Svar på spørsmål nr. 847 fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand

Jeg viser til brev av 3. februar 2020 fra Stortingets president, vedlagt følger spørsmål fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand til skriftlig svar:

«Staten vil overta skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene. Skatteetaten får nå, under arbeidet med omlegging, innsikt i hvor stor publikumpågang og hvor mange henvendelse skatteoppkreveren har.

Hvordan ser statsråden på dette, som kommer til å bli en utfordring siden det ikke er avsatt ressurser til å betjene denne økt pågang og henvendelser til Skatteetaten når de skal overta funksjonen?»

Svar:
Overføringen av skatteoppkrevingen til Skatteetaten vil innebære en forbedring ved at skattyterne får én etat å forholde seg til. I dag må skattyterne på enkelte områder forholde seg til to ulike etater i samme sak. Det er heller ikke alltid gitt for skattyterne hvem som kan gi veiledning om det de lurer på. Skatteetaten har anslått at etaten årlig tar imot om lag 30 000 telefoner fra skattytere som må henvises videre til skatteoppkreverkontoret, mens skatteoppkreverne har beregnet et tilsvarende antall som de viser videre til Skatteetaten. Dette gjelder særlig i innkrevingssaker der skattyter i dagens system klager på fastsettingen, og hvor det er problematisk at skatteoppkrevernes og Skatteetatens kompetanse er delvis overlappende og uklar. Overføringen vil også gjøre det enklere å utvikle elektronisk kommunikasjon og selvbetjeningsløsninger for brukerne.

De skattyterne som på grunn av særlig vanskelig livssituasjon ikke er i stand til å oppfylle skatteforpliktelsene sine eller ivareta sine rettigheter, kan få hjelp av Skatteetaten til dette gjennom den såkalte «Skattehjelpen». I dag er det et problem for disse skattyterne at ansvaret er delt mellom Skatteetaten og skatteoppkreverne. Skatteetatens erfaring er at skattyterne som har kommet i store vansker med skatte- og avgiftsgjeld, ofte har drevet næring, og at problemet gjelder skjønnsfastsatte krav om både skatt og merverdiavgift. Organiseringen vil legge til rette for at Skatteetaten kan ta et helhetlig ansvar for disse sakene, noe som vil medvirke til at behandlingen av slike saker kan gå raskere. Dette er også omtalt nærmere i Prop. 1 LS (2019–2020), pkt. 14.3.4.

Det medfører ikke riktighet at det ikke er avsatt ressurser til å betjene henvendelser til Skatteetaten når de skal overta skatteoppkreverfunksjonen. I statsbudsjettet for 2020 er det avsatt 40 årsverk til veiledning, jf. Prop 1 LS (2019-2020). Skatteetaten arbeider for tiden med å kartlegge dagens veiledningsfunksjon for å avklare hvordan de skal optimalisere organiseringen av denne. Skatteetaten vurderer også en rekke tiltak for å dekke brukernes behov for veiledning, som for eksempel:

• Informasjon på internett
• Automatisert chat, som besvarer de vanligste henvendelsene
• God trafikkstyring av telefonhenvendelser og chat, så brukerne blir dirigert riktig
• Styring av skriftlige henvendelser gjennom skjema, så etaten får nødvendig informasjon til å dirigere henvendelsene til riktig saksbehandler

Det vil også bli vurdert om andre saksbehandlermiljøer i Skatteetaten skal bistå med veiledning i perioder hvor det er særlig stor pågang, for eksempel når skatteoppgjøret sendes ut.

Med hilsen
Jan Tore Sanner