. Som følge av den nye kontorstrukturen vil ID-kontrollen ved fem lokasjoner bli flyttet til nærmeste kontor, slik at konsekvensene for publikum blir minst mulig. Flyttingen kan bety noe lengre reisevei for noen, mens andre vil få kortere.

I den nye kontorstrukturen vil ID-kontrollen som i dag utføres i Brønnøysund, bli flyttet til Sandnessjøen. Representanten viser til at reelle reiseavstander taler for at kontoret i Brønnøysund bør opprettholdes. Jeg vil her vise til at det ved lokalisering av ID-kontrollen i den nye kontorstrukturen er det lagt vekt på nærhet til områder med et visst tilfang av utenlandske arbeidstakere. ID-kontroll krever høy kompetanse og kontrollen bør utføres på steder med et visst volum av kontroller daglig. Skatteetatens statistikk for 2015 viser at kontoret i Brønnøysund i snitt utførte kun 1,1 identitetskontroll per virkedag. Selv om flytting av ID-kontrollen til Sandnessjøen medfører lengre reisevei for noen, er volumet kontroller som utføres ved kontoret i Brønnøysund for lavt til at videreføring av dette kontoret kan forsvares. Jeg vil her påpeke at Skatteetaten, i tillegg til ID-kontrollen ved de faste kontorene, vil tilby ambulerende ID-kontroll i større grad enn i dag. Dette er et tiltak som vil kompensere for lange reiseavstander. Skatteetatens vurdering er at denne ordningen fungerer godt.

Som det framgår over, ivaretar den nye kontorstrukturen i Skatteetaten samlet sett også hensynet til reiseavstander. I Innst. 149 S (2016–2017) framgår det at finanskomiteens flertall mener at den nye kontorstrukturen i Skatteetaten er godt nok begrunnet og tilstrekkelig utredet. Flertallet i komiteen viser videre til at Stortinget i Prop. 1 S (2016–2017) har blitt orientert om Finansdepartementets fullmakt til å gjennomføre den nye kontorstrukturen. Skatteetatens nye kontorstruktur på 57 kontor vil bli gjennomført i tråd med fullmakten. Jeg vil her vise til omtale av fullmakten i Prop. 1 S (2016–2017) hvor det også framgår at fullmakten ikke er til hinder for at Skattedirektoratet senere kan foreslå tilpasninger i kontorstrukturen om dette vurderes som hensiktsmessig. Dersom erfaringene med den nye kontorstrukturen tilsier at reiseavstandene er et vesentlig problem, legger jeg til grunn at Skatteetaten vurderer behovet for ytterligere tiltak og justeringer.

Representanten spør også om jeg er enig i at ordførere som ikke reiser til Oslo for å argumentere for sitt skattekontor, ikke kan forvente å bli hørt. Svaret er nei. Fysisk oppmøte er på ingen måte en forutsetning for å fremme synspunkter og bli hørt. Finansdepartementet har mottatt flere skriftlige henvendelser fra kommuner og andre interessenter med synspunkter på Skatteetatens kontorstruktur. Disse innspillene har vært del av departementets vurderingsgrunnlag i arbeidet med fullmakten til Skattedirektoratet. Jeg vil likevel understreke at Skatteetaten i sin vurdering av hva som vil gi en god og slagkraftig oppgaveløsning for landet som helhet, har måttet veie en rekke hensyn mot hverandre.

Med hilsen

Siv Jensen