Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål nr. 808 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Om Folketrygdfondet og finansmarkeder

Jeg viser til brev 28. januar 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik:

«I mandatet til Folketrygdfondet ligger det at fondet skal bidra til velfungerende finansmarkeder. Vil finansministeren åpne opp for at Folketrygdfondet kan gjøre en strategisk investering i Oslo børs på f.eks. inntil 15 prosent slik at fondet kan ivareta sitt mandat?

Begrunnelse:
Utenlandske børskonglomerater har ved flere anledninger vist stor interesse for Oslo børs, og det har i lang tid heftet stor usikkerhet ved børsens fremtidige eierstruktur. Denne usikkerheten skaper utfordringer for børsens mulighet til strategisk og langsiktig planlegging til beste for de norske finansmarkedene. Et eventuelt oppkjøp vil ovenikjøpet skape enda mer usikkerhet og kan både på kort og lang sikt utgjøre en utfordring for stabiliteten og vitaliteten til de norske finansmarkedene. Som Oslo børs' største finansielle investor påvirkes Folketrygdfondet kan hende mer enn noen av dette, og normalt ville en slik investor hatt både muligheter og insentiv til å påvirke denne risikoen. Med en mellomstor eierandel i Oslo børs ville Folketrygdfondet hatt gode muligheter til å påvirke sin risiko oq ivareta sine interesser i samarbeid med andre strategiske eiere. Folketrygdfondets hender er imidlertid bundet av at Finansdepartementet har fastsatt at fondet kun kan investere i børsnoterte aksjer samtidig som departementet nekter Oslo børs å notere seg. Departementet har derved fratatt fondet muligheten til å påvirke en helt fundamental risiko for fondet. Folketrygdfondet forvalter fellesskapets midler, og det er i vår alles interesse at fondet får mulighet til å sørge for at det også i fremtiden kan dra nytte av velfungerende finansmarkeder i Norge for å oppnå høyest mulig avkastning på vår felles kapital. Likevel har altså Finansdepartementet innført bestemmelser som påfører disse midlene en tilleggsrisiko. Erfaringer fra utlandet indikerer endatil at investeringsuniverset til Folketrygdfondet kan reduseres betraktelig ved et eventuelt utsalg av Oslo børs da dette potensielt kan redusere antall noterte selskaper betraktelig. Andre børser som er kjøpt opp av slike konglomerater (såkalt filialbørser) har nemlig generelt opplevd en sterkreduksjon i antall noterte selskaper. En slik utvikling vil utfordre Folketrygdfondet på helt fundamentalt nivå, dets forvaltningsmodell, dets risiko og dets avkastning. I tillegg kommer altså den generelle usikkerheten et slikt utsalg vil innebære. Er det mulig for Finansdepartementet å forsvare at man her utsetter nesten 260 mrd. kroner av fellesskapets midler for en betydelig unødvendig og kunstig tilleggsrisiko? Det synes i dagens situasjon presserende å gjøre noe med disse meget uheldige bestemmelsene og jeg håper at statsråden allerede i sitt svar til meg vil varsle at bestemmelsene endres uten unødig opphold.»

Svar:
Formålet med Statens pensjonsfond, som består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN), er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter​ og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Folketrygdfondet forvalter SPN i tråd med et mandat fastsatt av Finansdepartementet, og som er forankret i Stortinget. I mandatet er det presisert at målet for Folketrygdfondets forvaltning av fondet er høyest mulig avkastning etter kostnader, innenfor rammene i mandatet. SPNs særtrekk, herunder lang tidshorisont, innebærer at det er i fondets finansielle interesse at en har velfungerende og effektive markedsplasser. Folketrygdfondet bør imidlertid ikke pålegges føringer om investeringer i markedsplasser for å nå andre politiske målsettinger.

Mandatet for SPN åpner for investeringer i unoterte selskaper i de tilfeller hvor selskapets styre har uttrykt en intensjon om å søke notering på regulert markedsplass. Det er ingen generell adgang til å investere fondsmidlene i unoterte selskaper. Jeg viser i den forbindelse til at Finansdepartementet i meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 (Meld. St. 23 (2015-2016)) vurderte om det bør åpnes for at deler av SPN skal kunne investeres i unotert eiendom og infrastruktur. Det ble her pekt på at investeringsstrategien for SPN ikke er basert på et mål om bredest mulig spredning av risiko og at eventuelle investeringer i disse markedene vil være små sammenlignet med andre forvaltere. Det gjør det usikkert om Folketrygdfondet har naturlige fortrinn eller vil kunne opparbeide seg fortrinn i disse markedene. Departementet la i meldingen ikke opp til å åpne for unoterte investeringer i unotert eiendom og infrastruktur. Stortinget sluttet seg til disse vurderingene, se Innst. 326 S (2015-2016). Jeg viser også til at Finansdepartementet i meldingen Statens pensjonsfond 2018 (Meld. St. 13 (2017-2018)) vurderte om Norges Bank burde gis en generell adgang til å investere Statens pensjonsfond utland (SPU) i unoterte selskaper. Det ble her ikke lagt opp til å åpne for slike investeringer i SPU på generelt grunnlag. Departementet pekte blant annet på at unoterte aksjeinvesteringer kan påvirke fondets omdømme og utfordre sentrale kjennetegn ved dagens forvaltningsmodell, som åpenhet, lave kostnader og vektlegging av systematisk risiko i noterte markeder. Stortingent sluttet seg til dette, se Innst. 370 S (2017-2018). Jeg anser disse vurderingene som relevante også for SPN.

Jeg vil for øvrig peke på at Oslo Børs har en viktig rolle i det norske finansielle systemet ved å sikre en god og effektiv kapitaltilgang til norske bedrifter og i næringer som betyr mye for norsk økonomi. Oslo Børs ASA er 100 pst. eid av Oslo Børs VPS Holding ANS, som også eier blant annet Verdipapirsentralen. Oslo Børs ASA har konsesjon til å drive børsvirksomhet og regulert marknadsplass.

I lov om verdipapirhandel § 12-7. Opptak til handel av finansielle instrumenter utstedt av et regulert marked, står det i første ledd:

«Et regulert marked kan ikke oppta til handel omsettelige verdipapirer utstedt av markedsoperatøren for det regulerte markedet, foretak i samme konsern som markedsoperatøren, eller finansielle instrumenter knyttet til slike, uten samtykke fra departementet.»

Oslo Børs VPS Holding ASA søkte 6. juni 2011 om tillatelse til å notere selskapets aksjer på Oslo Børs eller Oslo Axess. I søknaden til Finansdepartementet ble det blant annet fremhevet at mange av de regulerte markedene Oslo Børs konkurrerer og sammenligner seg med innenfor EØS-området, er notert på egen markedsplass.

I vurderingen av om samtykke til notering skulle gis tok departementet utgangspunkt i hensynet til å sikre Oslo Børs og Oslo Axess som uavhengige markedsplasser, og markedsaktørenes tillit til det norske verdipapirmarkedet og de institusjoner som har en helt sentral rolle i dette markedet.

Oslo Børs utøver en rekke kontroll- og tilsynsoppgaver overfor de foretakene som utsteder verdipapirer på markedsplassene, og er gitt offentligrettslig sanksjonskompetanse overfor utstedere som bryter pålagte noteringsforpliktelser. Denne tilsyns- og kontrollfunksjonen, samt muligheten til å sanksjonere overfor utstedere, ville etter departementets vurdering kunne komme i strid med de interesser Oslo Børs har som datterselskap av utsteder.

Hensynet til at markedsplassen opptrer uavhengig er etter departementets syn avgjørende for å sikre et velfungerende verdipapirmarkedet. Etter en samlet vurdering, der hensynet til å sikre uavhengige markedsplasser og markedsaktørenes tillit til leverandører av sentrale infrastrukturtjenester i verdipapirmarkedet ble veiet opp mot formålet med en notering, kom departementet 23. august 2012 til at søknaden avslås. Dette var i tråd med Finanstilsynets anbefaling.

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen